Espen Nordset Raknes stifta Barmen AS på Oma i 2015. Litt etter litt har verksemda teke form, og i fjor tok bergensaren sats nok ein gong.

«Barmen» satsar vidare

– Eg tykte eigentleg banken var frisk då eg fekk lånet. Eg set pris på at banken torde.

Publisert Sist oppdatert

Det seier Espen Nordset Raknes, dagleg leiar i Barmen AS. Då pandemien såg ut til å ha sleppt taket i fjor vår, la ikkje kokken seg ned. Han satsa heller. No eig bergensaren Hallvardsnaustet i Strandebarm, og serverer strandbermingar og tilreisande mat i historiske lokale få meter frå Hardangerfjorden.

Naustet på tre etasjar har dei siste tretti åra utvikla seg frå å vera ein båtbyggjarverkstad til å husa både leilegheit, to barar, eit kjøken og selskapslokale.

Før kjøpet leigde kokken naustet dei gongane han trong det. Kjøkenet er ifylgje Raknes mykje likt som i andre samfunnshus. Litt «semiproft», kallar han det. For å betra tilhøva, har han kjøpt ein brukt kjøkenbenk i stål, og har planar om å få på plass varmelampar. Då opnar moglegheitene seg, meiner han. Elles vert det meste av mat framleis laga på produksjonskjøkenet til Barmen AS på Oma.

I Hallvardsnaustet finn ein fleire detaljar frå tida då naustet var båtbyggjarverkstad.

Då tidlegare eigar Olav Sletvold nemnde for Raknes at han ville selja, byrja 39-åringen å sjå på finansieringa med det same. Og sjølv om Raknes eigentleg syntest banken var frisk då han gav lånet, påpeikar han at det ifylgje tala absolutt skulle lata seg gjennomføra.

Om Hallvardsnaustet hadde vorte kjøpt av private, som gjerne ville ha gjort om på bygningen, ville bygda ha mista eit fantastisk forsamlingslokale, meiner Raknes.

– Og me hadde mista mykje av arbeidsgrunnlaget vårt, seier han.

Spanande og skummelt

Sidan Sletvold visste at han ville selja naustet, var det få ordrar i boka då Raknes overtok i fjor. Den eksisterande cateringen, derimot, hadde meir enn nok å gjera. Såleis var det mest fokus der gjennom sommaren. No er mykje av fokuset for lengst flytta, og mykje har allereie vore prøvd i den tidlegare båtbyggjarverkstaden. Alt frå japansk kveld med lågterskel-karaoke, som Raknes kallar det, til open restaurant med tradisjonsmat. Han vil by på litt av alt og vera ein plass for flest mogleg.

Etter at kokken kjøpte naustet, har han mellom anna tilsett ein kokk til i full stilling. Han har også sett opp ein del faste arrangement, som «komletorsdag» og sundagsmiddag. Fredagar og laurdagar er det ofte oppdrag med catering andre stader.

Kornwit Schøberl (til venstre) er frå bayernområdet i Tyskland, og trivest godt på kjøkenet ved fjorden. – Eg gler meg til å gå på jobb kvar einaste dag, seier han.

Å ha ope gjennom veka er ikkje råd. Då hadde tilbodet vore kortvarig, trur Raknes. Dei faste opningstidene og løn som må garanterast for, er både spanande og skummelt nok i seg sjølv, synest han.

– Det er nok lurt å gå litt forsiktig, konstaterer han.

Til kontor og fest

Då Olav Sletvold selde naustet i mai i fjor, hadde han eigt det sidan 1992. Strandbermingen kjem frå eit bruk på Tangerås som hadde naust i den same fjøra som Hallvardsnaustet, Risosen. Systera hans, som overtok garden, overtok også naustet. Sletvold kontakta då naboen, som hadde to naust, og spurde om å få kjøpa det minste.

– Då fekk eg nei. Men kunne få kjøpa det store, seier Sletvold.

Etter kvart renoverte han delar av naustet og brukte det som base for rekneskapskontoret sitt. Også då Ytre Tangerås samla seg til grannelagsfest ved olsok, var naustet i bruk. Grannelagsfesten var truleg ein av dei betre. I alle fall utvikla han seg til å verta ein årleg tradisjon.

Olav Sletvold frå Strandebarm eigde Hallvardsnaustet frå 1992 til 2022. Om gjestene til Raknes vil høyra historia om bygget, tek han kontakt med Sletvold.

