Planområdet slik det såg ut i 2023.

Vil testa stein i Tørvikbygd

Elisabeth Eide Haugstad håpar å få godkjent prøvedrift før steinuttaket på Eide i Tørvikbygd er regulert.

Publisert

Som HF har skrive før, er eit steinuttak på eigedomen hennar i ferd med å verta regulert. Medan planarbeidet går sin gang, har grunneigaren søkt om dispensasjon frå landbruks-, natur- og friluftsføremålet i kommuneplanen for prøvedrifta.

Drifta omfattar eit uttak på inntil 9.000 kubikkmeter eller kring 1.500 lastebillass gneis i to område på 1,2 og 1,5 mål. Planområdet er på 108 mål.

Betre kunnskap

Ifylgje søknaden tilrår konsulentar prøveuttak for å få betre kunnskap om steinførekomsten. Det skal ikkje stå att store skjeringar og brot. For å redusera støyproblem, skal drifta skje utanom tørre periodar og fleire andre tiltak nyttast. Støy og trafikk vil ikkje verta noko problem. Støy skal ikkje verta noko problem, og trafikken vil ikkje auka sidan det har vore teke ut stein i området i ni år.

Rådmannen har sendt søknaden på høyring. Hennar førebelse vurdering er at søknaden kan stetta krava for å få dispensasjon. Ho framhevar at uttaket kan gje grunnlag for drift og utvikling av garden, og at det er viktig å få meir kunnskap om steinkvaliteten.

– Rådmannen er positiv til tiltak som gjev tilgang på lokalprodusert pukk og grus av god kvalitet, fører til nydyrking og styrkjer inntektsgrunnlaget i landbruksnæringa, skriv ho.

Volumet i prøvedrifta er så stort at det må godkjennast av Direktoratet for mineralforvalting.

Grannane er varsla, og to av dei har sendt merknad. Britt Eide vonar at området ikkje vert sperra slik at ein må klatra over steinrøyser for å passera. Ho synest elles det er merkeleg å omtala eit uttak på 1.500 lass som eit prøveuttak. Jakob Eide meiner at transporten av steinen må flyttast vekk frå vegen som går gjennom tuna på Eide.

MDG gjekk mot

Det vart ingen stor debatt i planutvalet då planprogrammet for steinuttaket vart godkjent 8. mai. Vilkåra for godkjenninga er at det var utarbeidd ein støyfagleg rapport og skipa til eit folkemøte om saka før reguleringsplanen vert handsama.

Odd Valland Bovim (MDG) sa at det ikkje alltid er i samband med planprogrammet ein skal setja foten ned for tiltak, men han røysta mot å godkjenna det i dette tilfellet. Årsaka er at han meiner at tiltaket verkar utfordrande å gå vidare med. I haust røysta han for å gå vidare med planarbeidet då ei såkalla premissavklaring vart drøfta av utvalet.

Odd Valland Bovim (MDG) røysta for å setja i gang reguleringsarbeidet i fjor, men endra syn på saka etter høyringa av planprogrammet.

Bovim viste til at det kom fleire kritiske innspel i høyringa av planprogrammet, mellom anna frå Statsforvaltaren. Innspela er særleg knytte til naturverdiar. Bovim at meiner difor at mykje talar for å ta saka opp i samband med rullering av kommuneplanen.

Det same synet har Statsforvaltaren, som er «i utgangspunktet negativ til denne reguleringsplanen» og meiner det er «i utgangspunktet uheldig å opne for større og omfattande tiltak som ikkje er i samsvar med overordna plan». Om Kvam herad likevel vel å gå vidare, må konsekvensutgreiinga av verknadene for miljøet og samfunnet vera grundig, krev Statsforvaltaren i fråsegna.

Arne Opsahl-Engen (H) ottast fylgjene av støv i området. Dette temaet vil verta greidd ut i tråd med føringar i planprogrammet, forsikra sakshandsamar Leiv Ingar Kaale.

Planområdet er utvida til 98 mål, etter at det fyrst var 85 mål stort.

Gunnar Kvandal (Frp) meiner eit lokalt steinuttak vil slå positivt ut med tanke på klimarekneskapen, sjølv om natur vert råka.

– Me vil sleppa å dra massar over Kvamskogen eller med frakteskuter til bygdene, sa han.

Han ottast at Direktoratet for mineralforvalting – eller «bergmeisteren», som han sa – vil laga restriksjonar for bruken av området. Sakshandsamar Leiv Ingar Kaale sa at direktoratet vil koma på banen i prosessen og skal godkjenna ein eventuell driftsplan for uttaket. Er volumet stort nok, krevst også ein konsesjon.

Laga med Labrador CMS