Hovuddammen og sperredammen ved Bjølsegrøvatnet skal erstattast med ein ny dam i betong på om lag 100 meter. 5. juli var prosjektleiar Anders Martin Skaarer i Statkraft Energi AS på synfaring med prosjekt- og byggjeleiarane Eivind Christ Sekse og Ole Terje Østhus i Novaform.

Slik er planane ved Bjølsegrøvatnet

Til neste år startar Statkraft Energi AS (SE) arbeidet med å etablera veg og tunnel til Dammen ved Bjølsegrøvatnet. Kven som får tilgang til vegen etterpå, er uvisst.

Publisert Sist oppdatert

Det var i mai 2020 det vart kjent at Statkraft Energi AS, etter pålegg frå Noregs vassdrags- og energidirektorat, skal oppgradera dammen i ålvikfjella. Den eksisterande hovuddammen – 100 meter lang og 22 meter høg – skal erstattast av ein ny betongdam på nedstraums side.

For å få gjort oppgraderinga, trengst køyreveg fram til damanlegget, og fleire alternativ er vurderte. Energiselskapet landa til slutt på ein trasé med til saman 800 meter veg og 2.500 meter med tunnel. Vegtraseen vil ifylgje SE påverka eit avgrensa område, vera tilpassa landskapet og syrgja for lokal deponering av tunnelmassane frå prosjektet.

Bjølsegrøvatnet

• Bjølsegrøvatnet i ålvikfjella har eit overflateareal på vel seks kvadratkilometer, og er reguleringsmagasin for Bjølvo kraftverk.

• Dagens dam er av betong og vart bygt på 1930-talet.

• Fjellvegen opp frå Ålvik stoppar ved Langhamrane i nærleiken av Heller, om lag 600 meter over havet. Dammen ligg nær 900 meter over havet.

• Vatnet har ei reguleringshøgd på 17 meter.

Arbeidet er planlagt utført frå våren 2024 til 2028. Også «Damvegen» opp til dagens endestopp skal oppgraderast. I tillegg til veg og tunnel frå Langhamrane og opp til damanlegget skal det lagast veg og tunnel vidare til eit nytt båtopptrekk og ei ny driftshytte nordaust for damanlegget. Ifylgje ein førebels framdriftsplan tek bygginga av sjølve betongdammen til i 2026.

Med denne illustrasjonen visar Statkraft Energi AS korleis dei ser føre seg den nordre delen av prosjektområdet.

Vert stengd somme dagar

Noko av tunnelmassane vert teke i bruk når «damvegen» skal utbetrast. Vegen går i dag frå fylkesvegen og stoppar ved Langhamrane i nærleiken av Heller. Med massane skal det etablerast møteplassar, og nokre svingar skal utbetrast. Det opplyser Johannes I. Vedå, dagleg leiar i Damvegen Skogsveglag SA.

Vedlikehald av «damvegen» er det veglaget som har hatt ansvar for fram til no. Brukarar av vegen har betalt ei årleg avgift, og laget har kravd betaling for dagsturar utanom. Veglaget vil halda fram med vedlikehaldet, ifylgje SE.

– Det ligg i vår avtale med veglaget. Dei skal drifta vegen, og me tek ansvar for tunnelen. Me er ikkje ferdige med avtalen, men det er i alle fall det me ynskjer oss, seier prosjektleiar Anders Martin Skaarer i SE.

I byggjeperioden vil «damvegen» somme dagar verta delvis eller heilt stengd. For at brukarar av vegen skal vita kva som gjeld – og når –, er det snakk om å oppretta ei nettside eller liknande der folk kan fylgja med. Det er viktig at folk får ein plass å halda seg til, meiner Vedå.

Veglaget og SE planlegg eit informasjonsskriv som kjem ut så snart alle avtalar er på plass.

Slik skisserer tiltakshavaren i detaljplanen for miljø og landskap at området med den nye dammen kan verta sjåande ut.

Bruken må avklarast

Om lag 100 meter vest for den eksisterande parkeringa byrjar den fyrste tunnelen. Vegen bort skal ha vegklasse 3, eller «sommarbilveg for tømmerbil med tilhengar». Breidda vert om lag fem meter. Tunnelen vert 2.350 meter lang, og vil ha eit tverrsnitt på om lag 5 x 6 meter. Stigninga er planlagd å vera på 12 prosent.

– Skal det vera noka høgdeavgrensing i tunnelen?

– Ja. Det er til dømes ikkje ynskjeleg med bubilar til fjells, seier Skaarer.

Det har vore ein del tankar om korleis bruken kan avgrensast, fortel prosjektleiaren. Også eit årskort med vilkår kan avgrensa bruken. Han meiner at dersom større køyretøy skal oppover, må det avtalast på førehand.

Her er parkeringsplassen ved Langhamrane. Herfrå planlegg Statkraft Energi AS å byggja veg til tunnel og vidare til Dammen.

Skaarer seier at det vert jobba med ein modell saman med veglaget. Også innbyggjarar i bygda skal få seia sitt om korleis bruken bør vera, opplyser han.

Veglaget vil ifylgje Skaarer selja årskort, men per no er han usikker på korleis ordningane vil verta. Truleg vil hytte- og grunneigarar få moglegheit til å køyra opp, fortel han.

– Når ser du for deg at de har landa på ei løysing?

– Før me opnar. Det er ein pågåande prosess. NVE vil opna mest mogleg, medan me ser litt meir på tryggleiken, seier prosjektleiaren.

Sperredammen vil framleis stå som tilkome til hyttene på neset nordvest for dammen. Sperredammen er anonym og vert ikkje vurdert som eit viktig kulturhistorisk element, skriv energiselskapet i detaljplanen. Det er planlagt å fylla stein på kvar side av dammen.

