Trygg Trafikk vil at Barnas transportplan skal bli meir forpliktande

Barnas transportplan er ein del av Nasjonal transportplan (NTP) og skal meisle ut tiltak som er viktig for at barn skal vere trygge i trafikken. Trygg trafikk håpar Barnas transportplan blir meir konkret og forpliktande i neste NTP.

– Barnas transportplan inneheld mange gode nasjonale mål og føringar. Den har bidratt til ei viktig synleggjering av barn som trafikantgruppe i fleire saker og prosessar. Planen har vore nyttig for Trygg Trafikks nasjonale, regionale og lokale pådrivararbeid og tiltak organisasjonen har retta mot barn, seier myndigheitskontakt Miriam Kvanvik i Trygg Trafikk til Nynorsk pressekontor.

Lite forpliktande til no

Barnas transportplan blei for første gong ein del av NTP i 2017. Trygg Trafikk peikar på at planen har vore eit viktig bidrag til å sikre at barn og unge skal vere trygge i trafikken, men at det likevel har vore manglar.

– Vi opplever òg planen som lite konkret og uforpliktande. Regjeringa føreset at nasjonale mål og føringar blir følgde opp på regionalt og lokalt nivå, men planen bidrar ikkje med nokon nye statlege verkemiddel for å støtte opp under politikken. Dermed blir effekten av planen nokså avgrensa, opplyser Kvanvik.

Håpar på revideringar

Trafikktryggingsorganisasjonen har klare håp når planen no skal reviderast.

– Tilrådinga og håpet vårt er at nye Barnas transportplan blir meir konkret og forpliktande, med nye statlege verkemiddel, som støttar opp under ansvaret og innsatsen til fylkeskommunane og kommunane, seier Kvanvik.

Trygg Trafikk har komme med innspel til Samferdsledepartementet for utforminga av neste NTP.

– Der set vi søkjelys på trygg skuleveg, mest mogleg bilfrie hjartesoner rundt skulane, sikker skuleskyss, ivaretaking av behov til barn i planlegginga av ny infrastruktur, involvering av barn og unge i relevante saker, i tillegg til trafikkopplæring og trafikktryggleiksarbeid i barnehagar og skular, fortel Kvanvik.

Vaksne har særskilt ansvar

Trygg Trafikk peikar på at det er viktig å synleggjere at myndigheiter, samfunn og dei vaksne har eit særskilt ansvar for trafikktryggleiken til barna.

– Barn er sårbare i trafikken. Dei er små av vekst og har eit avgrensa synsfelt. Synet, høyrselen og motorikken deira er ikkje ferdig utvikla. Dei er impulsive, klarer ikkje å føresjå farlege situasjonar og forstår ofte ikkje konsekvensar av handlingar, seier Kvanvik.

Ho peikar òg på dei reint fysiske skilnadane mellom barn og vaksne.

– Toleevnene til barna er mindre enn hos vaksne ved samanstøyt, seier ho.

Har fått innspel frå barn

Før sommaren arrangerte Trygg Trafikk ein teikne- og skrivekonkurranse, på oppdrag frå Samferdsledepartementet, kor dei oppfordra barn til å komme med innspel til transportplanen.

– Trass i at konkurransen blei halden midt i avslutningane for barnehagar og skular fekk vi inn over 400 bidrag. Vinnarane er kåra og skal snart få møte samferdselsministeren og få premiar, fortel Kvanvik.

Konkurransebidraga syner at det er nokre spesielle felt barna er meir opptekne av enn andre.

* Tryggleik i trafikken: Barna ønskjer å gå og sykle til skulen. Dei vil vere separert frå biltrafikk med gang- og sykkelveg. Dei vil at vaksne tar omsyn, ikkje køyrer fort og er merksame (ikkje bruke mobil). Vaksne som syklar må bruke hjelm.

* Miljø, klima: Bilar må ikkje forureine

* Ny teknologi: Kreative løysingar som til dømes lysande fotgjengarovergangar og bilar på damp.

Tek med innspela vidare

Samferdsleminister Knut Arild Hareide skal no ta innspela med seg inn i det vidare arbeidet med Nasjonal transportplan.

– Barn og unge er både trafikantar i dag og i framtida. Vi må tenkje på behovet og interessene deira når vi planlegg trafikk og transportsystem for framtida. Barnas transportplan skal bidra til trygge og aktive trafikantar og medborgarar. Tekstane og teikningane vi får inn, vil hjelpe oss å sjå verda frå perspektivet til barn og unge, sa samferdselsminister Knut Arild Hareide.