Finale med brask og bram
Lapua Cup går stille og roleg føre seg på arenaen til kvart skyttarlag. Heilt til det seier pang i finalen.
Innmarsj med fargerike «diskolys» og høg musikk. Tett med tilskodarar bak skyttarane. Ustanseleg kommentering frå speakeren.
Og til sist: Dei avgjerande skota må fyrast av eitt og eitt av kvar enkelt skyttar. Då er all merksemd retta mot hen som held i geværet, og speakeren bablar utan nåde om kva resultatet bør verta om vedkomande skal ha nokon sjanse. Alt ligg altså godt til rette for å få det skyttarane gjerne kallar «skjelven».
Finalen i den årlege innandørscupen i skyting er med andre ord ikkje som finalar flest på skytebanen. Vanlegvis rår «total tystnad» og bibliotekstemning når avtrekkjaren skal trykkjast inn under «omgangen», faguttrykket for dei avgjerande ti skota. I Lapua Cup må skyttarane finna derimot seg i ei ikkje ubetydeleg mengd forstyrrande element.
Eller «brask og bram», som arrangørane formulerer det i cupreglane.
– Kjekt med endring
Ella Måkestad frå Hardanger var ei av dei som måtte finna seg i uroelementa. Ho måtte sjå seg slegen av ein tilreisande frå Etne i klasse eldre rekrutt.
– Kva synest du om opplegget?
– Det er veldig kjekt å få gjera noko anna og få litt endring. Det er litt meir nervar her, seier ho.
– Gjer det deg meir nervøs at speakeren snakkar medan de skyt?
– Litt meir nervøs. Og så vert det litt meir spanande. Det er det som er kjekt.
– Korleis fekk du kontroll på nervane i dag?
– Eg prøver å ta det med ro og tenkja på det eg skal gjera, seier Måkestad, som er på skytebanen minst ein gong i veka.
Ny rekord
Over hundre skyttarar var samla til «cupfinalen» og endåtil «superfinalar» i Vangdalsåsen laurdag. Det er med god margin ny rekord. Oppslutninga har ei naturleg årsak. I år kunne nemleg ikkje berre deltakarar frå skyttarlag tilslutta Hardanger og Voss skyttarsamlag delta. Også skyttarar frå samlaga Sunnhordland og Hordaland var inviterte.
Det gjorde ein heil del. Til saman deltok om lag 370 i dei seks kvalifiseringsrundane før sjølve finalen. Berre dei som hadde vore med på minst fire av dei, nærare bestemt 213, hadde sjanse til å få vera med i finalen. På grunn av avgrensa kapasitet var i praksis berre halvparten av dei kvalifiserte med laurdag. I nybyrjarklassen for unge, der nesten 60 deltok, vart det ikkje avvikla finale.
Dei seks innleiande rundane vart gjennomførte på arenaen til kvart enkelt skyttarlag frå slutten av oktober til midten av januar. Slik vonar arrangørane å oppnå noko av målet om å appellera også til dei som ikkje har for vane å farta land og strand rundt til ymse stemne.
Ti i ståande
Dei innleiande rundane bestod av eit ordinært utandørsprogram. Det gjorde også dei 25 fyrste skota i finalen, der dei beste skyttarane i kvar klasse fekk vera med. Dei avgjorde kva få skyttarar som gjekk vidare til ein superfinale med ti skot – fem skot i serie og fem enkle skot i den «høgaste» skytestillinga i kvar klasse. Dei yngste og ei eldste slapp dimed unna med å skyta liggjande, medan mange seniorar måtte tola ti krevjande skot i ståande stilling.
Skyttarane stilte med blanke ark i finalen, slik at det var mogeleg for kven som helst av dei å vinna. Dimed måtte til dømes Liv Sollesnes, som var soleklart best etter dei seks kvalifiseringsrundane, sjå seg slegen av broren Bjarne i klasse 3–5.
I superfinalen talde desimalane med, noko som er gjort mogeleg av dei elektroniske skivene, for å gjera risikoen for omskyting mindre.
Kunne ha bomma
Fleire lokale heltar vart klassevinnar. Til dømes vann Kristine Solheim Wikane frå Jondal klasse eldre junior suverent, og Jonas Bjørke frå Hardanger var endå meir suveren i juniorklassen. Så i særklasse best var han at han faktisk kunne ha kosta på seg ein bom på det avgjerande skotet.
I fleire klassar stakk tilreisande gjester av med sigeren. Cupgeneral og speaker Chris-André Bolstad Fauske forsikrar om at dei likevel vil få vera med i cupen også neste år. Han vonar at fleire store skyttarlag som ikkje var med i år på grunn av ymse andre arrangement, til dømes Åsane/Hordvik og Os, vil stilla på standplass neste år.
– Me håpar at ryktet går og at me vert endå fleire neste år, seier cupgeneral Fauske.
Namnet på cupen stammar frå sponsor og ammunisjonsprodusent Lapua, som saman med støttespelarane Sparebanken Vest, Mowi og Kvam Kraftverk gjorde tevlinga mogeleg.
Sjå fleire bilete frå finalen her: