Systrer som satsar saman
Tvillingsystrene Aina og Erika Sørheim Almeland (14) er glade i fart og spaning. Saman med veslesyster Åsta er jentene dei einaste i Kvam som aktivt driv med alpint.
Nervar før start. Nedteljing til startsignal. Høg fart. Bratte heng. Krappe svingar. Portar som vert passerte. Snø som sprutar til alle kantar når jentene skrensar i målområdet.
Det går bokstavleg tala fort i svingane når Aina og Erika gjer det dei likar aller best – å driva med alpint. Sjølv om tvillingane er unge, har dei drive med sporten i mange år.
Då jentene var små, var dei ein del av Kvam alpin. Der var det ikkje så mange medlemar. Til slutt vart klubben lagd ned. Då vart dei heller ein del av alpingruppa til Samnanger Idrettslag. Sidan dei var ni år gamle, har dei jamleg reist til Eikedalen Skisenter for å trena saman med alpinistane i nabokommunen.
Stiftar nye venskap
Jentene storkosar seg i skibakken. Dei siste to åra har dei unge alpinistane ikkje berre reist til Eikedalen, men også til Voss for å vera med på treningar. I Bavallen øver dei saman med Voss Alpin.
Aina og Erika ynskjer å verta best mogleg og trenar ofte. Tysdagar, torsdagar, fredagar og i helgar køyrer dei ned dei bratte bakkane på ski gong etter gong. Øktene varar kring to timar i vekedagar. I helgane trenar dei i tre–fire timar.
Det går mykje tid med til å reisa og øva, men det er berre moro, seier jentene. Dei synest ikkje det gjer noko at dei må ut av kommunen for å trena.
– Det går veldig fint. Det er moro å møta andre som driv med det same som oss, og som er på vår alder, seier Erika.
– Me sit ofte med andre og pratar i heisen eller i varmestova, legg Aina til.
Over 100 kilometer i timen
I alpint kan ein driva med ulike øvingar. Jentene held på med både slalåm, storslalåm og super-G. Medan Erika likar best storslalåm, har Aina fått auga opp for super-G. I super-G er det litt færre svingar enn i storslalåm, og det er viktig å få størst mogleg fart, fortel Aina.
Noko av det tvillingane likar aller best, er å delta på fartssamlingar og landstreff. Då møter dei alpinistar frå heile landet som er på same alder som dei sjølve. Jentene får moglegheit til å testa krefter og sjå korleis dei klarar seg i sporten samanlikna med jamaldringar.
Når Aina og Erika står på ski, kan det gå ekstremt fort. Ein gong vart farten målt til 120 kilometer i timen på ei fartstrening, fortel Aina.
– Før syntest eg det var skummelt med fartssamlingar og store hopp. No går det betre, seier Aina.
Dagar med dårleg sikt og treg snø kan sporten vera tung og krevjande, fortel Erika.
– Men når du klarar det du prøver på, då er det moro! legg ho til.
Nokre gonger kan løypa ha bratte skråningar eller heng, og snøen kan vera hard som is. Likevel er systrene sjeldan redde når dei set utfor.
– Me er litt nervøse før eit renn, men etter at me har passert dei fyrste portane, går det over til berre å vera moro, seier Erika.
Tankar om toppidrett
Tvillingsystrene har fleire førebilete. Det største er amerikanske Mikaela Shiffrin. Ho har vunne to OL-gull og sju VM-gull. I tillegg har ho vunne verdscupen samanlagt fem gonger.
– Ho er dritgod!
Jentene seier at dei også er glade i dei norske alpinistane, og nemner mellom andre Ragnhild Mowinckel, Kajsa Vickhoff Lie og Aleksander Aamodt Kilde. Om dei nokon gong vert like gode som førebileta, er dei usikre på.
– Eg trur ikkje at eg kjem til å verta verdsmeister, men eg vil i alle fall halda på så lenge det er moro, seier Erika.
Dei unge alpinistane går i 8. klasse. Dei ser for seg at dei kjem til å halda fram med sporten når dei er ferdige på ungdomsskulen. Eit alternativ er å søkja på toppidrett på Voss gymnas, fortel dei.
– Me er jo litt kjende på Voss, både med folka og løypene, seier Aina.
Gode støttespelarar
Tvillingane er ofte i lag på fritida. I tillegg til å driva med alpint tek dei fiolintimar, og dei spelar tverrfløyte i korps. Når dei er så mykje saman, vert det av og til litt krangling, men det går som oftast fint, seier dei.
Når Aina og Erika deltek i konkurransar, vil dei helst slå kvarandre. Av og til er dei meir opptekne av kven som er best av dei to, enn kva plass dei kjem på, seier Aina.
Erika meiner det kan vera ein fordel at begge driv med det same. Det kan gje ekstra tryggleik, seier ho. Dessutan er dei gode støttespelarar som muntrar kvarandre opp og motiverer kvarandre.
– Me kan gjera kvarandre gode, legg Aina til.
Det å vera dei einaste som driv med alpint i Kvam, er ikkje eit problem for Aina og Erika.
– Men det hadde vore kjekt om fleire vart med, seier Erika.
– Ja, det er absolutt plass til fleire, seier Aina.
