Henning Grønhaug i Hardanger Fishfarm AS er frustrert over innvendingar frå Statsforvaltaren, og etterlyser vurderingar av dei positive sidene til prosjektet på Torsnes.

Sukkertare kan vera med på å velta smoltsatsing

Initiativtakar Henning Grønhaug saknar evne hjå Statsforvaltaren til å sjå positive sider i smoltprosjektet.

Publisert

– Eg synest det er rart at eit anlegg med så stor miljøvinst og næringsmessig nytte vert ofra for nokre kvadratmeter med sukkertare, seier eigaren av Hardanger Fishfarm AS.

Han har i over fire år arbeidd for å få planlagt og realisert eit smoltanlegg i fjellhallar ved Plommevika på Torsnes. For kort tid sidan fekk han meldinga om at Statsforvaltaren held fast ved motsegna til reguleringsplanen for området. Motsegna er knytt til det store sjødeponiet med stein, som ifylgje han vil få fylgjer for landskapet og naturmangfaldet. Nærare bestemt vil utfyllinga kunna råka ein førekomst av den freda og sterkt truga sukkertaren.

Ny utgreiing

I august var Rådgivende Biologer AS i sving med å kartleggja naturmangfaldet på sjøbotnen. Rapporten vart levert til statens mann i september. I rapporten vart verdien av sukkertareskogen, vurdert til ein storleik på litt meir enn nokre kvadratmeter, nemleg to dekar, justert frå stor til middels verdi på grunn av tilstanden.

Rapporten fortel at det er registrert sukkertare på fyllinga som vart etablert i sjøen då Torsnes Kraftverk vart bygt for om lag ti år sidan. Rådgivende Biologer trur at taren vil «rekolonisera» seg også på den nye fyllinga.

Føresegnene inneheld krav om å ta omsyn til taren, kontrollera tilstanden hans under arbeidet med fyllinga og sikra han med ei dobbel siltgardin. Plankonsulent Geoplan AS har på vegner av Hardanger Fishfarm dessutan tilbode å leggja inn ei omsynssone som kan sikra at ein tek vare på tareskogen.

Rapporten endra ingenting. Statsforvaltaren slår fast at nye utgreiingar og visualiseringar som er sende dei siste månadene, ikkje endrar hans standpunkt. Difor er det ikkje grunnlag for eit nytt meklingsmøte, er konklusjonen.

– Pussig og synd

Grønhaug etterlyser dei positive miljøeffektane og samfunnsnytten elles av anlegget i vurderingane til Statsforvaltaren.

– Det ser ikkje ut til at han har teke omsyn til andre element enn naturmangfaldet. Det er pussig og synd, for dette er etter mitt syn eit kjempeprosjekt for heile Hardangerfjorden, seier han.

Han minner om at laksen etter planen skal stå lenger i anlegget i fjellhallane enn i tradisjonelle smoltanlegg; planen er nemleg å produsera såkalla postsmolt eller supersmolt på inntil éin kilo. Slik vert perioden i sjøen og dimed utslepp reduserte og risikoen for rømming, smitte spreiing av lakselus mindre, hevdar han.

– Ikkje kjend med

HF har lagt utsegnene til Grønhaug fram for Statsforvaltaren. Leiar Egil Hauge i miljøseksjonen ynskjer ikkje å kommentera enkeltsaka ut over det som kjem fram i fråsegna som er send i plansaka. Han viser til at kommunen no må vurdera fråsegna saman med andre moment.

Dei positive effektane for fiskehelse av storsmoltproduksjon på land vil Mattilsynet handtera i ei eventuell søknadshandsaming, påpeikar Hauge. Statsforvaltaren si oppgåve er å vurdera om tiltaka kan gje verknader for vill laks og sjøaure i fjorden.

– Alle planar og tiltak som kan betra den vanskelege situasjonane for laksefiskbestandane i Hardangerfjorden, ser me som positive. Men me er ikkje kjende med at det ligg føre kunnskap som tilseier at utsetjing av større smolt i sjøfasen vil redusera dei negative verknadene for villfisken, skriv Hauge til HF.

På generelt grunnlag legg Statsforvaltaren til grunn også samfunnsnytte når han vurderer om han skal fremja motsegn, opplyser seksjonsleiaren.

– Men dersom me ser at statlege omsyn på miljøområdet i for stor grad vert sette til side, vil det likevel vera naudsynt å fremja motsegn, skriv Hauge.

Uviss lagnad

Konsekvensen av avgjerda til Statsforvaltaren er at Ullensvang kommune ikkje sjølv kan ta avgjerd om å vedta planen. Dersom dei folkevalde godtek han, noko Grønhaug vonar dei gjer, vert planen send til avgjerd i Kommunal- og distriktsdepartementet.

– Då anar me ikkje kva utfallet vert. Eg skulle gjerne ha tilsett nokon som kunne marknadsføra prosjektet for oss. Eg kan leia prosjektet, men har rett og slett ikkje greie på korleis eg får det gjennom systemet, seier Grønhaug.

Han fortel at han skal ha eit avklaringsmøte med kommunen om kort tid. Han håpar og trur at det er fleirtal for å vedta planen.

– Ein kan ikkje byggja noko utan å ofra noko, seier Grønhaug.

Laga med Labrador CMS