Strengare kraftkontroll skal hindre straumkrise i Noreg

Det opplyste statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på ein pressekonferanse om forsyningstryggleiken for kraft. Fleire tiltak skal no formaliserast for å sikre straum til befolkning og industri. Den nye styringsmekanismen skal innførast i god tid før neste vinter, opplyser regjeringa.

– Vi skal halde igjen på vatnet i magasina ved utsikter til vassmangel. På den måten reduserer vi eksporten, sa Støre.

Statsministeren understrekar at vi ikkje kan ta det for gitt at vi har straum 24 timar i døgnet, 365 dagar i året.

– Vi skal ha kontroll med at vi har nok kraft i Noreg. Sjølve botnplanken for dette er vår eigen forsyningstryggleik. Vi skal vere trygge på at vi alltid har nok vatn i magasina våre. Det skal alltid vere straum i stikkontakten, og vi skal ha nok kraft til industrien vår, seier statsminister Jonas Gahr Støre.

Fleire tiltak

Den nye styringsmekanismen som regjeringa vil innføre, består mellom anna av desse tiltak:

* lovfesting av ansvaret til produsentane for å bidra til forsyningstryggleiken for kraft

* krav om at produsentane utarbeider strategiar for å vareta forsyningstryggleiken og tilgang for energistyresmaktene til å føre tilsyn og kontroll med desse, under dette sanksjonar

* tilgang for energistyresmaktene til å gripe inn i magasindisponeringa i situasjonar der det er reell fare for mangel på energi

– Blir unntaksvis brukt

Energistyresmaktene har allereie tilgang til å gripe inn i korleis straumprodusentane styrer vassmagasina når nivået søkk faretruande. No blir det lagt opp til at styresmaktene kan gripe inn tidlegare.

Endringar i klimaet fører til at det også blir store endringar i vasstanden, slik vi har sett dei siste åra, understrekar Støre.

Olje- og energiminister Terje Aasland seier at tilgangen staten har til å strupe eksporten i gitte, alvorlege situasjonar berre kan brukast heilt unntaksvis.

Tilgangen til å gripe inn skal berre gjelde når det er reell fare for mangel på energi, og når det er tydeleg at risikovurderinga til produsentane avvik klart frå styresmaktene.

EØS-tilpassing

Arbeidet med å formalisere ordninga startar omgåande. Noregs vassdrags- og energidirektorat har fått i oppdrag å starte forskriftsarbeidet, og Olje- og energidepartementet startar med lovarbeidet. Ordninga skal sjåast i samanheng med eksisterande verkemiddel for svært anstrengde kraftsituasjonar (SAKS).

– Situasjonen vi no ser i energimarknadene i Europa, kan strekkje seg over lang tid. Energistyresmaktene vil derfor vurdere kraftsituasjonen løpande og ta i bruk dei ulike trinna i mekanismen når behovet skulle bety det, seier Aasland.

Eksportrestriksjonar er i utgangspunktet forbode etter EØS-retten. Men ifølgje regjeringa kan nokre restriksjonar likevel vere tillatne når dei blir grunngitte med forsyningstryggleik.

– Det har vore ei uvisse om og når eksportavgrensingar kan nyttast. Her finst det likevel eit handlingsrom innanfor EØS-retten vi ønskjer å nytte, seier Aasland.