Byggjer ny hytte

I dag står det ei hytte nær dammen. Hytta er eigd av SE, men vert disponert av grunneigarar i Ytre Ålvik. Energiselskapet har vurdert både fornying og flytting, men har bestemt seg for å byggja ny.

Dagens hytte har ifylgje Skaarer til no vore lite brukt av SE. Grunnen er at hytta ikkje har vore spesielt tilrettelagd for bruken til selskapet. Den nye driftshytta vert bygd litt lenger mot aust, og den gamle hytta vert ståande. Hytta er framleis Statkraft si, og energiselskapet har ein avtale med grunneigarane i området om bruk og vedlikehald av henne. Den nye hytta skal berre brukast av SE.

Til høgre i biletet står den gamle hytta ved dammen. I midten ser ein sperredammen og til venstre det private naustet til grunneigarar i Ytre Ålvik.

– Kva er grunnen til at de no – når det vert veg heilt opp – treng ei hytte?

– Me har framleis bruk for hytte. Til dømes ved snømåling eller anna arbeid vil det vera enklare om me kan bu der. Det er ein fordel med lett tilgang, seier Skaarer.

Dessutan vil hytta verta eit knutepunkt for tilsyn og vedlikehald av dei andre anlegga til SE i ålvikfjella, opplyser han. Arbeidsmiljølova stiller mellom anna krav om matrom og overnattingsfasilitetar.

Han fortel at det også vil vera behov for å plassera diverse IKT-utstyr innandørs, fordi klimaet ikkje er godt nok inne i damkonstruksjonen. På sikt kan det også verta aktuelt med installasjon av anna sambands- og overvakingsutstyr i hytta.

I dag er det ikkje lagt fram straumkabel til området. I samband med arbeidet er det planlagt å etablera ei permanent straumforsyning med jordkabel i grøft fram til dammen og den nye driftshytta. Spenningsnivået vert truleg 22 kilovolt, skriv SE i detaljplanen.

Også ein snøskuter skal lagrast i hytta, som vil ha bilveg heilt fram. Vegen er den same som skal gå til eit nytt båtopptrekk.

I denne vika er det planlagt båtopptrekk, med tilkome via ein kort tunnel gjennom fjellryggen til høgre.

– Ikkje ope for alle

Vegen til båtopptrekket vil ha parkering langs vegen og ein snuplass, slik at bil med båthengar kan snu hengaren mot vatnet og rygga ut på betongrampen. Rampen vil gå til kote 870, som er ni meter under høgste regulerte vasstand. Ifylgje detaljplanen viser historiske vasstandar at det i dei fleste år vil gje direkte tilgang til magasinet om sommaren og hausten.

Det vert framleis mogleg for hytteeigarar å lagra båtar nedom den gamle hytta. Det var snakk om å endra på det då det vart vurdert å auka høgste regulerte vasstand (HRV), men det er ikkje lenger aktuelt, opplyser Skaarer. Båtopplaget i sesongen vil altså kunna vera på same staden, men båteigarar vil sleppa å bruka helikopter for å få båtar opp og ned. I området rundt båtopptrekket er det ikkje naturleg å lagra båtar, fortel Skaarer.

– Vil kven som helst få tilgang?

– Det er ein ting me jobbar med. Dette er òg avhengig av kor open eller lukka vegen vert. I utgangspunktet ser me føre oss at det vil det vera regulert bruk av vegen, og ikkje ope for alle, seier Skaarer.

Ifylgje detaljplanen vil båtopptrekket stå klart til sesongen i 2026.

I fjor vart det sagt at prosjektet kom til å kosta mellom 200 og 300 millionar kroner, men prisveksten har til dels vore ekstrem i byggjebransjen. På enkeltkomponentar er det 20 til 30 prosent prisvekst, fortel prosjektleiar Anders Martin Skaarer i Statkraft Energi. Han ser føre seg ein pris på «300 millionar pluss».

Fylling på 100.000 kubikkmeter

Dei fyrste 350 metrane av stien som i dag går frå parkeringsplassen, vil liggja innanfor anleggsområdet under utbygginga. Ein mellombels trasé for turgåarar vert merkt. Når fyllinga er klar og anleggsarbeidet er ferdig, er planen å etablera ein permanent sti som er føreslegen plassert oppå den nye fyllinga.

Parkeringsplassen vert ikkje tilgjengeleg i byggjeperioden. Som erstatning vert det laga til ein parkeringsplass ved dagens helikopterplass som kan nyttast. Den vert verande også etter at den eksisterande parkeringa vert tilgjengeleg att.

Det er estimert at tunneldrivinga av begge tunnelane vil generera til saman 70.000 kubikkmeter med stein målt i faste massar. Det gjev ei tunnelmassefylling på om lag 100.000 kubikkmeter. Det meste av massane skal leggjast i ei fylling i dalsøkket sørvest for Gåsatjørn og mot tunnelinnslaget vest for dagens parkeringsplass.

Før massane vert lagt ut, skal topplaget og vekstmassane i området fjernast og lagrast. Når fyllinga er klar, vert ho kledd med vekstmassar. Utvalde steinblokker i dalføret skal stå att.

Slik ser Hellersdalen ut no. Her planlegg Statkraft Energi AS massedeponi og veg til tunnelen som leier til Dammen. Sjå skisser av deponiet på biletet under.
Her er ein illustrasjon av den planlagde fyllinga sett frå nord mot sør. Fyllinga er på om lag 100.000 kubikkmeter.

HF gjer merksam på at redaktør Sigbjørn Linga eig ein fritidsbustad ved Bjølsegrøvatnet.

Laga med Labrador CMS