Vanskeleg, men viktig
«Lat oss snakka om det» var temaet då verdsdagen for sjølvmordsførebygging vart markert i Kvam 10. september.
Verdsdagen har ikkje vore markert av Mental Helse Kvam tidlegare. I år var tida inne. At temaet treffer mange, er det ikkje tvil om. Vel 70 personar møtte opp i kyrkjelydssalen i Norheimsund kyrkje tysdag kveld.
Det var ein av dei ganske aktive og engasjerte medlemene som tok opp ideen, sa nestleiar Marianne Gluppe då ho ynskte velkomen. Mental Helse Kvam hadde eit håp om at kvelden vil gjera dei frammøtte tryggare og meir fortrulege med å ta dei vanskelege samtalane og stilla dei vanskelege spørsmåla. Og kanskje verta litt modigare? sa Gluppe.
Oppmøtet var overveldande, seier ho til HF dagen etter. Det var heilt spesielt å sjå når det aula på med folk. Fleire av dei melde tilbake at dei sette pris på markeringa, seier Gluppe.
– Like viktig
Øyvind Soldal, lærar ved Kvam vidaregåande skule, er ein av få menn som deltok. Han rakk ikkje å få med seg heile programmet, men er glad han var innom.
– Eg hadde lyst til å høyra på fordi eg jobbar tett på mange unge. Eg håpa at han psykologen ville vera bra å høyra på, og det var han, seier Soldal til HF.
Hadde han tenkt seg meir om, hadde han nemnt arrangementet for kollegaer og kanskje fått med seg nokon. Kollegaene har prata litt om temaet etter sommaren, men det har ikkje vorte snakka med elevane om det, fortel han.
– Eg trur kanskje eg skal snakka med elevane i klassen i dag, seier Soldal.
Han trur det er viktig at det ikkje skal vera ei oppgåve berre for helsesjukepleiarar å snakka om sjølvmord. Det er like viktig at andre som jobbar tett på ungdom, ikkje vik unna om temaet dukkar opp, meiner han.
– Ikkje råd å føresjå
Psykologen Soldal sikta til, er Reidar Tyholt. Han har jobba med sjølvmord og førebygging av sjølvmord i snart 12 år. Han har òg stått nær menneske som har stått nær nokon som har teke sitt eige liv.
– Det har lært meg mykje om livet, og det har lært meg mykje om faget som eg trudde at eg kunne. Eg er utdanna psykolog, og har lært at mykje av faget ikkje er brukande, sa Tyholt.
– Me lærer av dei folka me treffer, sa han.
Tyholt snakka vidare om det som, ifylgje han, truleg er det vanskelegaste, men også det viktigaste for å førebyggja sjølvmord. Våg å spørja, og vert van med å ha ordet sjølvmord i munnen, oppmoda han.
Årsakene til at nokon tek livet sitt, er framleis i stor grad ukjende for oss, sa Tyholt. Ein trur at ein person aldri vil finna på å gjera det, men så skjer det likevel. Eller ein trur at ein person kan koma til å gjera det, så skjer det likevel ikkje. Det er ikkje råd å føresjå, meiner psykologen.
– Å tola livet
Rask psykisk helsehjelp er ikkje svaret, meiner Tyholt.
– Me treng langsam psykisk helsehjelp. Men me treng det kanskje fort, sa han.
Tyholt skulle ynskja at han kunne seia at om ein berre får masse pengar og mange tilsette, så kan ein gjera noko med problematikken. Det hadde truleg hjelpt på, men Tyholt trur ein likevel må leva med at mange av oss ikkje veit. Alle har folk rundt seg som kan koma til å døy i sjølvmord, sa han.
Det kan vera mange grunnar til at ein ber på eit mørke, påpeika Beate Gauden, spesialkonsulent i RVTS Vest.
Ein må ikkje unngå å møta dei som seier at dei ikkje vil meir, meiner ho. Ein må ikkje trekkja seg tilbake om nokon opnar seg, men våga å lena seg meir inntil mørket. Spørja meir. «Er det slik det kjennest?» «Har du tenkt på korleis du skulle ha gjort det?» «Kva ser du føre deg når du tenkjer på det?»
– Det er livet det gjeld. Det gjeld å tola livet, slo Gauden fast.