Strengare kraftkontroll skal hindre straumkrise i Noreg
Straumeksporten skal bremsast når vasstanden er under eit visst nivå. Slik skal Noreg unngå kraftkrise i åra som kjem.
Det opplyste statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på ein pressekonferanse om forsyningstryggleiken for kraft. Fleire tiltak skal no formaliserast for å sikre straum til befolkning og industri. Den nye styringsmekanismen skal innførast i god tid før neste vinter, opplyser regjeringa.
– Vi skal halde igjen på vatnet i magasina ved utsikter til vassmangel. På den måten reduserer vi eksporten, sa Støre.
Artikkelen held fram under annonsen.
Statsministeren understrekar at vi ikkje kan ta det for gitt at vi har straum 24 timar i døgnet, 365 dagar i året.
– Vi skal ha kontroll med at vi har nok kraft i Noreg. Sjølve botnplanken for dette er vår eigen forsyningstryggleik. Vi skal vere trygge på at vi alltid har nok vatn i magasina våre. Det skal alltid vere straum i stikkontakten, og vi skal ha nok kraft til industrien vår, seier statsminister Jonas Gahr Støre.
Fleire tiltak
Den nye styringsmekanismen som regjeringa vil innføre, består mellom anna av desse tiltak:
* lovfesting av ansvaret til produsentane for å bidra til forsyningstryggleiken for kraft
* krav om at produsentane utarbeider strategiar for å vareta forsyningstryggleiken og tilgang for energistyresmaktene til å føre tilsyn og kontroll med desse, under dette sanksjonar
* tilgang for energistyresmaktene til å gripe inn i magasindisponeringa i situasjonar der det er reell fare for mangel på energi
– Blir unntaksvis brukt
Energistyresmaktene har allereie tilgang til å gripe inn i korleis straumprodusentane styrer vassmagasina når nivået søkk faretruande. No blir det lagt opp til at styresmaktene kan gripe inn tidlegare.
Endringar i klimaet fører til at det også blir store endringar i vasstanden, slik vi har sett dei siste åra, understrekar Støre.
Artikkelen held fram under annonsen.
Olje- og energiminister Terje Aasland seier at tilgangen staten har til å strupe eksporten i gitte, alvorlege situasjonar berre kan brukast heilt unntaksvis.
Tilgangen til å gripe inn skal berre gjelde når det er reell fare for mangel på energi, og når det er tydeleg at risikovurderinga til produsentane avvik klart frå styresmaktene.
EØS-tilpassing
Arbeidet med å formalisere ordninga startar omgåande. Noregs vassdrags- og energidirektorat har fått i oppdrag å starte forskriftsarbeidet, og Olje- og energidepartementet startar med lovarbeidet. Ordninga skal sjåast i samanheng med eksisterande verkemiddel for svært anstrengde kraftsituasjonar (SAKS).
– Situasjonen vi no ser i energimarknadene i Europa, kan strekkje seg over lang tid. Energistyresmaktene vil derfor vurdere kraftsituasjonen løpande og ta i bruk dei ulike trinna i mekanismen når behovet skulle bety det, seier Aasland.
Eksportrestriksjonar er i utgangspunktet forbode etter EØS-retten. Men ifølgje regjeringa kan nokre restriksjonar likevel vere tillatne når dei blir grunngitte med forsyningstryggleik.
– Det har vore ei uvisse om og når eksportavgrensingar kan nyttast. Her finst det likevel eit handlingsrom innanfor EØS-retten vi ønskjer å nytte, seier Aasland.
