22. juli var det ti år sidan terrorangrepet i regjeringskvaltalet og på Utøya. Dagen vart markert i Norheimsund kyrkje.

— Me skal ikkje halda oss berre til eitt minutts stille, men til eit liv i kamp

Torsdag 22. juli markerte Kvam kyrkjelege fellesråd at det har gått ti år sidan terrorangrepet i regjeringskvartalet og på Utøya.

Publisert Sist oppdatert

Det var markeringar mange stader i landet 22. juli. I Norheimsund kyrkje vart dagen markert med song, dikt, talar og rosenedlegging.

– Ikkje til å tru

Leiar i Kvam AUF, Eusebiu Amanalachioai, var ein av talarane. Han fortalde om då han kom til Noreg 13. mai i 2011. Han kom til eit fint, fredeleg og trygt land som skulle gje han eit betre liv og nye moglegheiter.

— 77 andre mista livet og moglegheitene berre to månader etterpå. Eg hugsar dagen godt, sa Amanalachioai.

Han var i middagsbesøk hjå tante og onkel. Tv-en stod på, og brått reiste tante og onkel seg. Amanalachioai forstod ikkje kva dei sa på skjermen, men såg sjokket i auga til familiemedlemene.

Demokratiet var under angrep, og verre skulle det bli. Det var ikkje til å tru.

— 22. juli har ikkje stoppa oss i å seia meiningane våre eller i å delta i demokratiske aktivitetar. 22. juli har gjeve oss meir mot og gjort oss sterkare, sa Eusebiu Amanalachioai. Han var med på å starta Kvam AUF i fjor. Då hadde ikkje det lokale ungdomspartiet vore aktivt sidan 1980-talet.

— Ein ufatteleg vondskap

Ordførar Torgeir Næss (Ap) takka for arrangementet og skildra 22. juli som eit minne det nesten ikkje er råd å setja ord på. Han minnast dagen etter angrepet. Då var han på butikken i Øystese. Det var mange folk og turistar, men det var heilt stille. Kvardagspraten var bytt ut med sørgjande blikk, nokre nikk og tårer i auga.

— Dette er ein dag for sorg, for å minnast, for medkjensle og for å bevisstgjera. Angrepet kom ikkje frå ein sjuk eller galen mann. Det var ikkje ei ulukke. Det var ikkje tilfeldig. Han gjekk bevisst mot Arbeidarpartiet, mot framtida deira og mot ungdommen, sa Næss.

Han tala også om hatet. Dei ekstreme synspunkta, kommentarane og konspirasjonsteoriane. Hatet som finn grobotn og veks. Det farlege hatet, som er ein trussel, også i dag.

— Når du ser slike kommentarar eller innlegg, så skriv eit svar. Hatefulle teoriar må ikkje få stå uimotsagde. Då styrkjer dei seg, sa ordføraren.

Ordførar Torgeir Næss (Ap) talte mellom anna om det farlege hatet, som er ein trussel, også i dag.

Næss meiner at oppgjeret med tankesettet til terroristen ikkje er over. Også i dag vert ekstreme synspunkt delte og får støtte.

— Me kan ikkje ta noko for gjeve.

Eit tydeleg signal?

Etter Til ungdommen av Nordahl Grieg var Emil André Erstad, kommentator i Vårt Land, på talarstolen. Han fortalde at han song den same songen den 5. august 2011. Då var han i gravferda til Tore Eikeland i Hamre kyrkje. Over tusen menneske var komne for å ta farvel med ein god ven.

— Då me stod der med paraplyane våre, tenkte eg på korleis det kom til å gå på Osterøy. Berre fire dagar etter skulle dei gravleggja ein ungdom til, sa Erstad.

Han tala om korleis lokalsamfunnet, som stod på som heltar for dei etterlatne i tida etter, har stilna og gløymt. Han fortalde om far til Tore Eikeland, som fekk ein kommentar om at det kanskje var på tide å gløyma no, ti år etter, då han stod ved grava til sonen sin.

— Kanskje var orda eit ekko av korleis samfunnet handterer ei krise som er for vond til å forstå? Det er ikkje berre hjarteskjerande. Det er eit tydeleg signal om at me som storsamfunn har svikta dei som overlevde, sa Erstad.

— Me skal ikkje halda oss berre til eitt minutts stille, men til eit liv i kamp.

Kommentator i Vårt Land, Emil André Erstad, meiner kampen mot ekstreme haldningar må kjempast heile tida.

Kyrkjeverje Sigrid Karoline Eriksen-Tufteland las dikt, Amalie Jensen Tolo song og las dikt og Margrete Lid Kjosås spela piano.

Laga med Labrador CMS