I kjølvatnet av tradisjonen kom trongen for å oppgradera kjøkenet. Det kom dessutan strengare krav til lagring av dokument og vedlegg for rekneskapskontoret. Eit brannsikkert kvelv kom på plass midt på 1990-talet, og eit kjøken stod klart i 2005.

«Vinn vinn»

Alt har skjedd gradvis, fortel Sletvold. Då kjøkenet var på plass, auka etterspurnaden om å få bruka lokalet. Alt frå barnedåp og gravferder til bursdagsselskap og bryllaup har funne stad i naustet, fortel han.

– Kvifor selde du det?

– Alt til si tid, svarar Sletvold.

No er han pensjonist, og bygget har stått mykje tomt etter pandemien. Mellom anna dyre straumrekningar gjorde at han ikkje hadde råd til å sitja med det. Han hadde heller ikkje ork til å driva det. I utgangspunktet kunne Sletvold ha valt å selja til kven som helst, men det gjorde han ikkje. Han fekk ein takst på bygget, og gav Raknes eit tilbod.

Espen Nordset Raknes set pris på tilliten frå Olav Sletvold, og ser fram til mykje moro på naustet i tida framover.

– Grunnen til at eg valde den løysinga, var at eg ville prøva å gjera det beste ut av det for naboane også. Ein privatmann som plutseleg skulle regjera der, var eg ikkje interessert i. Barmen (Espen Raknes, journ.amn.) var godt etablert og er anerkjend i bygda, seier Sletvold.

– Kva tilbakemeldingar har du fått etter salet?

– Berre positive. Folk har kome og takka meg for den valde løysinga. Eg kunne nok ha fått meir for det, men for både meg, han og bygda er det «vinn-vinn», seier Sletvold.

Vil, vil, vil

At løysinga var det beste for bygda, er truleg fleire einige i. Då HF vitjar restauranten ein torsdag i mars, får gjest etter gjest servert komler og eit flott utsyn. Litt ruskete vêr gjer at biletet i det store vindauga mot fjorden er i konstant endring.

Denne gjengen tok turen frå Norheimsund og Tørvikbygd for å eta komler i Hallvardsnaustet. Frå venstre: Arne Opsahl-Engen, Knut Roar Løyte, Hans Erik Løkhammer, Norunn Løyte og May Oline Opsahl-Engen. Bak Norunn Løyte sit Linda Løkhammer.

Utanfor døra står bilar parkerte litt her og der. Det er ikkje så god plass. Nokre er berre ein snartur innom for å henta med seg komler heim. Kjersti Renså er ei av dei.

Renså fortel at ho flytta til Strandebarm i 2009, og at ho for nokre år sidan feira 60-årsdagen sin i Hallvardsnaustet. Også den gongen var det Raknes som kokkelerte. På menyen stod lammeskank, og ifølgje Renså pratar venene hennar framleis om opplevinga.

– Nokre vener nemner det kvar gong eg treffer dei, seier Renså.

Det betyr mykje for bygda å ha ein slik plass, fortel ho.

– Her er alt tilrettelagt, og det er alltid god stemning. Det er ein spesiell stad og eit «spesielt folk». Det er mykje entusiasme og «vil vil vil», seier Renså.

– Berre å hiva seg i det

Kjøpet har ført med seg mange gode tilbakemeldingar, fortel Raknes.

– Folk forstår at «Olemann» har selt det til ein god pris for å gjera noko fint for bygda, og folk er takksame for at eg satsar, seier han.

Med ein ny kokk med på laget byrjar det verta ein «gjeng» å halda styr på for gründeren. Raknes meiner det beste hadde vore om han klarte å gjera seg sjølv overflødig til slutt. Men det skjer nok ikkje heilt enno, trur han. Det fyrste målet er å få til to faste stillingar som høyrer til på naustet frå onsdag til sundag.

Frå før har Raknes to tilsette i cateringverksemda på Oma. Det vert litt administrasjon, vedgår han. Om Raknes totalt kjem opp i fem årsverk på slutten av året, er han godt nøgd.

– Det er berre å hiva seg i det og gje folk det dei vil ha, seier Raknes med eit smil.

Hallvardsnaustet vart bygd etter krigen og stod ferdig i 1953. Naustet er seinare bygd på i fleire vender. Naustet husa eit båtbyggjeri då Olav Sletvold kjøpte det i 1992. Dei øvste etasjane var då opne. På den eine sida vart det lagra ferdige båtar. På andre sida lagra verksemda materialar.
Laga med Labrador CMS