Lausdrift lite lønnsamt for små mjølkebønder
I ei masteroppgåve frå Norges Handelshøyskole blir det undersøkt korleis krava til lausdriftsfjøs kan endre landbrukssektoren. Oppgåva viser at det kan bli færre små og mellomstore mjølkebruk.
Det er avisa Nationen som skriv om masteroppgåva, som ser på kva effekt kravet til lausdrift har på lønnsemda for mjølkebønder og norsk landbruk.
Funna viser blant anna at det er kostbart å etterkomme krav om auka dyrevelferd og at kravet vil medføre mange nedleggingar, spesielt av små gardsbruk.
Artikkelen held fram under annonsen.
Christian Rekkedal, landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Vestland, seier til Nationen at strukturen i mjølkesektoren har endra seg over ein lang periode.
Han seier at rundt halvparten av mjølka som blir produsert i Vestland, blir produsert i lausdriftsfjøs. Samstundes er det berre 30 prosent som har lausdriftsfjøs.
– 70 prosent av mjølkebruka har båsfjøs. Det betyr at dei med båsfjøs er mindre enn dei med lausdrift. Under 15 kyr i gjennomsnitt for båsfjøs, og dermed er det også tyngre å investere i lausdrift. Dette tyder på at vi kjem til å få ein ytterlegare strukturendring med færre og større bruk fram mot lausdriftkravet i 2034, seier Rekkedal.
Han meiner dette er ein del av effektiviseringa i landbruket, som er styrt av mange faktorar og som ikkje berre er negativt.
