Terje Kollbotn (R) meiner kommunen tek for lite ansvar i den nasjonale flyktningdugnaden.

Nøyer seg med 80 flyktningar

Politikarane er villige til å auka måltalet for mottak av flyktningar i år, men ikkje så mykje som R ynskte.

Publisert

Kommunestyret røysta torsdag 7. september, med 19 mot 14 røyster, ned eit framlegg frå Terje Kollbotn (R) om å dobla den tidlegare vedtekne kvoten frå 50 til minimum 80. Veka før føreslo han 100 i formannskapet.

Styresmaktene har bede kommunen ta imot 170. Kommunestyret vedtok til sist samrøystes å auka «måltalet» til ikkje minimum 80, men inntil 80.

– Oppmodinga er ut frå ei fordeling. Om me tek imot langt under halvparten, bidreg me ikkje til det nasjonale ansvaret, sa Kollbotn, som meiner alle må tenkja «nytt og stort».

Han fekk støtte frå eit stort fleirtal til eit nytt framlegg om å oppmoda rådmannen og «alle involverte etatar» om å få flest mogeleg flyktningar i arbeid og arbeidstrening snarast mogeleg, for å fremja integrering, språkopplæring, samfunnsnyttig innsats og rekruttering.

– Mange flyktningar verkar etter å bidra i samfunnet, sa Kollbotn, og viste til at til dømes handverkarar frå Ukraina kan hjelpe til å med å oppgradera kommunale bustader.

Set seg mål

Lasse Tverdal (Ap) er samd i at 80 flyktningar verkar å vera litt beskjedent, og at kommunen i solidaritet må stilla opp. For å ta imot fleire, må integreringsarbeidet vera godt, sa han.

– Berre slik får dei mogelegheita til å bidra, sa han.

Ap fekk full støtte til eit framlegg om å be rådmannen laga konkrete mål for kvaliteten på integreringa og syta for fleire språkpraksisplassar. Når måla vert nådde, kan ein ta imot fleire flyktningar, meiner partiet.

Hildegunn Espe (Sp) føreslo å lytta til dei tilsette i tenestene, som er skeptiske til å ta imot så mange som staten ynskjer.

Finn Hagen (Frp) meiner dei vedtekne 50 flyktningane bør halda, og at ein bør prioritera dei frå Ukraina.

Skyss er utfordring

Fleire har stilt spørsmål om kvifor ikkje flyktningar i større grad vert busette i utkantane, til dømes Røldal. Kommunalsjef for kultur, samfunn og næring, Kristian Bondhus-Jensen, sa at slik busetjing er eit mål, men at det føreset at ein har tilrettelagde tenester og ikkje minst eit godt nok kollektivtilbod. Kanskje må ein hjelpa til med bil til dei som har førarkort, men ikkje køyretøy.

– Til no har me ikkje funne løysingar i Røldal, sa han.

Lars O. Seim (Sp) slo fast at det er vanskeleg å busetja der, men vonar det lèt seg gjera. Om ein fyrst buset, bør fleire familiar koma for å skapa eit miljø, meiner han.

Kommunalsjefen varsla ein kommunal integreringsplan som er del av den vedtekne planstrategien. Arbeidet vart lagt på is då krigen i Ukraina oppstod.

62 flyktningar er busette i Ullensvang så langt i år. I fjor og i år er 270 busette. Om lag tjue har reist tilbake til Ukraina. Kommunalsjefen kunne ikkje gjera greie for kvifor dei reiste.

Espe føreslo i det same møtet gjennom ein interpellasjon at Ullensvang skal verta ein av Noregs beste kommunar til å integrera og kvalifisera flyktningar og innvandrarar, og å behalda bygningsmassen på Sandvik i Kinsarvik. Ordførar Roald Aga Haug (Ap) avviste å ta opp framlegget til handsaming, av di eigarskapen til bygget ikkje er avklara.

Laga med Labrador CMS