— Ord er mektige
Forfattar og frilansjournalist Øyvind Strømmen, som er informasjonsrådgjevar i Kvam herad, har nyleg gjeve ut boka Giftpillen. Om konspirasjonsteorienes ødeleggende kraft.
Strømmen har studert høgreekstreme miljø i ei årrekkje, og etter 22. juli-terroren vart han ein etterspurd granskar av desse miljøa og kontrajihadistiske rørsler.
— Kva er det farlegaste ved konspirasjonsteoriar?
— Det vert eit definisjonsspørsmål. På den eine sida er konspirasjonsteoriar ofte ein ingrediens i ekstremisme og vert farlege i den forstand. Dei kan spela ei rolle når nokon gjer seg skuldig i valdelege angrep på bakgrunn av konspirasjonsteoretiske førestillingar. 22. juli er eit døme på det i norsk samanheng. Men samstundes er dei farlege i den forstand at dei undergrev og øydelegg for debattar, også debattar som fortener å verta tekne. Dei avsporar debattane eller fyller dei med lite konstruktivt innhald. Det meiner eg er til skade for samfunnsdebatten, seier Strømmen.
Konspirasjonsteoriar kan vera farlege for enkeltpersonar som vert dregne inn i dei. Det finst mange døme på at folk har vorte påverka av konspirasjonstenking i så stor grad at det har gått ut over personlege relasjonar, jobb og familieliv. Poenget er at teoriane har skadelege fylgjer for både på individnivå og på samfunnsnivå, opplyser Strømmen.
Konspirasjonsteoriar kan òg brukast som eit våpen mot det liberale demokratiet og kan gjera skade på tilliten i samfunnet.
Manglande tillit
— Kva for fylgjer kan konspirasjonsteoriar få?
— På samfunnsnivå kan konspirasjonsteoriar trivast betre på grunn av manglande tillit i eit samfunn. Dei kan òg bidra til å undergrava den tilliten som finst i eit samfunn og skapa meir mistillit, seier forfattaren.
Det finst forsking som tyder på at tru på konspirasjonsteoriar kan bidra til å undergrava politisk engasjement. Folk vert demobiliserte av å tru på konspirasjonsteoriar. Dei fungerer òg gjerne som oksygen for ekstreme ideologiar.
Me har fått sjå konsekvensar av slike teoriar i verda dei siste åra. Eit nyleg døme er storminga av Capitol i Washington D.C. 6. januar, der konspirasjonsteoriar spela ei ganske vesentleg rolle, opplyser Strømmen.
Det er berre dagar sidan det tidlegare hovudkvarteret til BBC vart storma av folk som trudde at BBC framleis heldt til der. Også då spela konspirasjonsteoriar ei rolle.
Dramatiske hendingar, terror og så vidare kan byggja på ekstrem ideologi motivert av konspirasjonsteoriar. Konspirasjonsteoriar kan spela ei rolle i forfylging av minoritetar. Det er eit stort spekter.
— Innanfor eit godt fungerande, liberalt demokrati kan slike teoriar øydeleggja debattar, og det er noko av det som er skummelt, seier Strømmen.
— Ord har makt
— Kor mykje makt ligg i ord?
— Det er eit frykteleg godt spørsmål. Eg meiner det ligg mykje makt i ord. Det er ved hjelp av språk at me kommuniserer. Ord tyder noko, retorikk tyder noko. Ord kan ha konsekvensar, seier forfattaren.
Konspirasjonsteoriar trivst betre der det er avmakt. Dei vert «kjøpte» lettare av folk som ikkje opplever å ha kontroll over sin eigen situasjon og kvardag. Dei er eit ganske dårleg våpen for dei som er avmektige, men kan vera freistande å ty til. Såjorda for konspirasjonsteoretisk tenking vert betre når avmakta er til stades. Samstundes kan konspirasjonsteoriar vera eit effektivt våpen i hendene til mektige krefter.
Mange teoriar er av utanlandsk opphav, ofte amerikansk, og spreier seg til Noreg. Eit døme er Qanon-teoriane, som det har vore mykje snakk om i media. Det finst marginale miljø i Noreg som trur på dette.
Koronakonspirasjonar
Konspirasjonsteoretisk tenking har òg dukka opp i samband med korona-smitteverntiltak. Dei seier at vaksinen representerer ein trugsel og er meinte å valda skade, og at det vert aktivt halde skjult. Ein har òg sett konspirasjonsteoriar rundt islam og muslimar, og mot innvandring. Antisemittiske konspirasjonsteoriar kan finnast i enkelte miljø. Dei er ikkje fråverande, men er ikkje veldig utbreidde i norsk samanheng.
Illuminati og Sions vises protokollar er ingrediensar i mange teoriar. Illuminati var eit tysk hemmeleg selskap som vart grunnlagt i 1776 i Bayern i Tyskland og forbode i 1784. Sions vises protokollar er eit antisemittisk falsknarverk som først dukka opp på 1900-talet og som kjem fram i mange moderne konspirasjonsteoriar.
— Det å sjå mønster, og leita etter dei, er ganske grunnleggjande menneskeleg å gjera. Det inneber å finna mønster der dei ikkje eksisterer. Å sjå slike mønster har vore til nytte for oss gjennom historia, seier Strømmen.
Konspirasjonsteoriar teiknar gjerne opp gode historier og seier kva som er godt og vondt. Difor kan mange av oss verta freista til å tru på slike teoriar på eitt eller anna nivå. Ofte finn ein dei i filmar og knytte til UFO-teoriar.
Konspirasjonsteoriar dukkar gjerne opp i krisesituasjonar.
Målet med Giftpillen
— Det eg har vore oppteken av med boka, er å seia at ein bør ha ei samfunnskritisk tilnærming til konspirasjonsteoriar. Ein del konspirasjonsteoretikarar freistar framstilla seg sjølve som samfunnskritiske. Eg meiner det er problematisk, for dei står snarare ofte i vegen for god samfunnskritikk. Samstundes meiner eg at ei samfunnskritisk tilnærming til konspirasjonsteoriar fordrar tre ting: At ein freistar å forstå dei og sjå på det problemet dei er. Det handlar om at dei spelar ei rolle i ekstremisme. Det andre handlar om å sjå dei som fenomen, og skjøna det menneskelege i dei, korleis dei kan appellera til ganske mange av oss. Og så handlar det om å sjå dei som symptom. Ofte er teoriane eit utslag av at noko er gale i eit samfunn i den forstand at dei trivest betre der det er mistillit, polarisering og kriser. Dei kan vera eit teikn på at ein må diskutera grunnleggjande samfunnstilhøve.
— Har du noko å seia til folk som har surfa på internett, kome over konspirasjonsteoriar og funne ut at koronavaksinen er farleg?
— Eg trur det viktigaste å seia er at viss ein stiller seg skeptisk eller kritisk til det som kjem av opplysingar frå offisielt hald, så bør ein i alle fall tillata seg minst den same skepsisen til opplysingar ein kjem over på nettet, gjerne frå uklare kjelder. Ein kan stilla spørsmålet om kven det er som kjem med desse påstandane, og kvifor gjer dei det?
— Eg har fleire hattar på her. I jobbsamanheng er det viktig for meg å understreka at Folkehelseinstituttet har gjort grundige vurderingar og kome med grundig informasjon både om kvifor vaksinen vert sett på som trygg og kva ein likevel kan forventa av biverknader. Det er med ein litt annan hatt på, men når det spørsmålet dukkar opp, så må òg den hatten vera der, seier Strømmen.