– Konsekvensane av klimaendringane er ikkje noko som kjem til å koma i framtida, me ser dei allereie i dag. Men i framtida blir det enno villare, våtare og varmare vêr, seier Carlo Aall, etter å ha fotografert skisenteret i Jølster frå bussen.

Vestlandet tapar skikrigen: Lågtliggjande anlegg vil døy

Stigande temperaturar, færre snødagar og ei snøgrense som stadig klatrar høgare opp, trugar framtida for norske skianlegg. I 2050 vil det berre vera høgfjellsanlegg med kunstsnøproduksjon som har overlevd.

Publisert

– Skianlegg nær ein isbre vil ha best utsikter. Der det er isbre, er det kaldare og meir nedbør kjem difor som snø, sjølv om isbreane også krympar. Jo tydelegare du ser isbreen frå der du står som turistvert, jo meir robust er du for å kunne ha vinterturisme i framtida.

Carlo Aall frå Vestlandsforsking vender mobilskjermen mot Jølster skisenter utanfor bussvindauget. Rundt anlegget er det grønt så langt auga kan sjå. I midten lyser ei einsleg, kvit stripe av kunstsnø. Slik har det blitt oftare dei siste åra, fortel Aall.

Verre skal det også bli.

Verst i vest

I prosjektet Konsekvensar av klimaendringer for norske skianlegg har Aall og forskarkollegaer rekna seg fram til korleis snøtilhøva vil bli i 110 skianlegg over heile landet når me skriv 2030, 2060 og 2080. I Virkninger av klimaendringer på norsk naturbasert reiseliv har dei mellom anna også sett på korleis topptursegmentet blir påverka.

Over halvparten av alle anlegga ligg i det vi i dag reknar som naturleg snøsikre område. I 2050 vil berre ein tredel av dei same områda vera rekna som snøsikre.

I perioden 1981–2010 som forskarane tok utgangspunkt i, var Strandafjellet skisenter i Møre og Romsdal i snitt avhengige av å produsere 49 centimeter snø gjennom sesongen for å kunne halde ope i 100 dagar. Mot 2030-talet må dei auke kunstsnøproduksjonen med 101 prosent for å ha sesongar på 100 dagar. I 2050 blir auken på 174 prosent frå utgangspunktet.

Oppsummert er det indre, lågareliggjande alpinanlegg (under 400 meter) i fjordstrøk som vil få størst reduksjon i talet på snødagar, og aller verst er utsiktene for små, lågtliggjande anlegg på Vestlandet.

Fleire stader i vest vil knapt ha kvite vintrar i framtida.

Det same gjeld Lofoten, som i dag opplever ein boom av toppturistar. Somme høgareliggjande fjellstrok vil derimot kunne få meir snø fordi auka nedbør vil koma som snø i høgda der det framleis er kaldt nok. Men sjølv på toppane som ragar mellom 600–900 meter over havet er talet på snødagar venta å gå ned frå 75 dagar i dag til om lag 25 dagar om 35 år. Då vil det samstundes bli 30 dagar meir med regn gjennom året.

Grafane til venstre syner kunstsnøbehovet for at ulike skianlegg skal kunne halde ope i framtida. Dei raude flagga på kartet til høgre viser kva for skianlegg som ikkje vil vera drivverdige etter den såkalla 100-dagarsregelen i 2080.

100 dagar

I studien av skianlegga la forskarane ein såkalla 100-dagarsregel til grunn for å teste kor levedyktig anlegga vil vera framover. Regelen er ein standard som blir nytta av både sveitsiske skianlegg og sveitsiske bankar som låner ut pengar til anlegga.

Kort samanfatta seier regelen at eit skianlegg må kunne halde ope i hundre dagar kvar sesong i sju av ti år for å greie seg økonomisk, med eller utan produksjon av kunstsnø.

Ein kan maskere klimaendringane ei stund med kunstsnø, men han krev både kuldegrader og straum, som kan vera dyr. Ein del anlegg har ikkje har utstyr for snøproduksjon. Her frå Tryvann i Oslo.

Regelen blir ikkje nytta av korkje bankar eller anlegg i Noreg. Det meiner Aall dei burde.

– Vi stresstesta mellom anna anlegg i og rundt Vestland og såg på kor mykje dei må auke kunstsnøkapasiteten for å halde seg innanfor 100-dagarsregelen i framtida. Den generelle konklusjonen er at jo nærare i kysten og jo lågare og lengre unna isbre eit anlegg ligg, jo større er risikoen for at dei ikkje greier å halde seg innanfor regelen sjølv med omfattande kunstsnøproduksjon. Jølster, som eg nettopp køyrde forbi, er eit slikt døme.

Konklusjonen? Anlegga må produsere mykje kunstsnø i framtida. Og likevel er det truleg berre høgfjellsanlegg – som også får hjelp av kunstsnøproduksjon – som vil greie seg i 2050.

Laga med Labrador CMS