Ein blid gjeng med fargerike karatebelte kring livet var å finna etter graderinga i den såkalla aulaen ved Kvam ungdomsskule i helga.

Alle fekk nye belte

Om lag femti deltok då Kvam Karateklubb hadde gradering i helga. Både små og store var nøgde då dei tok imot diplom og belte etter å ha bestått prøven.

Publisert

– Graderingsdagane er som ei høgtid for klubben. Alle møter med sommarfuglar i magen, seier Monica Flatabø.

Ho er leiar i Kvam Karateklubb. Under graderinga skal ein hugsa pensum, i tillegg til å gjennomføra rørsler på ein spesiell måte. Publikum og dommar fylgjer med frå sidelinja. Alle bestod årets gradering, og Flatabø er imponert over utøvarane.

– Innsatsen var heilt rå! Gradering krev både konsentrasjon og mot frå kvar enkelt, fortel ho.

Alderen på deltakarane varierer mellom 7 og 50 år. Klubben har om lag 60 medlemer. Talet har stige jamt i åra etter korona. Treningsgruppene er delte inn etter beltegrad, uavhengig av alder og kjønn.

– Me har det kjekt saman og har berre positive opplevingar med tanke på aldersspennet, seier Flatabø.

– Karaten gjev struktur og krav på ein naturleg måte, seier Monica Flatabø.

Fleire fordelar

Ifølgje henne er respekt eit grunnelement i karatesporten. Sporten er også prega av andre «dojo-kun», eller treningsnormer. Ein skal til dømes dyrka uthald og vera trufast mot seg sjølv og livet.

– Karate gjev ikkje berre betre fysisk form, men trenar også dei mentale musklane. I tillegg får ein treningsglede og eit godt fellesskap, fortel Flatabø.

Bartholomäus Möller (t.v.), Tiril Rønnåbakk Froestad og Mona Yusuf Noor viser fram det dei har lært for senseien – eller dommaren.

Ambisjonsnivået til deltakarane varierer. Nokre trener med landslaget, medan andre er med berre for moro. Flatabø fortel at borna vert kjent med andre på tvers av klassetrinn og bygder. Ho tykkjer det er kjekt at dei utvidar nettverket sitt og får meirsmak på sporten.

– Det er stas å fylgja utviklinga deira. Frå at armar og bein går i alle retningar til dei står på graderingsdagen og oppnår ei ny beltegrad, seier Flatabø.

Teknikk, mønster og kamp

Gradering er ein prøve der kvar deltakar skal visa om han kan pensum for neste beltegrad. Kvam Karateklubb er ein del av den Japanske Karate Association (JKA). Difor er pensum i tråd med den japanske utøvinga av sporten. Graderinga startar med treningar der dommaren, eller senseien, er til stades.

– Allereie der gjeld det å gjera sitt beste, for dommaren vurderer heilskapsinntrykket, seier Flatabø.

Under sjølve prøven er deltakarane delte i grupper etter beltefarge. Kvar gruppe skal gjennom tre bolkar. Fyrst viser ein fram grunnteknikkane frå pensum. Deretter utfører ein grunnteknikkane i eit bestemt mønster, før ein til slutt skal «kjempa» mot kvarandre. I dei lågaste beltegradene skjer sistnemnde i eit innlært og føreseieleg system. Frå og med brunt belte kan ein nytta alle teknikkar ein har lært, både for å angripa og blokkera.

Dommar Helge Fonneland Bu fylgjer med når gjengen i kvite belte er i aksjon.

– Me får gjerne besøk av ein ekstern dommar, noko som fører til ekstra høgtidsstemning og nervøsitet, fortel Flatabø.

Denne gongen var det hovudinstruktør i Kvam Karateklubb, Helge Fonneland Bu, som dømde. Det er klubbstyret som har ansvar for å arrangera graderinga.

– Det er ein del jobb, men me har gode rutinar og deler arbeidet mellom oss, fortel Flatabø.

Laga med Labrador CMS