Merdar ved Hardanger Fiskeforedling AS, som truleg vert lagt ned innan eit par år.

Styrer mot nedlegging av Hardanger Fiskeforedling i Strandebarm

Onsdag vart dei tilsette kalla inn til møte og fekk vita at leiinga planlegg å leggja ned i Strandebarm og byggja eit nytt fiskeslakteri på Bømlo.

Publisert Sist oppdatert

– Dette var ei stor overrasking. Det er vemodig at dei ikkje vil satsa meir i Strandebarm, fortel Magne Fosse, ein av mange tilsette som går ei uviss framtid i møte.

Fosse fortel at dei tilsette hadde eigentleg tru på at dei skulle fornya fiskeslakteriet på Bakka, men det var eit sjokk å få beskjed om planane for det som har vore arbeidsplassen hans dei siste 27 åra.

Det har vore ein lang prosess å avgjera framtidsplanane, for leiinga har hatt behov for å utvikla produksjonen. Dei har hatt ynske om å oppdatera og auka aktiviteten, og fram til i fjor haust fortel dei at planen var å byggja ut Hardanger Fiskeforedling AS (HAFI) på Bakka i Strandebarm.

Feire faktorar gjer at fiskeslakteriet no planlegg å leggja ned innan to til tre år. For eigarane kjøpte i fjor eit oppdrettsanlegg sør i Hordaland, som inkluderer eit slakteri på Espevær, og der har dei no bestemt seg for å satsa på utbygging.

Ny investering

HAFI er av dei større bedriftene i Kvam herad, med over 30 årsverk, og er eigt av Lingalaks AS og Tombre Fiskeanlegg AS saman med eksportfirmaet Norway Royal Salmon AS.

Styreleiar Fredrik Mehn-Andersen i Hardanger Fiskeforedling AS seier valet har vore vanskeleg for eigarane.

Styreleiar Fredrik Mehn-Andersen forklarar at praktisk slaktekapasitet på HAFI har vore rundt 17.000 tonn, men dei siste åra har den faktiske produksjonen lege mellom 14.000 og 16.000 tonn. Leiinga har ynskt å byggja ut HAFI sidan 2014 for å produsera minst 25.000 tonn årleg, men det var meir enn kva Tombre Fiskeanlegg og Lingalaks kunne levera. Så leiinga har stått i eit dilemma, og HAFI vart stadig eldre.

– Så dukka det i haust opp ei moglegheit for å kjøpa seks konsesjonar i Sunnhordland, som Tombre Fiskeanlegg og Lingalaks har overteke saman med to andre selskap. Dette samarbeidet forsvarar utgifta med å byggja eit nytt slakteri, fortel Andersen.

Denne investeringa inkluderte eigarskap i fiskeslakteriet Espevær Laks på Langevåg i Bømlo kommune. Eigarane har måtta velja mellom å fornya slakteriet der eller på Bakka i Strandebarm, sidan båe slakteria har slite med lite råstoff og hyppige permitteringar dei siste åra.

Det har vore utfordrande å avgjera kvar ein skal satsa vidare, og 10. januar tok leiinga i HAFI initiativ til eit møte med ordførar og rådmann i Kvam herad for å førebu kommunen på kva som kan skje med arbeidsplassane. Framleis er ikkje ei endeleg avgjerd teken, men dei har no informert alle tilsette på Espevær, HAFI og Lingalaks om kva som er i emning.

– På grunn av utsikter for framtidig vekst, som ein ikkje reknar med vert i Hardangerfjorden, har me landa på at Espevær er den mest føremålstenlege plasseringa av eit nytt slakteri, seier Mehn-Andersen.

Vanskeleg val

Dei seks konsesjonane, som kvar og ein inneber over 1.000 tonn fisk, er kjøpte i lag med aksjeselskapa Eidesvik Laks og Fylkesnes Fisk. Desse fire aktørane har gått saman for å gjera det lønsamt å byggja eit nytt slakteri.

Mehn-Andersen fortel at ein er i ein prosess med å vurdera prisen på utbygginga, etter at den norske krona er monaleg svekt dei siste månadene. Før nedgangen var kostnadsestimatet på 200 millionar kroner.

Om konklusjonen vert slakteri i Sunnhordland, skal slakteriet i Strandebarm leggjast ned innan to–tre år.

– Dette er ikkje eit lett val for våre eigarar, som har bygd opp fiskeslakteriet på Bakka sidan 1986, men valet må takast. Me kunne berre ha halde det gåande slik me har det no i eit par–tre år til, for Lingalaks og Tombre Fiskeanlegg får ikkje tak i tilstrekkeleg med fisk, og maskinene vert fort gamle, fortel dagleg leiar Knut Roger Sivertsen.

Under utgreiing

Styreleiar Erlend Haugarvoll i Lingalaks AS seier det enno ikkje er sett to strekar under svaret.

Styreleiar i Lingalaks AS, Erlend Haugarvoll, stadfestar at det har vore ei utfordrande avgjerd å ta.

– Det er framleis ikkje to strekar under svaret, men me ventar på fyrste utgreiing i midten av mai av korleis me skal skapa eit konkurransedyktig slakteri, fortel han.

