Solveig Karin Botnen meiner folk må verta meir opplyste om når norsk frukt er i sesong, kvar ein kan kjøpa henne og kva eigenskapar som gjer at norsk frukt skil seg frå utanlandsk.

Med frukt i fokus

Solveig Karin Botnen saknar ikkje laksen etter fem månadar hjå Hardanger Fjordfrukt SA.

Publisert

– Det er utfordrande å skaffa nok arbeidskraft og finna ein bustad i i gangavstand, fortalde Botnen politikarane i utval for samfunn, plan og næring i Ullensvang kommune.

Utvalet var onsdag på synfaring hjå Hardanger Fjordfrukt. Botnen fortalde at ho har fem polske arbeidarar igjen, og at tilgangen på europeisk arbeidskraft er låg. Difor har selskapet i år nytta asiatar for fyrste gong. Nokre arbeidarar jobbar i fem månadar, medan dei som kjem sist, arbeider i tre, fortel Botnen. I slutten av november er sesongen over.

– Eg føler eg byrja på feil tid. Det var veldig travelt å koma rett inn i prosessen med å få arbeidarar på plass og få alt klart til sesongen, seier Botnen.

Å finna ut korleis alt er organisert, tok lang tid, seier ho. Men no byrjar ho å få kontroll på det meste. Heldigvis er dei andre tilsette rutinerte og kunne hjelpa til med mange oppgåver, seier ho.

– Utfordrande å finna bustad

15 av sesongarbeidarane kjem frå Vietnam, fem frå Thailand, tre frå Estland og nokre er nordmenn, seier Botnen. Totalt er 35 personar sysselsette ved fruktbedrifta.

– Det er ikkje vanleg at alle køyrer bil i Vietnam, og få har førarkort. Difor har det vore ei utfordring å busetja dei, seier Botnen.

Ein av arbeidarane har jobba som sjåfør tidlegare, og han har bidrege med å henta og levera kollegaene sine, fortel Botnen. Ho seier at innsatsviljen er stor blant arbeidarane.

– Me vil veldig gjerne ha det huset som kommunen leiger her nede. Me står i kø for å få det, sa ho til politikarane og peika ut vindauga.

Politikarane svara med latter.

På spørsmål om kva kommunen kan bidra med, svara Botnen at det er bra å koma på besøk og sjå kva bedrifta held på med.

– Det er viktig å vita kven produsentane våre er. Med 170 eigarar og 140 som leverer frukt til oss, i tillegg til siderprodusentane som produserer til seg sjølve, er det eit enormt volum her, svara Botnen.

Solveig Karin Botnen viser Randi Rykkje, næringssjef i Ullensvang kommune, eple ein ikkje kan plukka frå butikkhyllene. Nokre har skadar frå insekt, nokre er for små og andre er for store. Difor må desse epla pressast.

Bytte side

Botnen byrja som dagleg leiar i mai. Ho kjem frå Øystese, men er busett i Ålvik. Ho har teke imot mange tonn med morellar, plommer og eple sidan ho starta. Ho har utdanna seg innan matteknologi. Tidlegare var ho tilsett i Anticimex og hadde ansvar for internkontrollar av mellom anna produksjonsbedrifter og restaurantar. Deretter gjekk vegen via Mattilsynet til Hardanger Akvasenter AS. No har ho bytt side frå å vera ein av inspektørane til å verta den som skal inspiserast.

– Eg har hausta erfaringar om kva som er viktig å tenkja på. Eg har lært mykje om risikovurdering og om kva me må ha rutinar og skjema for. Mange har skjema berre for å ha det. Det vil eg unngå, seier Botnen.

Ho fortel at utviklinga i lakseindustrien går raskt. Det er noko ho kan dra nytte av i den nye jobben. Botnen ynskjer å sjå på moglegheiter i staden for avgrensingar. Ho vil tenkja på kva som skal til for at bedrifta skal bli betre både på kvalitet og sal.

Eit anna emne som er viktig i begge jobbane, er berekraft. Botnen seier ho skal jobba for smart produksjon.

– Effektivitet er òg berekraft. Økonomisk berekraft skal eg òg sjå på. Til dømes er transport eit viktig tema. Me må ha gode rutinar, ha avtalar om faste hentedagar og bilar tilpassa volum, seier Botnen.

