Lars Torpe (t.h.) er leiar i Kyrkjevika Hyttelag. Han meiner det fleire stader langs Hamlagrøvatnet er farleg å ferdast for folk og fe slik stoda er i dag. Når Eviny vil tappa endå meir, meiner Torpe at kraftselskapet må leggja meir til rette. Eviny er ikkje einig.

– Vatnet er vegen!

Eviny AS vil tappa meir vatn frå Hamlagrøvatnet gjennom sommarhalvåret. Det fører til problem, meiner fleire.

Publisert Sist oppdatert

Saka har skapa harme i både hytteeigarar og kommunar. Heile 24 innspel kom inn då saka var på høyring. Fleire er kritiske.

Ein av dei er Lars Torpe. Han er leiar i Kyrkjevika Hyttelag. Kyrkjevika er veglaus og ligg i sørenden av vatnet, som er del av Kvam herad. Kring åtti bygg er reiste i området. Kva høgd vatnet ligg på, spelar ei viktig rolle når ein skal koma seg over både sommar og vinter. Utfordringar er det nok av.

Stort engasjement

Det var stiftinga Voss Klekkeri som fyrst fekk ballen til å rulla. Klekkeriet driv mellom anna med utplanting av rogn i vassdrag. I 2017 fremja stiftinga krav om revisjon av vilkåra i konsesjonane for overføringar frå Torfinnsvassdraget til Bergsdalsvassdraget. Ein slik revisjon reiser fleire spørsmål: Er det noko me burde ha endra på? Er alt tilpassa dagens krav? Under kraftutbyggingar før i tida var til dømes ikkje natur og miljø vekta på same måte som i dag.

Kommunane rundt, inkludert Kvam, vart bedne om å gjera greie for om dei ynskte å fremja krav. Kommunane sende eit felles kravdokument, og i 2020 opna NVE vassdraga for revisjon.

I ein rapport frå Eviny, som før heitte BKK, har det kome fram at kraftselskapet mellom anna ynskjer å kunna tappa to høgdemeter ekstra om sommaren. Kraftselskapet vil ha meir å gå på om det er mykje snøsmelting og mykje nedbør, opplyser Per Vidar Halsnes, seniorrådgjevar i Eviny.

Torsdag 8. september inviterte Noregs vassdrags- og energidirektorat til synfaring i området rundt Bergsdalsvassdraget. Her er gruppa på parkeringsplassen til Hodnaberg kraftverk like ved Hamlagrøvatnet.

Revisjon

• Noregs vassdrags- og energidirektorat har kravd ein vilkårsrevisjon av Bergsdalsvassdraget, som Hamlagrøvatnet er ein del av. Å revidera noko kontrollera og å retta feil og manglar.

• Det som skal reviderast, er vilkåra i konsesjonen.

• I Bergsdalsvassdraget har Eviny konsesjon, det vil seia løyve frå det offentlege til å driva kraftproduksjon i vassdraget.

• I konsesjonane vert det fastsett vilkår for å hindra skade på miljøet, naturen og samfunnet. Vilkåra i konsesjonen kan verta moderniserte. Det kan koma nye vilkår eller ein kan sletta vilkår.

• Det er berre vilkåra som kan reviderast, ikkje sjølve konsesjonen.

• Vilkåra kan til dømes vera krav til minstevassføring eller endring av manøvreringsreglementet. Manøvreringsreglementet styrer til dømes kva tid vatnet skal tappast eller fyllast, og kor mykje.

Krev alternativ tilkome

Heradsstyret i Kvam vedtok si fråsegn i saka i februar. Heradet meiner mellom anna at Eviny må påleggjast å endra manøvreringsreglementet slik at tappinga vert avslutta 1. mai, mot 15. mai som i dag. Det vil gje ei raskare oppfylling og gje ein vassbank som kan sikra minstevassføring på anadrom strekning og køyring av lokkeflaumar.

Kvam herad meiner dessutan at det bør krevjast alternative tilkomeløysingar som kan nyttast heile året frå parkeringsplassane på nordsida av Hamlagrøvatnet til Søre Hamlagrø og Kyrkjevika.

Når det gjeld Botnadalsvassdraget, ber Kvam herad Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å påleggja Eviny å sikra at det alltid er vatn i vassdraget, også i turre periodar.

Les heile innspelet frå Kvam herad her.

Dette biletet er teke i Hamlagrø 23.mai 2021. Fotografen står mellom Dyrnes og Søre Hamlagrø.

– Vil auka faren

I sommar offentleggjorde Eviny kommentarane til dei mange høyringsinnspela. Kraftselskapet meiner at ein reduksjon av sommarreguleringa vil forverra reguleringsmoglegheitene i vassdraget, gje større flaumtap og auka risikoen for skadeflaumar. Eviny meiner det ikkje vil betra forholda vesentleg for nokon partar, samstundes som det er negativt for samfunnet med tapt energiproduksjon.

Selskapet meiner dessutan at forholda for ferdsle rundt sørenden av Hamlagrøvatnet ikkje er forverra vinterstid.

Det er ikkje Kyrkjevika Hyttelag einig i. Då NVE og Eviny inviterte til synfaring torsdag 8. september, stilte leiar Lars Torpe i hyttelaget opp.

