Vil ta imot fleire, men slit med kapasiteten
Inntil 45 flyktningar kan verta busette i Kvam i år. På fleire felt slit heradet med å finna nok fagfolk.
I budsjettet vedtok politikarane å ta imot 30. No føreslår rådmannen å auka talet med 50 prosent, etter at Kvam herad nyleg vart oppmoda av styresmaktene om å ta imot 55.
Grunngjevinga for ikkje å ta imot fullt så mange er at rådmannen ikkje kan garantera at heradet maktar å utvida tenestetilbodet så mykje at det stettar krava. Fleire tenester har opplyst om at sjølv med meir pengar vil ein ikkje lukkast.
Flyktningane må dimed busetjast der det finst ledig kapasitet eller kapasiteten kan utvidast utan stor ressursbruk. Med 45 flyktningar kan heradet i samarbeid med private utleigarar truleg tilby hus til alle og tilby tenester som sikrar integrering, meiner rådmannen.
Større press
I fjor busette Kvam herad 51 flyktningar, og året før 75. Det politiske vedtaket for i fjor var å ta imot 45 flyktningar, men 4 ekstra kom gjennom familiesameining, pluss at heradet tok imot 2 til før jul då eit husvære vart ledig.
Ifylgje rådmannen har dei historiske mange flyktningane dei siste åra auka presset på tenestene. Dessutan er det ein stor jobb å finna hus til alle som kjem. Rådmannen vurderer å inngå leigeavtalar på førehand for å dekkja trongen i år og alltid ha tilgang på bustader, sjølv om det vil kosta meir.
Med 15 ekstra flyktningar i år veks inntektene med nær tre millionar kroner. Kor mykje meir det vil kosta å ta imot dei 15, avheng av kva behov dei har og kvar dei vert plasserte.
Skule og barnehage
Ei særskild utfordring har det vore å finna bustader nær skular og barnehagar med ledig kapasitet. Skulane og barnehagane slit jamt over med rekruttering av kvalifiserte lærarar, og skulane i Norheimsund og Øystese slit i tillegg med plassvanskar. Skulane i dei andre bygdene har fysisk plass, men dårleg kapasitet i gruppene. Med fleire flyktningar må gjerne fleire tilsetjast, skal ein tru rådmannen.
Heradet har sagt nei til fleire familiar på grunn av mangel på tilsette i barnehagane. Særleg sentralt i Kvam er kapasiteten dårleg. Det har vore vanskeleg å finna tolkar, og det har førekome at lærlingar har vore nytta som morsmålsassistentar. Ei trøyst er at fødselstalet i Kvam var lågt i fjor, noko som kan betra kapasiteten i år.
Helse under press
Også i helsetenestene er presset stort som fylgje av retten flyktningane har til ymse oppfylging, ifylgje rådmannen. Helsestasjonen for flyktningar har vore tilført meir ressursar utover ramma på 55 prosent stilling, noko som har råka andre oppgåver i helsestasjons- og skulehelsetenesta. Også legetenesta slit med å setja av nok ressursar – nærare bestemt ei stilling på ti prosent – til arbeid på helsestasjonen for flyktningar, opplyser rådmannen.
Når det gjeld familiesenteret, har det ikkje høve til å gjennomføra kurs og foreldrerettleiing med dagens rammer. Avdeling for rus og psykiatri møter mange flyktningar med samansette behov for hjelp. Fleire er einsame og sit med å tilpassa seg samfunnet. Samarbeid med til dømes Grannehjelpa krevst for å integrera dei nye innbyggjarane, slår rådmannen fast.
Også i pleie omsorg balar leiinga med å få tak i tilsette. Vikarbyrå vert nytta for å halda drifta forsvarleg, og rådmannen arbeider med å kartleggja tiltak.