Mange av epla vert lagra i tette celler, der oksygenet kan fjernast for at epla skal halda seg lenger.

Ny metode

Hardanger Fjordfrukt er eigd av fruktprodusentar. 24 eigarar held til i Kvam. Nokre leverer mykje, andre lite. Det er produsentar i heile kommunen, frå Ålvik til Omastrand, seier Botnen.

På våren køyrer bedrifta haustekassar i plast ut til produsentane. Desse vert henta tilbake fulle av frukt i løpet av sommaren og hausten.

I år har Hardanger Fjordfrukt for fyrste gong teke i bruk konserveringsmetoden SmartFresh. Metoden har blitt nytta på importert frukt i mange år, og er no blitt godkjend i Noreg, fortalde Botnen. Det vert nytta gass for å stoppa modninga, slik at epla toler betre å liggja lagra. Dei held seg betre, spesielt i romtempererte butikkar, opplyste ho.

Solveig Karin Botnen viser fram kvar morellar og plommer vert pakka. Bak henne står eplekassane klare.

To puljar med arbeidarar

Inne i produksjonslokala står ei maskin for plommer, ei for morellar og ei for eple. I byrjinga av sesongen jobbar den fyrste puljen med arbeidarar eitt skift. Dei ti sesongarbeidarane som kom fyrst, byrja i slutten av juni. Då delte dei vakta mellom morellar og plommer. Frukta går inn på den eine sida og kjem ut rett emballert i andre enden.

Morellane må gjennom vassbad før dei dårlege vert sorterte vekk. Plommene slepp unna vatnet, men må gjennom same prosess med utplukking av dårleg frukt. Botnen fortalde at det for epla sin del er særs viktig at det ikkje er fall undervegs, slik at dei ikkje får slagskadar.

Når eplesesongen startar, må arbeidarane i gang med to skift. Arbeidarane i pulje to kjem i midten av august. Då har nokon ansvar for å få epla klare, medan andre sørgjer for at prosessen for morellar og plommer går sin gang.

Stablane med fruktemballasje er så høge at dei har fått eit eige bygg.

– Veldig optimistisk

Det kan rulla ut 40-50 pallar med eple om dagen. Kvar pall har 48 kassar med 12 kilo eple. Det vil seia at 40 pallar rommar 23 tonn eple. Botnen er oppteken av at folk skal få vita meir om norsk frukt.

– Dei norske epla er meir syrlege, har meir aroma og sødme. Det er dette me må selja inn til forbrukarane, slik at dei vel norske framfor utanlandske, seier Botnen.

Epla som ikkje vert selde til konsum eller til juice, må sendast til konsentrering.

– Det er dårleg butikk for produsentane, som tener meir på å selja epla i butikken, sa Botnen.

Eplekonsentrat er likevel ei ordning som er viktig for næringa, for å få omsetnad på alt, seier ho. Botnen forklara at industrien som importerer eplekonsentrat, har eit regelverk der det er sett ei minstegrense for kor mykje norsk konsentrat bedriftene må ta ut. Botnen ynskjer at denne grensa skal auka. På grunn av prisen, og fordi norske eple har andre kvalitetar enn dei utanlandske, tek ikkje aktørane ut meir enn dei må. Ho sa at bedriftene kanskje måtte ha endra oppskriftene sine for å tilpassa dei til det norske eplekonsentratet.

Sjølv om lagra av konsentrert juice er for høge, ser Botnen lyst på framtida til norsk frukt.

– Eg er veldig optimistisk. Det er absolutt potensial for at nordmenn skal eta meir norsk frukt. Me må berre passa på at regelverket og importordningane gjer at me får ein fordel i sesongen. Om butikkane er fulle av billig importfrukt, er det vanskeleg for oss å selja meir, seier Botnen.

Solveig Karin Botnen viser korleis det kan koma fram på emballasjen kvar epla er plukka. Den meir barnevennlege emballasjen er gått ut av produksjon. – Borna skulle opna ei luke for å få ut eit eple kvar dag. Det er ein dyr emballasje, seier Botnen.
Laga med Labrador CMS