Ville berre ta imot halvparten så mange

Ullensvang kommune vil tenkja meir langsiktig i flyktningpolitikken enn før. Med 17 mot 16 røyster vedtok kommunestyret onsdag 7. februar å ta imot 180 ordinære nye flyktningar i perioden 2024–2027.

I tillegg kjem 15 busetjingsplassar for gruppa familiar og einslege vaksne i 2024, og totalt 24 plassar for einslege mindreårige i perioden 2024–2027. Alle dei større bygdene skal takast i bruk til busetjing, ifylgje vedtaket.

Elin Eide Brattabø (H) tok til orde for halvparten så mange ordinære flyktningar. Ho meiner kommunen har for få bustader å tilby, særleg til barnefamiliar, og i tillegg er helsetenestene og barnevernet under press, påpeika ho. Ho viste til vurderingane dei ulike tenestene har gjort av situasjonen. Kommunen må sikra flyktningane like gode tilbod som nordmenn, understreka ho.

– Me må høyra på tenestene, som seier dei er pressa, sa jondølingen.

Vil ha pause

Fleire parti var splitta. Nils Petter Freim (H) er usamd med partifellen og røysta for 180 i fireårsperioden, i tråd med innstillinga frå både rådmannen og hovudutval for kultur og levekår.

– Me må ta imot dei kommunen kan klara å gje eit skikkeleg opplegg, sa han.

Rune Lofthus (INP) meiner kommunen treng innbyggjarar og arbeidskraft, men at tida er inne for å gje «systemet» ein pause. Per K. Måkastad (uavhengig) meiner skulane med flyktningar som snakkar korkje engelsk eller norsk, må få større ressursar, og viste til at situasjonen tærer på dei tilsette. Vedtaket inneber at skular med flyktningar utan norsk skulegang skal få eit eingongstilskot som svarar til barnehagetilskotet.

Kommunalsjef for kultur, næring og samfunn, Kristian Bondhus-Jensen, forsikra om at grundige vurderingar til ligg grunn for rådet om å ta imot 180. Med ei halvering vil ti millionar tilskotskroner falla bort det fyrste året, og meir sidan, og om lag halvparten av dei tilsette i flyktningtenesta vil verta utan arbeid, påpeika han.

– Å hoppa mykje opp og ned er lite gunstig, sa han.

Også otte for bustadstoda kom til overflata i ordskiftet. Bondhus-Jensen opplyste at busetjinga stort sett vert godt løyst av flyktningtenesta, men at det kan vera utfordringar å skaffa husvære og einebustader, avhengig av plassering.

Folketalsbergar

Sp var delt i saka. Lajla-Margrethe Lindskog-Lund (Sp) meiner kommunen har rom for 180 flyktningar over fire år om ein tek i bruk dei delane av kommunen som så langt hyser få flyktningar.

– Me må vera rause, sa ho.

Marit Jensen Måkestad (Ap) meiner ullensvangarane må ta inn over seg at verda har store humanitære kriser. Ho meiner flyktningane er ein ressurs som trengst både på skulane og i arbeidslivet. Ordførar Roald Aga Haug (Ap) viste til at folketalet vil gå ned utan flyktningar, og at dei kan vera ein del av løysinga på rekrutteringsutfordringar i til dømes oppvekst- og helsesektoren. Han meiner det viktigaste alt i alt er at kommunen lukkast med integreringa.

Eit framlegg frå Mari Svartveit Hansen (SV) om at kommunen skal ta imot minst éin person med nedsett funksjonsevne kvart år, fekk fleirtal med 22 røyster. Ifylgje Bondhus-Jensen vert dette allereie gjort. Hansen ottast at pressa tenester kan medføra at ressurskrevjande flyktningar vert avviste.

Vedtaket inneber at kommunen set av 100.000 kroner i året til ei stønadsordning for lag som driv integreringsfremjande tiltak eller arrangement.