— Meir regn betyr vanskar
Utsikter til eit varmare og våtare klima betyr at det vil verta vanskelegare for bøndene å ikkje skada jordbruksarealet.
Bondelaga i Kvam har kome med eit innspel til klimaplanen for Kvam herad 2020—2024, som administrasjonen arbeider med.
Utgangspunktet til bondelaga i Kvam er eit mål om å vidareføra og om mogleg auka jordbruksproduksjonen i Kvam, samstundes som ein reduserer klimautsleppa.
I klimatiltaket Klimakur legg ei rekkje statlege etatar mellom anna opp til reduksjon i husdyrproduksjonen for å få ned utsleppa frå næringa.
— Dette vil få store konsekvensar for jordbruket i Kvam. Store delar av jordbruksareala er best eigna til grasproduksjon, skriv bondelaga, som vil ha tydelegare fokus på å verna jordbruksland mot nedbygging.
Klimatiltaka må tilpassast til kvart gardsbruk og må fylgjast opp med verkemiddel som premierer klimasmarte løysingar, meiner laga.
Utnyttar ressursar
Bondelaga har som eit viktig mål å utnytta best mogeleg ressursane ein har. Tiltak på området er:
• Forbetring av jordbruksland gjennom mellom anna grøfting.
• Produsera betre grovfôr, som gjev lågare metangassproduksjon og reduserer trongen for importert kraftfôr.
• Auka bruk av utmarksbeiting. Dette kan bidra til å redusera klimautslepp frå hausting og dyrking av fôr til dyra.
• Redusera hjortebestanden. Hjort fører til stor reduksjon i avlingane fleire stader, noko som fører til auka behov for kraftfôr og innkjøpt fôr.
• Fôring, avl og friskare dyr. Ein vil produsera animalske produkt med reduserte metanutslepp.
Kan få biogassanlegg
På området gjødselhandtering vil ein auka lagringskapasiteten og bidra med husdyrgjødsel til eit eventuelt biogassanlegg i Hardanger.
Gardsbruka i landet er ulike på fleire plan. Klimakalkulatoren skal rekna ut bondens klimaavtrykk og samanlikna det med andre gardsbruk frå same område. Dette vil til dømes gjelda fôring og gjødsling, val av energiløysingar og miljøavtrykket til innkjøpte varer.
Under temaet Tilpassing til klimaendringar i innspelet heiter det at auka nedbørsmengder ser ut til å verta den største utfordringa. Fleire plantesjukdomar og skadegjerarar kan òg verta eit aukande problem. Men eit varmare klima kan òg bety ein lengre vekstsesong. Døme på tiltak er her:
• Drenering og førebygging for å verna dyrka mark mot køyreskadar
• Dekke over gjødselkummar
• Vatning
Om skogbruk
Skogen trivest godt i Kvam, og kvaliteten er jamt over høg. Hogst kan vera utfordrande på grunn av bratte lier, milde vintrar og mykje nedbør. Det gjer at faren for køyreskadar og etterfylgjande erosjon er stor.
Måla for skogforvaltinga i Kvam er:
• Produksjon av skog med god tilvekst og av god kvalitet
• Årleg tilvekst må vera større eller lik årleg avverking
• Hogst skal skje i lagleg vêr slik at køyreskadar i terrenget vert minimerte
• Framleis frivillig vern av skog som har høg biologisk verdi
Avtale med styresmakta
I juni 2019 inngjekk Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ein avtale med regjeringa om å redusera klimagassutsleppa og auka opptaket av karbon i jordbruket i perioden 2021—2030. I denne avtalen forpliktar partane seg til ein klimagassreduksjon på fem millionar tonn CO₂-ekvivalentar i perioden. Avtalepartane har sett dei fire måla for jordbrukspolitikken som ei overordna ramme for klimaavtalen:
• Mattryggleik og beredskap
• Landbruk over heile landet
• Auka verdiskaping
• Eit berekraftig landbruk med lågare utslepp av klimagassar