Laga hundecamp på breen
Monica Hundseid (31) har kryssa Grønland, gått Noreg på langs og nådd toppen av Mount Everest. I sommar slo ho camp på Folgefonna og inviterte vanlege folk dit.
Hundseid vaks opp i Vikedal og har alltid vore glad i naturen. Ho valde å reisa og oppleva verda i staden for å ta høgare utdanning.
– Eg ville ikkje sitja på skulebenken og høyra læraren snakka om Grønland. Det freista meir å oppleva det sjølv, fortel Hundseid.
Ho arbeider som ekspedisjonsgaid og er alltid på jakt etter nye eventyr. 31-åringen er også glad i hundar, og eig 63 huskyar. Desse krev både mat, stell og trening.
Hundseid opna Folgefonna Husky Camp i april. Der — midt på breen — skulle ho og hundane bu og halda seg i aktivitet i sommar. Ein kan bestilla overnatting, hundekøyring eller kos med kvalpane.
– Ikkje alle har moglegheit til å leva slik som eg. Her får dei eit lite innblikk i livsstilen min, fortel Hundseid.
Fyrst yta, så nyta
I fjor sommar arbeidde ho på Trolltunga. Då såg ho bort på Folgefonna kvar dag. Ideen om huskycamp på breen vart til. Berre i Sveits og Alaska finn ein noko liknande, men Hundseid er den einaste som også tilbyr overnatting.
– Eg ville laga noko eige. Det skal vera unikt å koma opp her. Ikkje fullt av turistar, men lite og autentisk, fortel 31-åringen.
Det tek mellom 30 og 60 minutt å gå frå parkeringsplassen ved skisenteret til campen. Nokre av bakkane er bratte, og ein vekslar mellom å gå på snø og fjell. Den tunge starten vert fort gløymd når ein kjem fram og eit vakkert vinterland openberrar seg.
– Då er det mange store smil. Det er godt å yta før ein kan nyta, fortel Hundseid.
Folk frå heile verda, inkludert nordmenn, har funne vegen til hundecampen. Hundseid har hatt gjester mellom 1 og 85 år. Enkelte har vitja i høve gullbryllaup, andre for å gjera noko spanande i ferien.
– Dette er nok eit minne for livet, seier eventyraren.
Unik bursdag
Bladfyken følgde ein familie frå Hongkong opp til campen. Marcus Wang fylte 12 år, og han fekk velja korleis dagen skulle feirast.
– Eg likar både snø og hundar, så dette verka kjekt, fortel han.
Familien har reist mykje, og i år ville dei oppsøkja ein kul plass. Valet stod mellom Island og Noreg, og dei enda opp her. Etter ein tung gåtur opp til campen kunne familien varma seg med ein kopp kakao og søte kvalpar. Omgjevne av tåke og med regn i lufta var det nesten som å vera i eit eige univers.
– Eg trur me er høgare enn himmelen, sa Marcus til syster si.
Tøft friluftsliv
Hundseid har budd på breen i tre månadar saman med eit par andre damer og alle hundane. Der er vêrhardt og dårleg dekning, men 31-åringen elskar det. Ho ofrar alt for å kunna leva slik. Damene som har jobba på campen, bur der oppe. Dei reiser ned til sivilisasjonen for å dusja og gjera ærend når det trengst.
– Me gjer det me elskar, og gjev oss aldri, fortel Hundseid.
Alle hundane har eigne namn og personlegdomar. Hundseid er oppteken av at dei skal ha det bra. Kvardagen dreier seg om dei firbeinte, og det går i eitt.
– Folk anar ikkje kor mykje arbeid det er! Det står berre på viljen, fortel eventyraren.
Vil tilbake
På campen er det viktig med skikkeleg utstyr. Mykje er norskprodusert, og Hundseid føretrekkjer også lokal mat. Ho vil servera god kvalitet til alle gjestene. I gammen er det kjøkendisk med både kokeplate og pizzaomn.
– Folk vert overraska over standarden på maten. Dei er ekstra takknemlege fordi det er så uventa, seier Hundseid.
Gammane er laga til med behagelege senger, gyngestolar og varmeomn. Det er rett og slett ekte «glamping». Tilbakemeldingane er berre positive.
– Det betyr vel at me har gjort noko riktig. Målet er at alle skal kjenna seg velkomne, seier 31-åringen.
Vêret spelar ikkje alltid på lag, men det gjer ingenting. Gjestene er meir opptekne av hundane og opplevinga. Men på klare dagar er utsikta frå breen spektakulær.
– Eg har vore her oppe lenge, men vert aldri lei, seier 31-åringen.
Etter ein vellukka fyrste sesong satsar Hundseid på å vera tilbake neste sommar. Ifølgje henne har både skisenteret og alle involverte vore samarbeidsvillige.
– Folka i nasjonalparkstyret klødde seg litt i hovudet då dei fekk førespurnaden, for ingen har gjort noko slik før. Men alt har fungert veldig bra, fortel eventyraren.