Born og vaksne trødde til i Tørvikbygd
I helga vart Tørvikbygdløpet arrangert for 40. gong. I alt 111 deltakarar tok beina fatt og la bak seg kortare eller lengre distansar.
Det var yrande liv på skuleplassen i bygda då det årlege løpet fann stad sundag. Tradisjonen tru vart det arrangert løp både for barnehageborn, skuleborn, ungdomar og vaksne, i tillegg til trimklasse for dei som ynskte å delta i eit noko rolegare tempo.
Dei aller yngste med startnummer, til saman 18 gutar og jenter, heldt seg på fotballbana. Dei 19 borna som var hakket eldre, sprang ein noko lengre runde frå skulen, gjennom skogen til barnehagen og attende. I mål venta både saft og medalje.
Sjå bilete frå løpet her:
Gjorde sitt beste
2 av dei som deltok i det 1,2 kilometer lange barneløpet, var dei 10 år gamle tvillingane Mari og Håkon Måge Pettersen. Dei hadde teke turen frå Myrkdalen, og var på besøk til mormora, som er busett i Tørvikbygd. Det har vorte tradisjon for tvillingane å vera med på løpet i Kvam. Sundag stod dei på startstreken for 5. året på rad.
Dei smått rutinerte, unge løparane hadde planane klare før start.
– Eg skal ikkje gå for hardt ut og springa langt framme, men spara litt krefter til eg kjem til barnehagen. Når dei andre er slitne, skal eg gje på og ta dei att, seier Mari.
Medan Mari hadde planar om eit progressivt løp, hadde Håkon litt andre tankar om kva som var lurt å gjera. Han hadde planar om å opna relativt hardt.
– Eg skal gje gass frå benken der oppe og opp i skogen, og så skal eg berre halda det gåande, seier han.
I fjor vart tvillingane nummer 1 og 2 i mål – Håkon fyrst og Mari like etter. I år gjekk det nesten like godt. Også denne gongen var Håkon den fyrste i klassen som kryssa målstreken. Mari kom nokre plassar lenger ned på lista.
– No skal eg kosa meg med godteri på bussen heile vegen heim, seier Håkon.
Mari syntest ikkje det gjorde noko at ho hamna litt lågare på lista i år enn i fjor.
– Eg gjorde mitt beste, og då er det godt nok. Og så kosa eg meg veldig medan eg sprang!
Ein peikepinn på form
Etter at borna hadde vore i elden, var det ungdomane og dei vaksne i konkurranseklassane sin tur. Dei sprang dei lengste løypene på høvesvis 5 og 6 kilometer. Thea Magnussen var einaste deltakar i ungdomsklassen. Ho kom i mål på tida 28.47.
I konkurranseklassen for vaksne var det i alt 18 påmelde. Den snøggaste i herreklassen var Erlend Drivenes frå Tørvikbygd. Han vart klokka inn på tida 19.16, som ikkje er langt frå personleg rekord. Morten Kolltveit og Eirik Kvarv vart nummer 2 og 3 med tidene 21.10 og 22.34.
Sambuaren til Drivenes, Lene Hollund, var den fyrste kvinna som kom i mål, på tida 24.02. Bak henne kom Lillian Ege Berntsen med tida 27.36 og Torild Kveberg, som sprang på 28.14.
Det spreke paret som er busett i Tørvikbygd, var godt nøgde både med forholda og med gjennomføringa av løpet.
– Det er eit gøy løp å springa. Løypa er både kjekk og variert, seier Hollund.
Medan ho deltok for 3. gong, har Drivenes sprunge løpet kring 20 gonger. Noko av det han tykkjer er moro med Tørvikbygdløpet, er at han får testa seg sjølv, fortel han.
– Då får eg ein peikepinn på korleis forma er i år samanlikna med tidlegare år, seier Drivenes.
Korkje Hollund eller Drivenes hadde sett seg hårete mål. Dei fortel at det viktigaste for dei er å gjera så godt dei kan, og å springa så fort som mogleg med den dagsforma dei har.
Båe rosar arrangørane for jobben dei gjer med å stella i stand løpet.
– Det er moro at det vert arrangert lokale løp. Det er få att av dei, så det er kjekt at klubben held koken, seier Drivenes.
– Eit viktig løp
Lillian Ege Berentsen er styremedlem i Tørvikbygd Idrettslag. Ho fortel at arrangementet gjekk som planlagt, og at ho tykkjer det var eit veldig godt frammøte.
– Det brukar å vera mange som kjem kvart år, både lokale, men også tilreisande frå mellom anna Voss, Bergen, Os og andre stader i Kvam, seier ho.
Løpet i Tørvikbygd har vore tradisjon i fleire tiår, og er ifylgje Berentsen det viktigaste arrangementet klubben skipar til. Ho omtalar løpet som samlande og sosialt, og seier at det er mange som stiller opp denne dagen.
Berentsen hadde ikkje berre ansvar for å arrangera. Så snart dei yngste løparane hadde kome i mål, heiv ho seg rundt og deltok i konkurranseklassen, sjølv om ho hadde pådrege seg ei forkjøling.
– Det er eit viktig og kjekt løp, så det sit langt inne ikkje å delta, seier ho.