– Systemet vil alltid vera basert på tillit
For ti år sidan vart ein tilsett skulda for å ha belasta kontoen til fleire brukarar i helse og omsorg i Kvam herad. Vedkomande vart frikjend, men Kvam herad fekk kritikk for dårlege rutinar. Er rutinane i orden ti år etter?
I domen frå 2011 påpeika tingretten manglande rutinar og krav til dokumentasjon. Dette var ifylgje retten sterkt kritikkverdig, då det opna for uryddig og usamanhengande praksis blant dei tilsette. I ettertid var det òg vanskeleg å avdekkja kva som hadde gått føre seg i bufellesskapa av tilhøve som kunne vera viktig for dei tilsette, brukarane eller dei pårørande.
Enorm utvikling
Kjersti Soldal er leiar for tenester til menneske med utviklingshemming. For ti år sidan var ho gruppeleiar. Ho fortel at endringar vart sette i verk etter hendinga.
— Kva endringar gjorde de?
— Ganske kjapt vart det sett ned ei arbeidsgruppe som eg var ein del av. I arbeidsgruppa gjekk me gjennom rutinane og laga nye skriftlege rutinar i heradet sitt kvalitetssystem. Det vart òg utarbeidd ein intern samarbeidsavtale mellom verjer og primærkontaktar. Den gjekk ut på kven som gjer kva, seier Soldal.
Ho fortel at samarbeidsavtalane mellom verjer og primærkontaktar har utvikla seg i takt med teknologien.
— For ti år sidan vart alt gjort på gamlemåten, med kontantar, rekningar på brevgiro og den slags. No har verjene teke over økonomibiten med å betala rekningar, og dei har tettare oppfylging med primærkontakt og brukar. Det har òg vorte meir krav til dokumentasjon frå Statsforvaltaren. Tidlegare kunne primærkontaktar sjølve disponera mykje pengar, men no er slikt regulert i avtalar, seier Soldal.
Nye verjefullmakter
Verjemålsordninga er under utvikling. Eit prosjekt som går ut på å digitalisera verjefullmaktene, noko som vil gjera det mogleg for verja å nytta digitale sjølvbeteningsløysingar på vegner av personen ein er verje for.
— Eit steg på vegen er nye verjefullmakter. Tidlegare var verjefullmaktene meir generelle. Dei nye er tilpassa eit digitalt format, og fastslår kva tenesteområde verja har fullmakt på.
Det seier Pia Henriette Davanger Angel, seksjonsleiar for utdanning og verjemål hjå Statsforvaltaren i Vestland.
Statsforvaltaren fører tilsyn med verjene i eige fylke. Ein viktig del av tilsyna er gjennomgang av årlege verjerekneskapar.
Ingen garanti
Soldal fortel at det har vore naturleg å ha gjennomgang av rutinar når nye verjer har kome til. Samstundes har Statsforvaltaren jamleg kome med nye krav, og utviklinga har skjedd på naturleg vis.
— Er systemet i dag tett nok?
— Ein vil aldri ha ein garanti for at dette ikkje kan skje igjen. Systemet vil alltid vera basert på tillit. Dersom me skulle hatt eit 100 prosent vasstett system, ville det ha medført store inngrep i brukarane si sjølvbestemming, seier Soldal.
Brukarane har dei same rettane som andre menneske til å styra eigen økonomi, men mange er i praksis avhengige av støttepersonar. Dersom ein hadde stramma inn slik at alle innkjøp, uansett storleik, skulle skje saman med verje, ville dette ha verka svært negativt inn på sjølvbestemminga til brukarane, fortel ho.
— Det ville vorte rekna som tvang etter reglane i helse- og omsorgstenestelova, seier ho.
Sjeldan
For Berit Therese Larsen, interessepolitisk leiar i FFO (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon), er økonomiske overgrep ei kjend problemstilling, sjølv om forbundet ikkje får mange spørsmål om temaet.
— Både utviklingshemma og funksjonshemma er utsette. Det kan vera familie eller tilsette. Me opplever òg at nokon kan pressast, seier Larsen.
Tom Tvedt, forbundsleiar i NFU (Norsk Forbund for Utviklingshemmede), høyrer sjeldan om underslag som råkar utviklingshemma. Det er ho glad for.
— I dei tilfella me høyrer om noko, sender me uansett saka direkte til politiet. Men me må ikkje vera naive. Kriminalitet skjer, seier Tvedt.