Tilbyr o-løp på Kvamskogen
Orienteringsgruppa til Samnanger Idrettslag har lagt ut turorienteringspostar på Kvamskogen. I Kvam ligg orienteringa nede for teljing.
Det opplyser Per Arne Aadland, leiar i o-gruppa i laget.
Turorientering er postar som heng ute heile sommarhalvåret. Ein kan oppsøkja så mange ein vil og når ein vil. Turorientering er ikkje eitt løp, men eit tur- og trimtilbod der du får prøvd deg på orientering, opplyser Aadland.
Om nokon har lyst til å prøva turorientering på skogen, kan ein anten kjøpa kart hjå Kvamskogen Landhandleri, ringja til Aadland eller lasta kartet ned frå nettet, fortel han til HF.
Turane er ikkje skilta, og ein nyttar kart og kompass for å finna postane. Nokre av turane er svært enkle, og ein kan gå med barnevogn. Desse turane fungerer som ein introduksjon til orientering, seier Aadland. Andre går lenger ut i terrenget, til dømes til Mødalen, Heiavatnet eller Steinskvanndalen.
– Kvemmingar velkomne
I 2017 skipa Samnanger Idrettslag til NM Ultralang orientering, og laga eit kart over Kvamskogen i samarbeid med Varegg Fleridrett. Kartet dekkjer eit område på 20 rutekilometer frå Eikedalen til Tokagjelet og frå Nedre Steinskvanndalen til Mødalen og under Såto – altså det meste av dei lågare delane av Kvamskogen.
I Samnanger er det sju–åtte o-løp kvart år, om våren og hausten. Idrettslaget har flest løp ved fjorden, og nokre på Kvamskogen, men held seg stort sett på Samnanger-sida. O-gruppa er relativt lita og held hjula i gang, men har ikkje prøvd å ekspandera.
– Interesserte kvemmingar er velkomne til løpa me har i Samnanger, seier Aadland.
På kvamskogenkarta er det lagt opp til fem ulike turar. SIL har òg «blanke» kart over heile Kvamskogen. Orienteringskarta, med målestokk 1:15.000, er mykje meir detaljerte enn dei vanlege turkarta med målestokk på 1:50.000.
Samningane har søkt om å få skipa til eit større løp på Kvamskogen i juli 2024. Då skal laget i samarbeid med Varegg arrangera fleirdagarsløpet Fjord-o,.
Deltakar i 60 år
Pensjonert lærar Olav Kreken har sprunge 700–800 orienteringskonkurransar i livet. Han byrja då han var 10–12 år gamal og har drive med idretten i nesten 60 år. Kreken sprang tidlegare for Fana idrettslag. Han har òg sprunge bedriftsorientering i bergensområdet, der det har vore 200–300 deltakarar. Mange er godt oppe i åra. Kreken har vore med på Veteran-VM to gonger. I kvar av femårsklassane – som til dømes for dei på 60–65 år – er gjerne 200–300 deltakarar med Nokre løparar var faktisk over 90 år, fortel han.
Kreken saknar lokalt selskap i Kvam. Seinast i 2020 freista o-gruppa å skipa til kurs i orientering for barn frå ni år og oppover.
– Me har prøvd, gjennom idrettslaget, å invitera til instruksjon i orientering. Men dei som melder seg på, driv gjerne med fotball og ymse andre idrettar i tillegg. Idrettar som før var sesongidrettar, har no vorte heilårsidrettar. Det har difor vore vanskeleg å få aktivitet, seier han.
O-gruppa i Øystese Idrettslag fekk i 2016 utarbeidd eit nærorienteringskart over Øystese sentrum. Kreken har brukt det for å få med både ungdomsskulen og barneskulen. Men å gå derifrå til å få folk til å byrja aktivt og reisa rundt på løp, har vist seg å vera vanskeleg.
