Kvam E-Sport utvidar tilbodet og maskinparken
E-sportsklubben har ambisjonar om å verta ein «hengeplass» for unge. I haustferien arrangerer han LAN i to heile dagar.
Frå før har klubben med base i Øystese trening i 2,5 timar tre dagar i veka. Snart, truleg etter haustferien, set han i gang eit nytt tilbod – Hangout – rett etter skuletid tysdag og onsdag. Då kan alle frå og med 6. klasse koma for å berre henga eller spela, alt etter kva dei ynskjer, heilt gratis. Slik vert det både eit nytt fritidstidstilbod og eit rekrutteringstiltak.
I tillegg planlegg klubben ein open dag komande laurdag. Fyrst vert det fritt fram for born og unge frå og med 6. klasse, seinare for vaksne, å koma innom lokala i Øystese.
– Då vil dei få informasjon om kva me driv med og spela om dei vil det, seier styreleiar Daniel Olsen.
Ikkje mange vaksne har vore innom treningane så langt, men styrelem Siriann Lillevik seier ho veit at det finst gaminginteresserte også i denne gruppa.
Som regel kjem mellom sju og ti på treningane, litt avhengig av kva dei skal spela. Spesielt Fortnite er populært, og tidvis har det vore ventetid for å få spela. Vona er å få fleire med og stabla på beina lag i både Fortnite, Counter-Strike og Valorant i Telialigaen – «eliteserien» i dataspel.
Satsar stort
Samstundes planlegg klubben si hittil største nettverkssamling – LAN – i Øystesehallen i haustferien. To døger med intens speling ventar dei som melder seg på samlinga 10.–12. oktober. Dei fleste tek med seg eige utstyr, men klubben har noko utstyr til utlån.
Klubben var i sommar med på å arrangera eit mykje kortare LAN i samarbeid med Ung fritid. Klubben reknar denne gongen med å få mange lokale deltakarar, men har i tillegg marknadsført seg i nabokommunane og vonar fleire derfrå vil vera med. Arbeidet med å skaffa vakter er godt i gang. Besteforeldre, tanter, foreldre og vener stiller opp. Dei treng truleg ikkje ottast mykje uro, for LAN går oftast fredeleg føre seg.
– Men dei må nok tola litt skriking når nokon døyr i spelet, seier Olsen.
– Og så skal me ha konkurransar. Då vert det oftast god stemning, seier Lillevik.
Kanskje duppar nokre av gjestene av litt i sovesalen òg, men Olsen reknar ikkje med stor trafikk der. Mange held det gåande i to døger utan søvn.
– Det går litt sport i det at ein ikkje skal sovna, seier Lillevik.
– Korleis held de dykk vakne?
– Med blålys på skjermen, seier styrelem Brigt Lillevik Botnen.
– Det er lurt å gå ut litt og ikkje vera inne heile tida. Og så er det nokre her i bygda som lever på energidrikk, seier Alexander Nitter, som er trufast gjest på treningane.
Krev vilje og glød
Botnen understrekar at for å verta ein god gamar, krevst god søvnrytme. Klubben legg vekt på mellom anna gode sovevanar, sunt kosthald og fysisk aktivitet. Kvar trening startar med 45 minutt med fysisk trening i aulaen på ungdomsskulen. Til dømes spelar deltakarane kanonball og innebandy.
Klubben har tre sertifiserte trenarar som ofte er til stades på treningane. Nitter seier at han lærer mykje av dei. Botnen fortel at spelarane skal få heimelekser i form av oppgåver som skal gjera dei betre.
– Så det er ikkje nok med lekser frå skulen, seier Nitter og ler.
Lillevik fortel at klubben allereie har fleire gode spelarar. Nokre av dei vert kontakta av lag frå andre stader som gjerne vil ha dei med.
Vert ein verkeleg god, kan ein laga levebrød av hobbyen, men Botnen understrekar at det krev dedikasjon og ikkje minst mykje trening.
– Me er ikkje der enno, men me skal koma dit, seier Nitter.
– Ein må bruka tid. Det er som med fotball: Spelar du éin gong i veka, er det ikkje så lett å verta god, påpeikar medgamar Sondre Fagerheim Lunestad.
Frå sinne til forståing
Siriann Lillevik har, som ho sjølv seier det, vore den mora som har stått i kjellaren og formeleg brølt av sinne over spelinga til sonen Brigt. Sistnemnde stikk ikkje under stol at aktiviteten framleis kan vera kime til konflikt i heimen, men seier det har vorte mykje betre.
Nøkkelen til aksept, fortel mora, var å forstå meir av kva gamarane eigentleg syslar med. For ein som ikkje veit betre, kan ein einsleg kar på guterommet verka både einsam og stussleg. Men i løpet av berre éin runde med Fortnite «møter» ein spelar 99 andre frå heile verda. Sanninga er truleg at sonen i løpet av ein ettermiddag var i kontakt med langt fleire enn det foreldra var, påpeikar Lillevik.
– Han var ikkje åleine. Han var kjempesosial. Dette kan vera litt vanskeleg å forstå for dei som ikkje er inne i den verda, seier Lillevik.
Ho påpeikar at ungdomane som slit, kan opna seg for gamingvenene – kanskje litt fordi dei er anonyme. Kanskje kan det medverka til betre psykisk helse.
Den personlege historia var noko av bakteppet for at ho fekk ideen om å etablera ein klubb for gamarane, ikkje minst av di Kvam mangla aktivitetstilbod for dei som ikkje passar inn i dei tradisjonelle sportsgreinene. Tanken vart realisert i fjor. Klubben er del av det nasjonale e-sportsforbundet.
– Kjem godt med
I dag har klubben ti spelestasjonar. Maskinparken vert om ikkje lenge kraftig utvida, for måndag mottok klubben 115.000 kroner i prosjektmidlar frå Sparebanken Vest. Det bør halda til minst fem nye maskiner, ettersom dei ifylgje Daniel Olsen kostar frå 21.000 kroner.
– Me set stor pris på pengane. Dei kjem godt med, seier han.
– No kan me kjøpa maskiner med godt samvit og betala straumrekninga med andre pengar, seier Lillevik.
Banksjef May Turid Tømmervik er glad for å kunna gje noko att til lokalsamfunnet, og understrekar at det er fritt fram for å søkja om stønad fortløpande.
– Mange spelar fotball og anna, men det er ikkje for alle. Det er kjekt at me har fått ein lokal klubb. Det er mykje positivt med speling – ein får lærdom, ein kommuniserer og snakkar engelsk, og lærer å samarbeida, seier Tømmervik.
Ho og kollega Caroline Jondahl fekk klubb-t-skjorter i retur for gigantsjekken.
– Ein god bytehandel, konstaterer Olsen.