Dei utanlandske elevane fekk mellom anna prøva å ro. Polske Michelle Kierszk fann ut at roing kan vera ganske morosamt når ein først byrjar får det til.

Lærte om berekraft og norsk kultur

Førre veke var Kvam vidaregåande skule meir internasjonal enn vanleg. Skulen hadde besøk av 28 elevar og 12 lærarar frå Polen, Spania, Tyskland, Italia og Romania.

Publisert

Gjestene var i Kvam for å delta på den siste av fem samlingar i prosjektet «Ein meir berekraftig kvardag».

Som ein del av programmet fekk gjestene mellom anna vitja Sima kraftverk i Eidfjord, Lid Jarnindustri AS, Hardanger fartøyvernsenter og Hardangervidda. Det offisielle programmet vart avslutta fredag med at gjestene fekk prøva berekraftig sjøfart: Dei fekk ro med robåtar frå fartøyvernsenteret.

Gjestene gjer seg klare til å ro frå Hardanger fartøyvernsenter til Sandvenholmen.

– Mykje regn

HF tok ein prat med nokre av gjestene om deira inntrykk av Kvam, Noreg og nordmenn. Polske Michelle Kierszk har vore i Noreg tidlegare.

– Eg budde i Noreg i eit halvt år då eg var om lag fem år gamal. Mange gamle minne dukka opp då eg kom attende. Plutseleg såg eg fjell og natur eg trudde eg berre hadde dikta opp. Det var faktisk ganske rart, fortel ho.

For henne var turane i regionen ei stor oppleving.

– Me fekk sjå fjella, fjorden og resten av den flotte naturen. Det verkar som det kjem mykje regn i Noreg. Skulle eg budd her, hadde kanskje alt regnet gjort meg trist. Likevel verkar det som om nordmenn er ganske lukkelege, seier ho.

Rumenske Runa Ene (raud boblejakke) tykte det var både artig og litt skummelt i ein fullasta robåt.

– Vil lesa Fosse

Runa Ene frå Romania var i Noreg for første gong. Likevel visste ho litt om landet etter å ha lese norske eventyr.

– Eg har lese om trolla og dei andre skapningane i eventyra. Eg var nysgjerrig på om naturen var slik som i eventyra. Det var den faktisk. Å vera her er nesten som å vera i eit eventyr, fortel ho.

Ho har fått med seg at nobelprisvinnar Jon Fosse kjem frå Kvam.

– Eg har lyst til å lesa noko Fosse har skrive. Kanskje «Septologien»? Eg er usikker på om bøkene hans er omsette til rumensk, men det er ikkje så farleg. Eg likar å lesa på engelsk, seier ho.

– Innettervende, men stressfrie

Tyske Gabriela Rodriguez vart imponert av Hardangervidda.

– Det var kaldt og det snødde. Det var akkurat slik eg hadde trudd Noreg skulle vera, fortel ho.

– Kva tykkjer du om nordmenn?

– De verkar litt innettervende. De snakkar ikkje berre for å snakka, de snakkar når de har noko å seia. Samstundes verkar det ikkje som om nordmenn tykkjer det er pinleg om ingen seier noko.

Tyske Gabriela Rodriguez (t.v.) har gjort seg nokre tankar om kva som kjenneteiknar nordmenn.

– Kva er skilnaden på livet i Tyskland og i Noreg?

– I Tyskland har alle det veldig travelt heile tida. Alle er alltid på veg ein eller annan stad. Livet i Noreg verkar rolegare. Folk stressar ikkje så mykje, seier ho.

Knut Njaa er koordinator for internasjonalisering ved Kvam vidaregåande skule. Her takkar han gjestene for ei fin samling. Bak står kollega Øyvind Soldal.

– Nye vennskap

Knut Njaa er koordinator for internasjonalisering ved Kvam vidaregåande skule. Han fortel at «Ein meir berekraftig kvardag» har kome i stand med stønad frå EU-programmet Erasmus+. Programmet er ifølgje Njaa verdas største utdanningsprogram.

På kvar av dei fem samlingane i «Ein meir berekraftig kvardag» har ein sett på eit eller to av berekraftsmåla til FN.

– Eit av måla me har sett på denne gongen, er rein energi til alle. Difor tok me gjestene med til dømes til Sima kraftverk i Eidfjord, fortel Njaa.

Alle deltakarane på samlinga fekk diplom.

Prosjektet handlar ikkje berre om berekraft.

– Kulturutveksling er ein viktig del av alle slike internasjonale prosjekt. På samlingane vert det skapt nye venskapar. Det er alltid kjekt å sjå kor flinke elevane er til å mingla og koma i kontakt med kvarandre, seier Njaa.

Prosjektet har gått over halvtanna år. Det har vore ei vekelang samling i kvart av dei seks deltakarlanda. 18 elevar frå Kvam vidaregåande skule har delteke på ei av samlingane i dei andre landa.

Laga med Labrador CMS