I karate legg ein stor vekt utøvarane si mentale innstilling, og ikkje berre fysisk dugleik. Det var ei merkeleg stille i rommet før graderinga sette i gang.

Berikande beltebyte

Gymsalen på Kvam ungdomsskule var fylt med berre føter, kvite drakter og belte i allslags fargar denne helga.

Publisert Sist oppdatert

Slik er det når Kvam Karateklubb har graderingshelg. Ferdigheiter skal målast og belte bytast ut.

Av 55 aktive medlemer var om lag 40 med på graderinga.

Både fredag ettermiddag og laurdag morgon var det fokus på trening. Laurdag klokka 12 starta alvoret for fullt. Familie og vener sat spente på heiabenken, men det var ein stille gjeng som såg på. Ei gradering krev nemleg djup konsentrasjon. Det minte styreleiar Monica Flatabø om då ho ynskte velkomen. Ho bad dei frammøtte heia inni seg, og slik vart det.

Tiril Rønnåbakk Froestad og Viljar Helgesen Smørdal var blant dei fyrste som utfordra seg.

Må øva meir

Graderinga gjekk veldig bra, fortel Rohnny Vik laurdag ettermiddag. Dagen, som starta med ei kjekk trening, enda med at alle deltakarane fekk nytt belte.

– Men nokon lyt kanskje øva ekstra mykje fram til neste gradering, fortel han.

Vik sit i styret i klubben, og er sjølv aktiv i kampsporten. Gradering skjer stort sett to gongar i året, men etter kvart som beltegraden stig, vert reglane strengare, fortel han.

Det har sonen hans, Mathias Vik, byrja å merka. 15-åringen graderte seg til det fyrste av ti svarte belte i november i fjor. For å kunne gradera seg til neste nivå, må han vera 16 år og ha hatt det fyrste beltet i to år.

Landslagshåp

HF prata med Mathias like før graderinga starta. Han var til stades mest for å trena og for å heia på bror sin, som også driv med karate, sa han.

Spenninga rundt gradering er Mathias Vik godt kjend med. Laurdag var han til stades for å sjå om broren klara hoppet til eit nytt belte.

Vik har vore med i seks år. No er målet å verta europameister, fortel han. Om lag sju timar i veka går med til trening. Dessutan får han lov til å trena med landslaget ei helg i månaden.

Spørsmålet frå landslaget kom før jul i fjor. «Yes!» tenkte han. Sidan har han trena med laget. Etter nyttår er det nytt landslagsopptak. Om draumen om landslag vert verkeleg, står att å sjå.

Laga med Labrador CMS