Statsråd Jan Tore Sanner legg fram kommunereforma. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix/NPK

Mæland gjev kommunereforma terningkast fem

Mykje står att i arbeidet med kommune- og regionreforma, men kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) gjev prosessen så langt terningkast fem.

Frå 1. januar vil 1,7 millionar nordmenn bu i ein ny kommune eller i eit nytt fylke. I alt 119 kommunar vert då slegne saman til 47, og 19 fylke vert til 11.Endringa i kommunekartet er den største på 50 år, men kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) er ganske sikker på at innbyggjarane ikkje vil merka så mykje til endringane, og ho fryktar ikkje oppstartsvanskar.– Inntrykket mitt er at kommunane er klare. Det kan godt vera at ikkje alt er på plass, men dette er godt førebudd, seier ho til NTB.Det har gått seks år sidan startskotet for kommunereforma gjekk sommaren 2014, då Stortinget slutta seg til reforma. Prosessane har i all hovudsak vorte gjennomførte lokalt og regionalt.Sjølv om reforma har ført til at mange kommunar har slege seg saman, er ikkje kommunestrukturen i Noreg endra. Dei store kommunane har vorte større, og dei minste har vorte mindre.På spørsmål om kva terningkast kommunalministeren gjev kommune- og regionreforma til no, svarar ho først terningkast seks, men så tenkjer ho seg om og svarer fem.– Det må alltid vere rom for forbetring i alle prosjekt, seier ho.

– Dette går ikkje over

Etter nyttår har framleis rundt 120 kommunar under 3.000 innbyggjarar, og halvparten av alle kommunane i Noreg har under 5.000 innbyggjarar. I det nye Innlandet fylke har ingen kommunar slege seg saman.– Utgangspunktet mitt er at denne prosessen ikkje går over. Nettopp fordi veldig mange kommunar framleis er svært små og sårbare, og dei kjem til å få problem med å løysa oppgåvene sine, eller dei har det allereie, seier Mæland.– Dei har haugevis med interkommunale samarbeid, så mange at nokre kommuneadministrasjonar ikkje eingong har oversikt over omfanget, legg ho til.Ministeren varslar likevel inga hardare hand frå regjeringa, men ho skal halda fram med å gje kommunar som slår seg saman, økonomiske insentiv, og ho skal gje fylkesmennene ressursar til å hjelpa kommunane med samanslåing. Mæland oppmodar òg kommunane til å ta ein «naboprat».

– Velferdsstatens søppelbøtter

Kommuneekspert og dagleg leiar i NIVI analyse, Geir Vinsand, kallar kommunereforma «ei kvart reform», ettersom ho omfattar mindre enn ein firedel av kommunane. Vinsand meiner reforma er langt frå målstreken, og at ho har auka skilnadene mellom kommunane.– Noreg har gjennom historia aldri hatt større strekk i laget og mindre berekraftige kommunar, seier han, og etterlyser nasjonal leiing og verkemiddel frå regjeringa for å få kommunereforma gjennom fase 2.Eitt av dei største problema med reforma er at det ikkje er rydda opp i fleirkommunale byområde, og at det er fylkeskommunane og ikkje kommunane som skal ha hovudansvaret for samfunnsutvikling, meiner Vinsand. Han trur desentralisering er ein viktig del av løysinga.– Regjeringa burde ha formulert nye attraktive roller for kommunane som grunnlag for regionkommunar, men overfører vigslerett og fjernar skatteoppkrevjinga, seier han.– Kommunane verkar meir og meir som velferdsstatens søppelbøtter, som skal styrast og utviklast av fylkeskommunen og eit stort koppel av statlege aktørar, seier han.

Krevjande og smertefull prosess

Mæland fortel at ho gjerne skulle ha flytta fleire oppgåver til kommunane, men at dagens kommunekart og det såkalla generalistprinsippet, at alle kommunar skal ha det same tilbodet, gjer at mange kommunar ikkje vil klara fleire oppgåver.– Dei store kommunane kan klara fleire oppgåver utan problem, men dei små strevar allereie med å innfri dei oppgåvene dei har, seier ho.I eit kommuneval som var prega av distriktsopprør, mista partiet til kommunalministeren, Høgre, mange ordførarar. Somme meiner at dei mange reformene som regjeringa har sett i gang, har skulda for det dårlege valresultatet.– Endring, utvikling og omstilling høyrest lokkande ut, men det er krevjande og smertefullt. Det pregar denne hausten og valkampen, vedgår Mæland.Ho meiner likevel at politikarane bør tora å gjera endringar og ta modige avgjerder.– Men vi må prøva å gjera vedtak som folk forstår. Det er ofte vanskeleg. Folk oppfattar kanskje at ting fungerer, men veit eigentleg ikkje at det ikkje stemmer.

NPK-NTB-Oda Ertesvåg

Fakta om kommunereforma

* Målet med kommunereforma er å redusera talet på kommunar og flytta meir makt og ansvar til større kommunar.* Startskotet for reforma gjekk i juni 2014, då Stortinget slutta seg til hovudelementa i reforma, og fylkesmennene fekk i oppdrag å leggja til rette for lokale prosessar.* I 2015, 2016 og 2017 vart det gjennomført folkerøystingar i til saman over 221 kommunar i samband med reforma.* I arbeidet med reforma har det vore to statsrådar i Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Jan Tore Sanner (H) og Monica Mæland (H).* 1. januar 2017 slo dei første kommunane seg saman. Det var kommunane Andebu og Stokke som slo seg saman med Sandefjord.* 1. januar 2018 slo fleire Vestfold-kommunar seg saman, og Rissa og Leksvik i Trøndelag vart til Indre Fosen kommune.* 1. januar 2020 skal alle samanslåingane i reforma vere gjennomførte. 1. januar 2020 vert det 43 nye kommunar og 6 nye fylkeskommunar, og då er det totalt 356 kommunar og 11 fylke i Noreg.* Etter årsskiftet vil dei kommunane som slår seg saman, framleis få utbetalt eit eingongstilskot. Tilskotet er ein delvis kompensasjon for kostnader og blir rekna ut etter ein standardisert modell basert på innbyggjartal og kor mange kommunar som inngår i samanslåinga.* Kommunar som vurderer å slå seg saman, får òg støtte til å greia ut om ei samanslåing.Kjelde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Laga med Labrador CMS