Opna bibliotek i barnehagen
Borna i Sandven FUS barnehage får låna med seg bøker heim i håp om at foreldra skal lesa meir for dei.
Tysdag morgon hang ein plakat på inngangsdøra til barnehagen. Borna vart ynskte velkomne til bibliotekopning. Innanfor døra låg ein raud løpar. Borna kom gåande inn i rekkjer og sette seg på stolane som stod på kjøkenet for opninga. Det var pynta med bøker, sløyfer og flagg. På kjøkendisken stod nysteikte brød.
Dei pedagogiske leiarane Kristina Steine og Hege Larsen var pynta i gullpaljettjakker. Dei starta det heile med ein improvisert fanfare på heimelaga instrument.
– Her er det mange bøker som me skal setja ut i gangen. Når de vert henta, får de lov til å låna med dykk ei bok heim. Høyrest det bra ut? spurde dagleg leiar Anette Berg Leiren.
Borna svara med eit langt og høgt «ja!».. Like etterpå kom figurane «Unni og Gunni» inn døra. Salih Idris Saglwia og May Helen S. Trones spela dei to pingvinane som laga lesekrok. Dei små tilskodarane smilte og lo då byggjeklossane flaug veggimellom.
Lesestund med biblioteksjefen
Etter at snora var klipt og bibliotekkassen flytta frå kjøkenet til rett plass i gangen, var det lesestund med biblioteksjef i Kvam herad, Ragna Helene Soldal. Dei eldste fekk høyra den nye boka «Tone» av Ane Barmen, medan dei yngste fekk sjå og høyra boka «Unni og Gunni malar» av Anna R. Folkestad.
– Når de får eige bibliotek, må de lesa alt de kan. Så må de koma ned på mitt bibliotek innimellom, slik de plar gjera, sa Soldal.
Leiren seier at barnehagen er oppteken av å formidla kultur.
– Barnebøker og høgtlesing er ein del av barnekulturen, og me vil at spesielt bøker på nynorsk skal vera lettare tilgjengeleg for borna og foreldra, seier ho.
Tanken hennar er at borna kan velja seg ei bok som dei kan ha heime i inntil ei veke. Barnehagen har laga eit avkryssingsskjema for å ha kontroll på kven som har kva bok. Utvalet av bøker vil variera, og om mange er utlånte vil andre bøker bli sette fram. På alle avdelingar har borna bøker tilgjengelege heile dagen, men litt svinn vert det.
– Eg veit ikkje kor mange bøker me har eller kor lang levetid dei har, men dei vert lesne sund. Dei vert både lesne ut og etne opp, seier Leiren.
– Det vesle ekstra
I tillegg til å få gåver frå Kvam bibliotek og Kvam Mållag har barnehagen kjøpt inn mange bøker. Leiren veit ikkje kor mange barnehagebibliotek det finst, men det er i alle fall eitt ho har late seg inspirera av.
– Då eg høyrde om det, tenkte eg at det må me få til hjå oss òg, seier ho.
Biblioteket er delvis eit resultat av at Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har sett i gang prosjektet «Sammen om lesing. Leselyststrategien 2024–2030». Leiren fortel at regjeringa har sett at norske born og unge har lågare leselyst og dårlegare leseferdigheiter enn før, og ynsker å snu trenden med prosjektet.
– Me ynskjer å gje borna både leselyst og leseglede, slik at dei er klare for neste kapittel i livet når dei sluttar hjå oss, seier Leiren.
Biblioteket ligg innanfor hovudinngangen til barnehagen, slik at alle born og foreldre kvar dag må gå forbi bøkene i samband med levering og henting. Det er lett synleg, og barnehageleiaren vonar det vil freista familiane til å ta med bøker og lesa meir heime. I tillegg skal bøkene sjølvsagt vera tilgjengelege for dei tilsette og borna heile opningstida, seier ho.
– Me vil vera ein barnehage som tenkjer utanfor boksen og som tilbyr det vesle ekstra.
– Kan gjera skulen lettare
I biblioteket er det ei hylle for bøker med innhald for born inntil tre år, ei hylle for dei mellom tre og seks år, og ei hylle for foreldra.
Dei fleste av bøkene skal vera på nynorsk, men det vil vera nokre på bokmål. Leiren fortel at nokre av bøkene er fleirspråklege, slik at familiar kan lesa den same historia både på nynorsk og sitt eige språk, til dømes somalisk. Borna skal kunna finna både sine favorittar og bøker korkje borna eller foreldra kjenner frå før. Barnehagebiblioteket kan vera ein arena for å gjer foreldre kjende med bøker dei ikkje las då dei var små, seier ho.
Leiren er oppteken av at borna skal verta kjende med bøker. Å bli lesen for er viktig for å utvikla fantasi og empati, forstå andre, sjå ting på nye måtar og få forståing for at bokstavar faktisk betyr noko og har ei meining, seier ho.
– Born som har blitt lesne mykje for, er ofte meir klare for og interesserte i skulen, så det kan gjera skulen lettare, seier Leiren.
Sjå fleire bilete frå opninga:
Sjå litt av programmet frå opninga: