Vonar at lokalt tilbod vil heva kompetanse

I januar i 2022 starta i underkant av tretti tilsette i helse- og omsorgstenesta på fagskulestudiet observasjons- og vurderingskompetanse i helsetenesta. Studiet er eit lokalt fagskuletilbod som Kvam herad står bak, i tett samarbeid med Fagforbundet Vestland og Fagskolen i Viken.

Til saman gjennomførte 22 av studentane studiet. Alle utanom éin møtte opp på rådhuset førre onsdag for å markera at innspurten på ein intens periode snart var over. Då var dei ferdige med fem eksamenar, i tillegg til fleire arbeidskrav. Den sjette og siste eksamenen skal leverast 6. juni.

– Krevjande

Camilla Fredheim, Sigrun Haugen og Anette Fredheim er tre av studentane. Medan dei to fyrstnemnde jobbar i omsorgsbustader, er Anette i heimesjukepleia. Dei fortel om eit tidkrevjande, men også svært lærerikt studium.

Sidan starten har dei i hovudsak delteke på kveldsundervisning éin gong i veka. Delar av undervisinga har vorte gjennomført digitalt. Dessutan har faglærar Hilde Lunde Bjørkeng ved Fagskolen i Viken kome til Kvam annakvar veke for å undervisa.

Det å vera tilbake på skulebenken var ein krevjande overgang, fortel fleire.

– Det tok litt tid å setja seg inn i det å vera student att, seier Anette Fredheim.

Studiet består av seks modular og gjev totalt 60 studiepoeng. Medan det hovudsakleg går over to år, har undervisninga for studentane i Kvam vore meir intensiv og teke halvtanna år.

I kvar modul lyt studentane levera inn fleire arbeidskrav. Desse må vera godkjende for at dei skal kunna ta ein avsluttande eksamen per modul. Oppgåver og eksamenar har med andre ord dukka opp som perler på ei snor for helsefagarbeidarane.

Fleksible pådrivarar

For nokre spela det ei avgjerande rolle at studietilbodet var lokalt. Om dei hadde vore nøydde til å reisa vekk, hadde det ikkje vore like aktuelt å delta, fortel Camilla Fredheim.

Ifylgje studentane har både sjefar og kommunen vore flinke til å leggja til rette å få kabalen med studium, arbeid og privatliv til å gå opp.

– Me har hatt nokre veldig fleksible sjefar, seier Haugen.

Ynsket om utvikling og fagleg påfyll var to éi årsak til at dei tre valde å hiva seg på studiet. Dessutan har helsefagarbeidarane von om at auka kompetanse kan føra til at dei kan hjelpa og avlasta sjukepleiarane meir, forklarar dei.

Helsefagarbeidarane seier at dei visste lite om utdanninga før start. Anette fortel at ho var i morspermisjon då ho fekk tilbod om å verta student. Camilla fekk beskjed frå sjefen sin om at ho var meld på.

– Då var det berre å hoppa i det, seier ho.

– Ta plass!

Representantar for Kvam herad, Fagskolen i Viken og Fagforbundet Vestland til stades på markeringa. Fleire av dei heldt talar og gratulerte studentane.

Rådmann Anita Hesthamar sa at det lokale fagskuletilbodet var eit hårete, men naudsynt mål. Ho takka både studentane og dei som stod bak initiativet til samarbeidet som førte til at tilbodet ikkje berre vart eit ynske, men ein realitet.

– Då driftige leiarar hjå oss fekk kopla på Fagforbundet, som igjen kopla på Fagskolen i Viken, slo det gneistar. Men gneistane hadde like vel ikkje vore nok til å få det til å lysa, om ikkje helsefagarbeidarane hadde tent på ideen, sa ho.

Studiet skal gje helsefagarbeidarane spisskompetanse i å observera og vurdera pasientane for å oppdaga funksjonssvikt og forverra helsetilstand tidleg. Denne kompetansen er naudsynt for at behova i pleie- og omsorgstenesta skal kunna handterast på best mogleg måte, understreka rådmannen. Ho oppmoda studentane om ikkje å vera redde for å utfordra leiarar og kollegaer.

– De er ein del av framtida til kommunen vår. Målet med studiet er å styrkja helsefagkompetansen og gje han større plass i tenestene. Så ikkje ver redde for å ta den plassen og få brukt dei studiepoenga som de no har fått.

Meir verktøy i kassen

Utdanningsleiar i helse- og oppvekst i Fredrikstad, Fredrik Reine Hæren, fortalde om ei praksisnær fagskuleutdanning, der målet er at det studentane lærer om, skal kunna overførast til arbeidskvardagen.

Hæren sa at han vonar at utdanninga har gjort helsefagarbeidarane betre rusta til å takla utfordringane dei møter i yrket, og at auka kompetanse vil føra til betre trivnad og meistringskjensle i jobben.

Camilla og medstudentane fortel at dei sit att med mykje nyttig lærdom og kunnskap etter studieperioden. Trass lange dagar og mykje oppgåveskriving er studiet noko dei varmt vil anbefala andre helsefagarbeidarar.

– Eg har vakse på fleire ulike område og har vorte tryggare i jobben og vala eg tek, seier Camilla.

– Auka kunnskap fører også til at me kan tryggja kollegaene våre og betre hjelpa andre, legg Anette til.