Frode Nygård (Frp) vert den «største» varaordføraren så langt i Kvam herad. Han skal arbeida minst 40 og maksimalt 60 prosent som folkevald. – Eg høyrer gjentekne gonger at begeistringa er uendeleg for innsatsen til varaordføraren, men kva skal stillinga fyllast med? spurde Gjermund Stuve (Sp).

Usamde om kor «stor» varaordførar Kvam treng

Varaordføraren kan få inntil 60 prosent av godtgjersla til ordføraren. Opposisjonen undrar kva han eigentleg skal gjera på.

Publisert Sist oppdatert

Kritikken prella av som vatn på gåsa då fleirtalskoalisjonen – Ap, Frp, KrF og V – med 15 mot 12 røyster vedtok endringa i reglementet 7. november.

I praksis gjeld saka berre korleis dei siste 20 prosentane av vervet skal definerast. Alternativa er frikjøp og godtgjersle. Kostnaden vert noko ulik, avhengig av lønsnivået varaordføraren har i ein eventuell fast jobb.

For tida er Frode Nygård (Frp), tilsett i GBS Entreprenør AS, varaordførar.

Ville minska kostnaden

Odd Valland Bovim (MDG) viste til at mindre kommunar, som Kvam, gjerne ikkje har fleire folkevalde på heiltid enn ordføraren. Han tok til orde mot å lata ordføraren etter skjøn få høve til å «utvida» vervet frå 40 til 60 prosent. Det er prinsipielt, synest han.

Uansett må ein vurdera nivået på godtgjersla, understreka Bovim. Han meiner at ordføraren har større ansvar enn andre folkevalde, og at det bør spegla seg i nivået på godtgjersla. Hans framlegg var at varaordføraren skal få tilsvarande berre 85 prosent av det ordføraren får i godtgjersle. Ordføraren får i dag 95 prosent av godtgjersla til ein stortingsrepresentant.

Arne Sandven (H) påpeika at godtgjersla til ordføraren skal vurderast i budsjettet kvart år, i motsetnad til tidlegare.

– Det betyr at me ikkje veit kva kostnader dette vil innebera, sa han, og etterlyste ein peikepinn frå fleirtalskoalisjonen på kva nivået kan verta.

Arne Sandven (H), her med partifellane Haytham Sarmadawy (t.v.) og Karina Hoff, er mellom dei som er skeptiske til trongen for ein «stor» varaordførar i Kvam.

Han undra òg om planen er at Nygård skal arbeida 60 prosent som varaordførar, noko ordføraren avkrefta. Sandven åtvara mot å rikja seg med posisjonar på rekninga til innbyggjarane, og hevda at politikarforakta er i vekst. Etter hans syn er det ryddigare med frikjøp, sjølv om det inneber noko meirarbeid for administrasjonen og arbeidsgjevaren. Elles kan ein risikera at varaordføraren vil lida økonomisk av å driva politisk arbeid, påpeika han.

Håvard Gjerde (R) minte om at rådmannen same dag hadde presentert budsjettframlegget og slege fast at «festen er over». Ein god start er å avgrensa frikjøp av folkevalde, tykkjer han.

– Kva skal han gjera?

Mellom andre Gjermund Stuve (Sp) er undrande til kva varaordføraren eigentleg skal driva med, og synest «det har teke litt av». Han meiner det ser ut til at intensjonen er at varaordføraren skal vera i full stilling, og minte om at vervet var på berre ti prosent før 2019.

– Kva jobb er det som skal gjerast? spurde Stuve.

Ordførar Torgeir Næss forsikra om at det ikkje er snakk om ei full stilling, men maksimalt 60 prosent eller tre arbeidsdagar i veka.

– Kva skal ein fylla stillinga med? Det er politisk arbeid. Ein jobbar mykje i lag med politisk påverknad og massivt med kontakt med befolkninga. Det er mykje meir politisk arbeid no enn det har vore tidlegare, og underteikna er mykje meir på representasjon og diverse ordføraroppdrag. Det er behov for meir politiske musklar i politisk leiing, sa Næss, som minte om at vedtaket om 60 prosent vart gjort med stort fleirtal i vår.

Lista opp døme

Bjørgulv Hauger (Frp) synest Kvam har hatt ein svært aktiv ordførar og varaordførar dei siste åra. Han viste til det han meiner er døme på resultat av arbeidet: ny vidaregåande skule, pengar til punktvise vegutbetringar, sommarferje, halvering av pengar og løyvingar til «Tett på». Pengane kjem ikkje av seg sjølve, understreka han.

Bjørgulv Hauger (Frp) påpeika at det er naudsynt for den politiske leiinga å vera til stades i ein del møte på dagtid. Konkurransen med andre kommunar er konstant, påpeika han.

– Me har lukkast svært godt. Kva skuldast det? Det førre heradsstyret klara å lyfta blikket og samarbeida godt på tvers av parti. Politisk leiing stod på og jobba. Det å ha nokon som kan ha dette som heiltids- og deltidsjobb er viktig.

– For mange andre er det lett å enda som tastaturkrigarar på kveldstid, men det er ingen i den andre enden, sa Hauger.

Han meiner dei mørke økonomiskyene gjer det endå viktigare å ha ei leiing som kan henta pengar utanfrå.

– Det er hovudsakleg lobbyisme me skal løna. Det er ti ulike parti her. Ein varaordførar frå eitt parti kan stort sett driva lobby mot sine. Dei åtte andre partia driv lobby mot våre på fritida. Det er ein del av dealen med å vera her. Me kjem ikkje langt med éin lobbyist, sa Sandven.

Bjarte Helland (INP) meiner den politiske leiinga kan vera gode føredøme ved å visa økonomisk moderasjon.

Bjarte Helland (INP) understreka at politisk leiarskap er å ta økonomisk ansvar og vera atterhalden. Gjermund Stuve (Sp) minte om at Frp ikkje sit i regjering, og at Nygård ikkje har betre tilgang til makta enn andre parti. Dessutan kom framlegget om sommarferja frå Sp, påpeika han.

– Eg forstår ikkje at ein skal gå så mykje opp i stilling. Lobbyisme føregår ikkje berre på dagtid.

Laga med Labrador CMS