Siriann Lillevik (t.v.) i Utekontakten og Trude Soma Augestad, konstituert dagleg leiar i Grannehjelpa, er klare for eit nytt år med natteramnar i Kvam.

Ramnane vender attende til våren

Etter påske vil dei gulkledde natteramnane dukka opp att der dei unge i Kvam oppheld seg.

Publisert Sist oppdatert

Etter fleire års avbrekk vart natteramnordninga i Kvam starta opp att av ein gruppe vaksne i fjor vår. Også i år vil det vera vaksne som skal fylgja meir med på aktiviteten til ungdomane i bygdene.

– Etter ein roleg periode med pandemi såg me at ungdomen byrja å vera meir ute att. Behovet for ramnane var der i fjor, og det er det truleg i år òg, seier utekontakt Siriann Lillevik.

– Skapar tryggleik

I samarbeid med Grannehjelpa, ein representant for foreldrearbeidsutvalet og politiet fekk Lillevik ordninga i gang att i månadsskiftet april–mai i fjor.

Ho fortel at det har vore auka aktivitet ute blant dei i alderen 7. trinn til slutten av 20-åra på kveldstid. Når større grupper er samla på éin stad, kan det vera godt å ha vaksne i nærleiken, meiner ho.

– Vaksne kan ha ein dempande effekt og førebyggja uro, seier utekontakten.

Ei vakt- og vikarliste vart sett opp av Grannehjelpa. Frå april til oktober, med ein pause om sommaren, delte foreldre til elevar på 9. trinn ved Kvam ungdomsskule på å ta seg i dei gule jakkene i helgane.

Trude Soma Augestad, konstituert dagleg leiar i Grannehjelpa, er glad for at det finst ei slik ordning i Kvam.

– Natteramnane skapar tryggleik. Eg trur det er godt for ungdomane å vita at dei er i nærleiken, seier ho.

Behov for vaksne

Ifylgje Lillevik var starten i fjor travel. Ho nemner spesielt natt til 1. mai, då mange ruspåverka ungdomar var samla utandørs. Då var det godt å vera fleire vaksne til stades, fortel utekontakten.

– Det vart mellom anna ein del reinsing og plastring av sår, seier Lillevik.

Dei tre–fire vaksne som hadde vakthelg, starta kvelden med å samlast i lokala til Grannehjelpa. Lillevik påpeikar at behovet for natteramnane varierer frå helg til helg, avhengig av vêr og om det er spesielle merkedagar. Dei som har vakt, har ansvaret for å gjera ei felles vurdering før dei anten byrjar å vandra eller reiser heim att.

Sidan ramnane er pålagde å gå saman minst to og to, får dei høve til å verta betre kjende. Lillevik fortel at foreldra har gjeve uttrykk for at dei tykkjer det er kjekt å treffast på tvers av klassar og bygder.

Natteramnane skal vera der ungdomane er. Som oftast betyr det dei mest sentrale strøka i Øystese og Norheimsund, men det kan også verta turar til til dømes Ålvik eller Tørvikbygd, fortel Lillevik.

Lokala til Grannehjelpa er møtestaden for natteramnane. Her kan dei som har vakt, slå av ein prat over ein kopp kaffi og saman leggja ein plan for kvelden, fortel Trude Soma Augestad (t.h.) i Grannehjelpa. Her sit ho saman med Siriann Lillevik i Utekontakten.

Litt startvanskar

Dei fyrste vekene gjekk ikkje heilt som planlagt i fjor vår, innrømmer utekontakten. Ifylgje henne skal mangelfull informasjon ha ført til litt frustrasjon i foreldregruppa.

– Me fekk ikkje informasjonen godt nok ut i førevegen, så det vart ein del spørsmål i byrjinga, fortel Lillevik.

Sjølv om våren starta noko humpete, gjekk ordninga seg gradvis til. Perioden august–oktober gjekk svært bra, seier Lillevik. Ho vonar at fjorårets lærdom vil bidra til at starten i etter påske i år vert best mogleg.

Ifylgje Augestad og Lillevik kan kven som helst vera natteramnar, så lenge ein er over 18 år. I fjor var det berre foreldre på 9. trinn som tok del i vaktordninga, men andre er hjarteleg velkomne til å melda seg, understrekar Lillevik.

– Kva respons har de fått frå ungdomane?

– Me har ikkje høyrt så mykje, men eg trur dei likar at me er der, seier Lillevik.

Laga med Labrador CMS