– Eg sa «bra utsikt», men ikkje for å setja deg ut
Staking frå start til mål sikra Matias Oppedal sigeren i årets klassiskrenn, få meter før Kristoffer By Vollset. Timar seinare var rollene bytte.
158 små og store fann vegen til eit skisenter bada i sol laurdag. Nokre av dei var svært kortreiste, men resultatlistene røper at mange reiste mykje lenger for å vera med på Torefjellsrennet på Sjusete. Dessutan, fortel listene, dominerer den eldre garden sterkt i konkurranseklassane.
To av dei som måtte kryssa kommunegrenser for å delta, var Matias Oppedal og Kristoffer By Vollset. Dei tok turen frå Bergen. Duoen fekk god valuta for kilometrane og pengane, i og med at dei like godt valde å delta i den lengste varianten av både klassisk- og fristilrennet.
– Veldig fint. Du får ikkje noko betre enn dette, seier Vollset.
Oppedal fortel at han kosta på seg ein liten kommentar til konkurrenten på toppen av Kjosås-løypa, der løparane får god utsikt over Øystese og fjorden.
– Eg sa «bra utsikt». Det var ikkje for å setja deg ut, men ein spontan reaksjon på at «helsiken, her var det fint».
Her kan du sjå karane staka seg fram på utsiktspunktet ovanfor Kjosås (video: Mari Ulvund):
Delte broderleg
Oppedal og Vollset vann kvar si tevling. Fyrstnemnde trekte det lengste strået i det 26 kilometer lange rennet i klassisk stil, etter ein spanande spurtduell. I fristilrennet på 20 kilometer var Oppedal noko lenger bak, medan Vollset fekk ein ny spurtduell og slo to andre.
At det vart jamt, overraskar dei ikkje. I Fanarennet tidlegare i vinter skilde fem sekund dei, den gongen med enkeltstart og ikkje fellesstart som på Sjusete.
Vollset fortel at han som fylgje av arbeid satsar mindre på langrenn enn før, og at han i staden har vorte «supermosjonist». Han gjekk båe renna laurdag for å ha best mogeleg grunnlag for å delta i femmila i noregsmeisterskapen. Og komande laurdag deltek både han og Oppedal i Birkebeinerrennet.
Vollset, som er trønder og nyleg flytta til Bergen, debuterte i rennet. Oppedal har vore med fire gonger og vunne kvar gong.
– I år hadde eg definitivt tøffast konkurranse. Det har vore færre med i klassiskrennet enn i fristil, der det har vore tøffare kamp, seier Oppedal.
Han meiner han hadde hakket betre ski enn konkurrenten. Både han og Vollset gjekk utan skismurning og staka heile vegen. Oppedal har smurt dei tidlegare åra, men kunne droppa det på grunn av ei endring av løypetraseen som fjerna nokre av dei brattaste bakkane. Dessutan har Oppedal trena meir på staking og staka seg gjennom både Vasaloppet og Marcialonga tidlegare i år.
Nokre litt tøffe motbakkar var likevel att i løypa.
– Dei er bratte, men ikkje så lange, så me klarar å tvinga oss effektivt opp med god teknikk. I dei brattaste bakkane tok eg nokre fiskebeinstak, men det vart stort sett staking. Ein må trena mykje på staking for å vera sterk nok, seier Oppedal.
Her kan du sjå løparane gå ut frå start i rennet i klassisk stil (video: Mari Ulvund):
Klister eller fell?
Løypekøyrar Asgaut Valland var ute kring midnatt kvelden før og trakka løypene sirleg. Resultatet fekk mykje skryt. Sjølv om det var kaldt om natta, vart det ikkje altfor hardt, og sola bløytte opp snøen berre på nokre få, utsette stader.
Likevel tok ikkje alle sjansen på å smørja med klister, som er den vanlegaste løysinga på grovkorna snø. Kvemming Øyvind Soldal, som seier det var heilt nydeleg å gå, nytta ski med fellar. Slik vart han sikra god heng, men han glei til gjengjeld noko dårlegare. Heller ikkje på ski får ein i pose og sekk.
– Marerittet mitt er å mista alt klisteret på den fyrste runden og gå resten på blanke ski. Det orkar eg ikkje, seier Soldal.
Erlend Drivenes frå Kvam satsa på klister. Han konstaterer at han glei frå dei med fellar under skia. Han meiner elles at det ikkje var smurningen, men teknikken som førte han knapt 7 minutt bak Oppedal på resultatlista.
– Hadde eg hatt teknikk, hadde eg hange. Eg trenar nesten berre skøyting, så då forsvinn han litt, seier han.
Siren Vatshelle frå Fana gjekk klassiskrennet på klister i klassen for 51–60 år gamle kvinner. Også ho skal gå «Birken» til helga.
– Det var fantastisk. Veldig fint. Fin trasé og fine løyper, seier Vatshelle, som har vore med på rennet ei rekkje gonger før.
Mange frivillige
Vellæta sat laust og arrangementet gjekk knirkefritt. Sjølv om det var nokre fleire deltakarar i konkurranseklassane i år enn i fjor, skulle arrangørane også i år gjerne hatt litt fleire på startstreken, seier rennleiar Jan Tore Uglehus Tveit i Kvam LSK.
22 funksjonærar var i sving. Med 81 deltakarar i konkurranseklassen vart det knapt fire deltakarar per frivillig som ofra dagen for å skipa til det heile.
Nokre justeringar vart altså gjorde før årets tevling. Løypa gjekk ikkje til Alkleiv eller mot Nystøl. Slik slapp deltakarane nokre av dei verste motbakkane og utforkøyringane. Dessutan var ingen distansar lengre enn 26 kilometer, mot fjorårets fire mil.
Trim- og familierennet hadde svært fleksible rammer for å senka terskelen: Deltakarane kunne starta nett når dei ville og gå nett så langt dei ville i Kjosås-løypa. 77, mange av dei mindreårige, fullførte.
Klubben vil evaluera opplegget og vurdera eventuelle endringar til neste år. Sjølve arrangementet gjekk heilt knirkefritt, fortel Tveit. Han gler seg over at det framleis er enkelt å få folk til å stilla på dugnad. Det er avgjerande.
– Dei som ikkje kan, ordnar seg sjølve, seier han.
Sundag skipa Kvam LSK til Kvammasprinten.
Resultata frå Torefjellsrennet finn du her. Sjå fleire bilete frå den solrike dagen her: