Her er utgangspunktet for den nye heisen i Eikedalen, Toppheisen. Ein må ta Tvillingtrekkene og Fjellheisen for å koma til han.

— Kjekt med noko heilt nytt

Fredag 18. februar opna ein ny heis i Eikedalen Skisenter.

Publisert Sist oppdatert

Den nye heisen, som har fått namnet Toppheisen, erstattar Stolheisen og skal gje tilgang til dei same bakkane som Stolheisen kunne tilby.

Fredrik Tønjum som er dagleg leiar ved skisenteret, seier at bygginga av heisen kosta rundt ti millionar kroner.

– Ei god investering

— Det var kjekt med noko heilt nytt og annleis. Eg var heldig som hadde strålande sol og ikkje minst ein så å seia ukøyrd skibakke. Det å vera ein av dei fyrste i heisen gjorde opplevinga meir verdfull og kul. Den nye heisen er absolutt ei god investering av Eikedalen Skisenter, og dei har gjort ein god jobb i å lokalisera den. Eg synest kanskje at heisen kunne ha vore litt lengre, seier Sigrid Skårnes Håland, som var i bakken tysdag i førre veke.

Trekket vart bygt mykje på grunn av dårleg vindforhold, noko som gjorde det vanskeleg å halda Stolheisen i gang, samstundes som denne heisen var gamal og i dårleg stand.

— Anten måtte me rusta opp stolheisen eller byggja ein ny heis. Meininga var å få tilgang til fjellet som heiter Grøet. Ingen kom seg opp til Grøet i fjor når Stolheisen ikkje gjekk. Difor trongst ein ny heis, seier Tønjum.

Den nye heisen startar 670 meter over havet og endar 880 meter over havet, opplyser heimesida til skisenteret. Han er 600 meter lang.

Kan auka kapasiteten

Toppheisen er eit såkalla tallerkentrekk og har ein kapasitet på 722 personar i timen. Fredrik Tønjum fortel at skisenteret kan byta ut tallerkenseta med t-krokar om ein ynskjer større kapasitet i heisen.

På grunn av vind vil det vera mest gunstig med tallerkenseta slik den er no. Tønjum er sjølv veldig nøgd med den nye heisen, og seier at gjestene òg verkar å vera nøgde.

I 2018 hadde Eikedalen skisenter rundt 80.000 besøkjande.

Den nye heisen fører folk nesten like høgt til fjells som Stolheisen gjorde. Han er levert av Doppelmayr i Austerrike.

Artikkelforfattarane er elevar som tek mediefaget ved Framnes Kristne Vidaregåande Skule. Red.

Laga med Labrador CMS