Han stadfestar at det er naudsynt at fire aktørar går saman om den store investeringa.

På grunn av den store investeringa i eit nytt slakteri må ein få stort nok produksjonsvolum, noko ein ikkje kan oppnå på HAFI åleine, fortel Haugarvoll.

Han legg vekt på at ein vil framleis prioritera å ha sjølve slakteprosessen i Noreg, og ein jobbar no for å ha han i eit nytt slakteri på Langevåg på Bømlo. Likevel er ikkje alle kostnader og løysingar klare enno.

– Kva talar mot å heller oppgradera fiskeslakteriet på Bakka?

– Investeringskostnadene og næringsområdet. Det må vera stort nok og tilrettelagt for transport utanlands ved å vera nær ei hamn, slik at ein kan nytta meir transport på sjøen, seier Haugarvoll.

Lokal forankring

Flytting av produksjonen var ein dramatisk beskjed å få for mange tilsette, men vil mellombels auka aktiviteten på Bakka om ein stengjer for å byggja nytt på Bømlo.

– Nytt slakteri vil fyrst verta klart i løpet av to til tre år, og i mellomtida vil aktiviteten på HAFI verta trappa opp. Tonnasjen som har vore tilført Espevær, vil no verta tilført HAFI, der det vert færre permitteringar og behov for fleire tilsette, fortel Mehn-Andersen.

Han fortel at produksjonen på Espevær Laks har gått med store underskot dei siste åra. Denne skal snart stoppast i samband med utbygging av nytt slakteri, slik at fisken som har vore levert der, skal fraktast til HAFI.

Leiinga fortel at det er ynskjeleg at dei tilsette frå Espevær kan arbeida på Bakka, og omvendt, når slakteriet vert stengt, men med ei pendlarreis på over tre timar mellom slakteria vert det ei utfordring. Mange lokalt tilsette må difor truleg finna nytt arbeid etter at det nye slakteriet står klart.

Sjølv om dette kan synast dramatisk, kan det vinklast positivt. For det vil styrkja biletet for lokal oppdrettsverksemd, og det vil framleis ha lokal forankring, sidan Lingalaks held fram med hovudkontor i Norheimsund, fortel styreleiar Mehn-Andersen.

Kan få jobb på bløggebåt

I tillegg er det tinga ein bløggebåt, som er under produksjon i Spania, og denne vil stå ferdig om rundt to år. Dagleg leiar Sivertsen fortel at dette er ei stor investering som er veldig gunstig for fiskehelsa, då ein kan byrja bløgga fisk om bord. Mindre fisk vil gå tapt.

Båten skal reisa rundt til dei ulike konsesjonane og oppdrettsanlegga, mellom anna dei som tilhøyrer Lingalaks, frå Ryfylke i Sør til Sognefjorden i nord. Båten skal etter planen vera i konstant rørsle, og det vert to skift med totalt 16 tilsette på båten. Kapasiteten skal vera opp mot 120 tonn i timen. Dagens kapasitet på HAFI er 10–12 tonn i timen.

– Nokre av stillingane kan gå til dagens tilsette på HAFI, seier Sivertsen.

Utfordrande prosess

Sjølv om båe slakteria til eigarane framleis er i drift, har dei tilsette fått informasjon om at det vil verta satsa på eit nytt slakteri som vil medføra at det andre vert lagt ned.

Den endelege slutninga om plassering er altså ikkje teken, men sidan eigarane har fått tilgang til meir råstoff og nye konsesjonar i ytre strok, ser det ut til at dei konkluderer med at det vert for langt med transport av dette til Strandebarm.

HAFI-leiinga er open om at det har vore ein vanskeleg prosess å avgjera kvar ein skulle satsa vidare, og at det er uvisst kva slakteriet på Bakka kan nyttast til dersom produksjonen vert flytta.

Årelang kamp om eigedom

Som HF tidlegare har omtala, har det vore ein lang prosess for HAFI å overta ein naboeigedom ved fiskeslakteriet. Eigedomen tilhøyrde Vegard Vik Hafsås. Før årsskiftet fekk HAFI overta huset, men det tok fleire år.

Eigedomen som Hardanger Fiskeforedling overtok frå Vegard Vik Hafsås etter ei oreigningssak i retten, ser ikkje ut til å verta teken i bruk av verksemda.

– Eg sa dei kunne overta huset for to millionar kroner då dei kontakta meg våren 2016, men det ville dei ikkje betala, så saka enda i rettssystemet som ekspropriasjon i fjor haust. Då enda dei uansett opp med at dei måtte betala 1,9 millionar og hundretusenvis i sakskostnader, fortel han.

Hafsås er ikkje overraska over å høyra at HAFI likevel ikkje ser ut til å ta i bruk hans gamle hus, som han flytta frå i desember 2019. Han meiner det gjekk prestisje i saka, og synest det er irriterande om eigedomen likevel ikkje skal nyttast.

Styreleiar Mehn-Andersen meiner kravet til Hafsås ikkje stod i stil med taksten, som opphavleg var 1,5 millionar, så ein valde difor å ta saka til retten.

Laga med Labrador CMS