Rekruttering er eit problem generelt i Noreg. Det er dei vaksne aldersklassane det er flest deltakarar i, konstaterer Kreken.
Treng nye kart
– Karta lagar seg ikkje sjølve. Nokon må teikna dei. Det er ein lenger prosess og krev at ein har litt peiling på det, seier Kreken.
Laget har kart over Sjusete, men det er laga på slutten av 80-talet, så det har skjedd ein del sidan, seier han.
Samnanger har ei god og aktiv gruppe, stadfestar Kreken. På Kvamskogen er det oppdaterte kart etter ei ny norm.
– Dei brukte eg då eg hadde kroppsøving med «yrkesskulen» og på gymnaset. Det er svært gode kart, seier Kreken.
Det krev eit visst kunnskapsnivå for å kunna arrangera o-løp. Kven som helst kan ikkje leggja opp ei løype.
Før var det aktive klubbar både i Vikøy og i Øystese. På det meste, rundt 1990, var det over 20 deltakarar på lagsmeisterskapane. På slutten av 80-talet arrangerte ØIL store løp for krinsen.
Det som er moro
Orientering er ein kombinasjonsidrett. Du må både springa og bruka hovudet. Det er òg ein familieidrett, seier Kreken.
– Kva er det som er moro med orientering?
– Du kombinerer det mentale – å finna fram – med å springa. Det er det som er fasinerande. Pluss at du kjem rundt til mange ulike stader. Eg har sprunge i sju–åtte ulike land. Det er veldig utfordrande og annleis terreng ulike stader. På Vestlandet kan du få oversikt ved å gå opp på ein topp og sjå deg rundt. Det er ikkje alltid sånn på Austlandet.
Den siste verdsmeisterskapen i Noreg vart skipa til i Østfold, fortel o-løparen. Der er det litt meir småkupert og vanskeleg å få oversikt viss du kjem ut av det.
Barna hans har òg vore med på mange o-løp, men ingen av dei er aktive no. I Jondal har Kreken ikkje registrert nokon aktivitet i det heile.
– Har falle saman
Gunnar Tufta var leiar i o-gruppa i Strandebarm Idrettslag ein periode. Det er ingen aktivitet i gruppa no. Tufta er pensjonist «for lengst», og meiner det må nye kostar til.
Trimgruppa og o-gruppa var samla i bygda. Det var òg samarbeid mellom o-gruppene i dei ulike idrettslaga – Øystese, Vikøy, Tørvikbygd, Strandebarm, Hatlestrand og Ølve – på 1980- og 1990-talet.
– Då hadde me terminliste, avslutningsfest og premieutdeling. Det var bra med aktivitet, men no har det falle saman, konstaterer Tufta.
– Det er litt synd. Me sat og såg på EM i orientering i går, der Noreg vann stafettgull. Me synest det var greitt når det stod på her hjå oss òg. Sporten har utvikla seg svært mykje, seier Tufta.
– Me dreiv og klipte med tenger på postane. No er det elektroniske brikker det går i. På store løp kan ein fylgja med på GPS og sjå kvar løparane er seg i skogen. Før i tida hadde ein lite kunnskap om kva som føregjekk mellom start og mål, seier han.
Krevst mange frivillige
I 2005 var det vestlandsmeisterskap i Strandebarm. Då vart det siste lokale kartet i Strandebarm oppdatert.
– Det er grådig mykje arbeid med slike ting, og det krevst mykje folk. Sidan har det vore eitt stort o-løp i bygda, seier Tufta.
– Det går opp og ned med slike idrettar. Då friidrettsbanen kom her, tok han over ein del av dei som var med på orientering. Før gjekk gjerne deltakarar på ski om vinteren og var med på orientering om sommaren. No er det vel for mange aktivitetar og for lite folk, seier pensjonisten.
O-gruppene ligg nede for teljing. Appane har overteke. Kvar og ein har si løype dei går, og sankar poeng, slår Tufta fast.