Denne gjengen gledde seg til sesongens fyrste serierenn på Sjusete. Frå venstre: Jon Stuve, Marita Tombre Soldal, Martin Øystese Moe, Asbjørn Norheim og Sunniva Henriksen Vestbø.

Skiskyttarane sin tur: — Eg må læra å pusta mindre

Vekslande vêr og tekniske utfordringar stoppa ikkje dei unge og lovande på Sjusete måndag kveld.

Publisert Sist oppdatert

Regn, sludd og små periodar med opplett prega kvelden då Kvam Langrenn- og Skiskyttarklubb arrangerte sesongens fyrste serierenn for skiskyttarane. Utøvarane såg ikkje ut til å lata vêret påverka humøret. Før start fortalde den yngre garde at dei gledde seg til å koma i gang.

Ein etter ein vart dei sende ut i løypa av Odd Arne Botnen, som var rennleiar. Før dei ivrig la i veg, fekk dei ei påminning om at dei måtte hugsa på å gå strafferundar dersom dei bomma på standplass.

Sjå bilete frå rennet her:

Sunniva Henriksen Vestbø, Sigrid Norheim og Marita Tombre Soldal var dei fyrste som skulle ut i skisporet.
Rennleiar Odd Arne Botnen sender dei unge lovande ein etter ein ut i løypa.
Marita Tombre Soldal gir gass frå start.
Sigrid Norheim ventar på klarsignal.
Hans Rykkje i djup konsentrasjon på standplass.
Ein etter ein fall blinkane ned då Jon Stuve skaut. På den andre skytinga kunne han gå rett fordi strafferunden.
Jakob Aarekol Botnen heiv på seg stavane etter fullført skyting.
Mannskapet på standplass fylgde med på skytinga.
Hans Rykkje (t.v.), Eskil Høen Mo og Jakob Aarekol Botnen på standplass.
Andrea Sørheim Almeland gjer seg klar til skyting. I bakgrunnen er Hedda Høen Mo godt i gang med sin serie.
Nokre tek det litt meir med ro enn andre på standplass.
Påfyll etter løpet er viktig. Eirin Måkestad passar på at Martin Øystese Moe får det han treng.
Alle tidtakarbrikkene er på plass — eit sikkert teikn på at alle løparane har kome seg i mål.

Pust er viktig

Etter målgang var det ei blid og fornøgd Marita Tombra Soldal som snakka med HF sin utsending.

— Eg bomma fleire gonger, men det gjer ingenting, seier ho.

Resultatlista bekreftar at det vart tre bommar til saman på den unge skiskyttaren. Ho veit kva ho må gjera for å verta betre.

— Eg må læra å pusta mindre. Når eg pustar medan eg skyt, går berre våpenet opp og ned, fortel ho.

Også lagveninne Sunniva Henriksen Vestbø var i godt humør etter løpet. Skytinga var ho spesielt nøgd med.

— Eg bomma berre éin gong på fyrste skyting. På andre trefte eg alt! seier ho.

Medan fleire av lagvenene hennar gjorde seg godt kjende i strafferunden, kunne ho susa forbi han då ho forlét standplassen på siste skyting. Sunniva tykte at kvelden hadde vore kjempekjekk og at det heile hadde gjeve meirsmak.

Klabb og babb

Store mengder våt snø synte seg å by på utfordringar på standplass, noko som truleg fekk opp pulsen hjå ikkje berre utøvarane, men også dei frivillige på skytebana. Sjølv om løparane trefte blink, vart ikkje alle registrerte.

— Tung, våt snø hadde lagt seg på tauet. Det må ha ført til at ikkje me ikkje fekk drege blinkane heilt opp att, seier skytebanesjef Leif Mo.

Dermed gjekk truleg fleire av skiskyttarane nokre rundar meir enn dei skulle i strafferunden etter skytinga.

Etter at alle utøvarane var komne i mål, var det naudsynt med ein gjennomgang av skyteresultata. Enkelte av løparane enda såleis opp med både ekstra trim og frådrag i tid.

Laga med Labrador CMS