Næringssjef i Kvam herad, Jan Tjosås, handsamar søknadene om tilskot i ordninga for klima- og energisparetiltak. Tilskotsordninga har vore svært populær, seier han.

Søknadene renn inn og kronene ut

Responsen har vore enorm etter at Kvam herad vedtok stønadsordninga for klima- og energisparetiltak. Over halvparten av klimafondet er allereie lova vekk.

Publisert Sist oppdatert

– Dette vart nok oppfatta som ei julegåve hjå mange. Det har sjeldan vore så mykje positiv respons på noko, seier næringssjef Jan Tjosås.

Måndag føremiddag hadde det kome inn nærare tre hundre søknader. Tjosås fortel at det ringjer i eitt. Kring førti førespurnader når kontorpulten hans kvar einaste dag.

– Dette har berre vore kjekt, faktisk. Men det tek absolutt all mi tid, erkjenner han.

Så langt er det løyvt 1,1 millionar kroner til gjennomførte tiltak. Pengane er allereie utbetalte. Til planlagde tiltak er det løyvt over fire millionar kroner. Pengane vert utbetalte etter kvart som kvitteringar og rapportar er på plass.

Åtte millionar kroner ligg i potten. Tre av dei vart løyvde til 2022, og dei fem resterande til 2023. Årsskiftet vil ikkje påverka sakshandsaminga, seier Tjosås.

Kjapp respons

Jan-Ove Froestad i Øystese er ein av søkjarane som har fått stønad. Han har bytt ut ein gamal omn med ein ny og reintbrennande omn. Bytet var planlagt før klimafondet vart tema, og hadde slik sett vorte gjennomført uansett. Froestad er positiv til tiltaket.

– Eg synest det er kjempebra at dei gjev støtte, seier han.

Froestad søkte kommunen onsdag 7. desember og fekk svar allereie sundag 11. desember. Han hadde ikkje venta så rask sakshandsaming.

— Det er godt å sjå at dei jobbar litt i helgane, dei i kommunen òg, seier Froestad.

Mange planlagde tiltak

Eit vilkår som er sett for tildelinga, er at arbeid og innkjøp må vera gjort etter 1. juni i år. Det vil seia at dersom du har kjøpt inn vindauge som er fakturerte før 1. juni, men gjer jobben no, kan du søkja om å få dekt 30 prosent av eigeninnsatsen. Eigeninnsatsen er sett til 350 kroner i timen.

– Korleis kan de kontrollera at eigeninnsatsen stemmer?

– Skriv du 100 timar på eit skift, så ringjer me kanskje. Men det er ingen som har gjort det enno, seier næringssjefen.

Sidan 1. juni i år er det ifylgje oversikta til Tjosås gjort energisparande tiltak i Kvam for om lag 4,5 millionar kroner, og det er planlagt tiltak for kring 15,6 millionar kroner. Kor mange som vert gjennomførte, står att å sjå.

Når åtte millionar er løyvde vekk, lyt løyvingane stoppast, og pengar må utbetalast etter kvart.

– Så får me sjå om nokon ikkje gjennomfører og slikt, så kan pengane gå til andre, seier Tjosås.

Eit klima- og energisparetiltak kan til dømes vera å installera varmepumpe.

– Kunne vore sløyfa

Telefonen til Tjosås har, som sagt, knapt lege stille sidan ordninga vart vedteken.

– Kva spør folk om?

– Eg har til dømes fått spørsmål frå ein som skulle rusta opp badet. Han skulle ha varmekablar i golvet, og lurte på om han kunne ta med kostnaden med heile badet. Men det kan han ikkje, seier han.

Elles er søknadsskjemaet litt klossete, fortel næringssjefen. Det er mellom anna ein boks der det står «inntekt», og det er ein del som lurer på kva som skal inn der. Der skal det etter planen førast opp om ein har fått tilskot andre stader. Men det er det ingen som har fått, seier Tjosås. Boksen i skjemaet kunne såleis ha vore sløyfa. Grunnen til at han kom med, er at det vart brukt eit skjema som har vore i bruk tidlegare.

Resultatet er at fleire har delt inntekta si eller pensjonen sin i skjemaet.

Vurderer sak for sak

– Om ein fyrst byter eit vindauge, er det gjerne naturleg at det ballar litt på seg med nye vegger, golv og lister. Tel det med?

– Det vil vera tiltak der huset vil verta meir vindtett eller isolert, så det er greitt, seier Tjosås.

Vurderinga vert gjord sak for sak, fortel han. I prosjekt der det ballar mykje på seg, vil totalprisen verta så høg at dei går over grensa uansett, påpeikar han. Heradet dekkjer 30 prosent av kostnaden, men berre opp til 50.000 kroner. Såleis må ein ha kostnader på minst 166.667 kroner for å få maksimal utteljing. Dei fleste søkjarane har ikkje så store utlegg.

– Om ein kjem på at ein skulle ha teke med noko meir, eller bestemmer seg for å gjera eit tiltak til – kan ein søkja to gonger?

– Ja, det kan du. Det vil ikkje gå inn i den fyrste søknaden. Den siste søknaden kjem sist i køen, seier Tjosås.

Måndag har talet på journalpostar i saka, medrekna mellom anna mange svar på søknader, passert 500. Så langt har det berre skjedd éin feil, ifylgje Tjosås. Ein søkjar har fått dekt rekningar frå før 1. juni. Det skulle han ikkje fått. Om heradet får pengane att, er ikkje Tjosås sikker på.

Laga med Labrador CMS