Ramnane vender attende til våren
Etter påske vil dei gulkledde natteramnane dukka opp att der dei unge i Kvam oppheld seg.
Etter fleire års avbrekk vart natteramnordninga i Kvam starta opp att av ein gruppe vaksne i fjor vår. Også i år vil det vera vaksne som skal fylgja meir med på aktiviteten til ungdomane i bygdene.
– Etter ein roleg periode med pandemi såg me at ungdomen byrja å vera meir ute att. Behovet for ramnane var der i fjor, og det er det truleg i år òg, seier utekontakt Siriann Lillevik.
– Skapar tryggleik
I samarbeid med Grannehjelpa, ein representant for foreldrearbeidsutvalet og politiet fekk Lillevik ordninga i gang att i månadsskiftet april–mai i fjor.
Ho fortel at det har vore auka aktivitet ute blant dei i alderen 7. trinn til slutten av 20-åra på kveldstid. Når større grupper er samla på éin stad, kan det vera godt å ha vaksne i nærleiken, meiner ho.
– Vaksne kan ha ein dempande effekt og førebyggja uro, seier utekontakten.
Ei vakt- og vikarliste vart sett opp av Grannehjelpa. Frå april til oktober, med ein pause om sommaren, delte foreldre til elevar på 9. trinn ved Kvam ungdomsskule på å ta seg i dei gule jakkene i helgane.
Trude Soma Augestad, konstituert dagleg leiar i Grannehjelpa, er glad for at det finst ei slik ordning i Kvam.
– Natteramnane skapar tryggleik. Eg trur det er godt for ungdomane å vita at dei er i nærleiken, seier ho.
Behov for vaksne
Ifylgje Lillevik var starten i fjor travel. Ho nemner spesielt natt til 1. mai, då mange ruspåverka ungdomar var samla utandørs. Då var det godt å vera fleire vaksne til stades, fortel utekontakten.
– Det vart mellom anna ein del reinsing og plastring av sår, seier Lillevik.
Dei tre–fire vaksne som hadde vakthelg, starta kvelden med å samlast i lokala til Grannehjelpa. Lillevik påpeikar at behovet for natteramnane varierer frå helg til helg, avhengig av vêr og om det er spesielle merkedagar. Dei som har vakt, har ansvaret for å gjera ei felles vurdering før dei anten byrjar å vandra eller reiser heim att.
Sidan ramnane er pålagde å gå saman minst to og to, får dei høve til å verta betre kjende. Lillevik fortel at foreldra har gjeve uttrykk for at dei tykkjer det er kjekt å treffast på tvers av klassar og bygder.
Natteramnane skal vera der ungdomane er. Som oftast betyr det dei mest sentrale strøka i Øystese og Norheimsund, men det kan også verta turar til til dømes Ålvik eller Tørvikbygd, fortel Lillevik.
Litt startvanskar
Dei fyrste vekene gjekk ikkje heilt som planlagt i fjor vår, innrømmer utekontakten. Ifylgje henne skal mangelfull informasjon ha ført til litt frustrasjon i foreldregruppa.
– Me fekk ikkje informasjonen godt nok ut i førevegen, så det vart ein del spørsmål i byrjinga, fortel Lillevik.
Sjølv om våren starta noko humpete, gjekk ordninga seg gradvis til. Perioden august–oktober gjekk svært bra, seier Lillevik. Ho vonar at fjorårets lærdom vil bidra til at starten i etter påske i år vert best mogleg.
Ifylgje Augestad og Lillevik kan kven som helst vera natteramnar, så lenge ein er over 18 år. I fjor var det berre foreldre på 9. trinn som tok del i vaktordninga, men andre er hjarteleg velkomne til å melda seg, understrekar Lillevik.
– Kva respons har de fått frå ungdomane?
– Me har ikkje høyrt så mykje, men eg trur dei likar at me er der, seier Lillevik.