Somme stader er det svært bratte skråningar som kjem fram når vatnet er nedtappa. Her er Linda Melstveit på ski.

– Eit urett bilete

Kyrkjevika Hyttelag meiner Eviny gjev eit urett bilete av ferdsla på og ved Hamlagrøvatnet, og at selskapet går langt i å avvisa både ansvar for tiltak for ferdsle vinterstid og sikring av inntak.

I kommentarane skriv Eviny mellom anna at dei fleste vil ta seg fram frå bilveg til hyttene over land. Det er ikkje rett, meiner hyttelaget.

– Vatnet er vegen! presiserte Torpe under synfaringa.

Lars Torpe meiner at meir regulering gjennom sommaren fører til problem for båtferdsla, meir utgraving og skade på strendene og dessutan eit visuelt inntrykk som ikkje er det finaste.

Terrenget rundt Hamlagrøvatnet har i minimal grad vore ferdsleveg til stølar og hytter sør for vatnet, opplyste han. For alle som høyrer til sør for vatnet, er det vatnet som er vegen – sommar som vinter.

Både Voss herad og Vaksdal kommune stilte opp på synfaringa og gav NVE klare meldingar om kva dei meiner. Ingen representantar for Kvam herad møtte opp. Det synest Torpe er litt skuffande.

– Kvam har gjort vedtak, og det er bra, men NVE merkjer seg nok dei som også fylgjer opp, seier Torpe.

Kven sitt ansvar?

For hyttelaget betyr eit nedtappa vatn å vassa i ei bratt skråning til knes i mudder med ein tung båt, fortel Torpe. Det må dei for å koma seg ut på vatnet. Han meiner Eviny ikkje har brukt mange kronene på retting eller tilrettelegging i området rundt Hamlagrøvatnet i høve til det verksemda har tent på krafta. Han synest Eviny må leggja til rette for at det skal vera trygt å ferdast enten rundt eller over vatnet.

– Det handlar ikkje om at me ikkje vil ha lengre veg til hytta. Det handlar om liv og helse, sa Torpe til dei frammøtte.

Om NVE kan påleggja Eviny å leggja til rette for trygg ferdsle til hyttene, er Ingrid Haug, seniorrådgjevar i NVE, usikker på.

– Det ligg litt i skjeringspunktet mellom det som gjeld allmenne og private interesser, og kva som er reguleringsårsaka. Men i og med at det er spela inn, er det noko me lyt sjå på, sa ho.

– Eg meiner det ligg meir på det privatrettslege, sa seniorrådgjevar Per Vidar Halsnes i Eviny.

Per Vidar Halsnes, seniorrådgjevar i Eviny, og Ingrid Haug, seniorrådgjevar i NVE.

– Me ber om små ting

Hamlagrøvatnets Vel skreiv i høyringsinnspelet at det er oppsiktsvekkjande at Eviny vil ha manøvreringsrom for meir sommartapping i ein revisjon som skal handla om miljø og natur.

Gudmund Skjeldal, talsmann for velet, påpeika på synfaringa at det ikkje berre er estetikken det er snakk om i denne saka.

– Det handlar om båtferdsla, fisket og problematikken som biologar peikar på. Me representerer ikkje berre ein bygde- eller byturist som sit og nyt vatnet høgt oppefrå med eit glas vin. Det er bruken, trivnaden og miljømangfaldet me slåst for.

Under synfaringa sa han at han synest det er vanskeleg å tenkja seg at Eviny ville fått godkjent å tappa vatnet nær 28 meter i dag.

– Me ber eigentleg om små ting. 28 meter er grovt mykje når ein kjem her i april, sa Skjeldal.

– Den lågaste regulerte vasstanden ligg ganske mykje lenger ned, sa Lars Torpe då bussen stoppa ved «Søreplassen». Denne dagen var vatnet kring tre meter under høgaste regulerte vasstand. Vasstanden kan senkast 27,5 meter.

Haug i NVE minte om at konsesjonen alt er gjeven. Det ein kan gjera noko med, er vilkåra.

Haug opplyste på synfaringa at ho var usikker på om søknad om endring av manøvreringsreglementet vert handsama i same prosess som revisjonen, eller om det vert to ulike saker. Men det er mogleg å samkøyra det, informerte ho om.

Kva NVE går vidare med til Olje- og energidepartementet, står att å sjå. Departementet skal leggja saka fram til avgjerd hjå kongen i statsråd.

I den fyrste utgåva av denne saka skreiv HF at «Heradet meiner mellom anna at Eviny må påleggjast ikkje å byrja tappa i Hamlagrøvatnet før 15. mai kvart år. Med dagens vilkår er datoen 1. mai.» Det stemmer ikkje.

Ifylgje dagens konsesjon skal ikkje Eviny tappa Hamlagrøvatnet etter 15. mai. Forslaget frå Kvam herad er å avslutta tapping av Hamlagrø 1. mai, for så å få ei raskare oppfylling av Hamlagrøvatnet etter vinteren.

Feilen vart retta 26. september 2022.

Laga med Labrador CMS