Dåverande dagleg leiar og styreleiar Frank Helland i Kvammabadet KF presenterte budsjettet for 2023 i styremøtet i føretaket 20. oktober. Han meiner utsiktene tilseier at Hardangerbadet vil få raude tal i åra som kjem om ikkje vilkåra vart endra. Halvannan månad seinare vart dei endra.

Kommunal ekstrayting lettar børa for kausjonistar

Hardangerbadet AS budsjetterte med underskot og ei ny kommunal ekstrayting i 2023. Den ytinga får selskapet no truleg på fast basis.

Publisert Sist oppdatert

Om styret for det private selskapet får rett i spådomane i budsjettet for 2023, må dei mange private kausjonistane igjen skyta inn i alt om lag éin million kroner. Vel å merka var det tilfellet før Kvam herad auka tilskotet til drifta.

På toppen av det budsjetterte selskapet i haust med at Kvam herad gjennom Kvammabadet KF vil dekkja ein del av resten av det budsjetterte underskotet. Denne summen vil ifylgje budsjettet verta på nær ein halv million kroner.

Men i desember vedtok fleirtalskonstellasjonen å auka det kommunale innskotet med inntil 1,5 til om lag 2,5 millionar kroner i året frå og med 2023. Vilkåret er at det private eigarselskapet Hardangerbadet Eigedom AS skyt inn like mykje i drifta. Då vil selskapet ha 3 millionar meir å gå på før kausjonistane eventuelt må på banen for fjerde år på rad.

Ei anna mogeleg løysing ville vore å påleggja den andre eigaren av Hardangerbadet-bygget, Hardangerbadet Eigedom AS, å dekkja endå meir av underskotet.

– Alternativet er å be Hardangerbadet laga eit budsjett i balanse, men det ville ha vore eit urealistisk budsjett. Ein må budsjettera med det ein faktisk trur, sa dagleg leiar Frank Helland då situasjonen vart drøfta i eit dialogmøte med formannskapet 2. november – altså før heradsstyret gjekk inn med meir pengar.

Avtalen

• Drifts- og samarbeidsavtalen mellom Kvammabadet KF og Hardangerbadet AS regulerer pengeflyten i samarbeidsmodellen anlegget er bygt på. Kvam herad og det private selskapet eig kvar sine delar av anlegget, og nøklane i avtalen er baserte på denne fordelinga.

• Kvammabadet skal dekkja ein fast del av kostnadene og få ein fast del av billettinntektene i Hardangerbadet. Om ikkje inntektene er tilstrekkelege til at budsjettet til rekneskapen til Kvammabadet går i null, kan Kvammabadet krevja inn pengane frå private kausjonistar og frå Hardangerbadet. Avtalen seier ikkje noko om fordeling av underskot.

• Det kommunale bidraget, ei form for betaling for skulebadinga, har vore den kalkulerte innsparinga med nedlegging av tre gamle basseng. I 2022 er summen rekna til vel 1 million kroner. I tillegg kjem auken på 1,5 millionar kroner som heradsstyret vedtok 8. desember.

• Ifylgje heradsstyrevedtaket i 2017 kan det kommunale bidraget «reforhandlast etter femte driftsår». Anlegget opna i desember 2019.

• Politikarane har i ettertid av vedtaket om å delta i utbygginga av Hardangerbadet i 2017 løyvt 250.000 kroner i året til å driva bassenget i Ålvik, som ifylgje vedtaket skulle leggjast ned.

Uvisser og usemje

Budsjettet for Hardangerbadet har fleire svært usikre føresetnader, mellom anna besøkstal og nivået på inflasjonen. Ei anna uvisse er kraftprisen.

Hardangerbadet har i haust vore i diskusjon med kraftleverandør Kvam Kraftverk AS, som skal ha sagt opp ein fastprisavtale på 45 øre per kilowattime. Om spotprisen vert gjeldande, kan budsjettet på 1 million kroner i kraftkostnader sprekka monaleg.

– Dette er juristmat, og prosessen går føre seg mellom partane, opplyste dagleg leiar Frank Helland i Kvammabadet KF i dialogmøtet med formannskapet 2. november.

– Skilnaden mellom 45 øre og spotpris kan ein tenkja seg. Det kan verta nokre millionar, sa ordførar Torgeir Næss (Ap).

Styreleiar Dag Jarle Aksnes i Hardangerbadet stadfestar usemja. Onsdag opplyste han til HF at diskusjonen mellom partane framleis går føre seg, og at dialogen er god. Vona er å unngå at saka hamnar i retten.

Administrerande direktør i Kvam Energi AS, Arne Tillung, ynskjer ikkje å kommentera saka. Han ynskjer heller ikkje å opplysa om fleire føretak har hamna i same situasjon som Hardangerbadet, eller kva fastprisavtalen seier om oppseiingsvilkår.

Liten vekst

Hardangerbadet fekk ein tøff start ettersom pandemien råka Noreg eit par månader etter at anlegget opna. Sidan har selskapet vore avhengig av ekstra løyvingar frå Kvam herad for å overleva. Dei folkevalde har vona og venta på at situasjonen skulle normalisera seg og tala ta seg opp.

Bortsett frå i januar hadde ikkje Noreg «koronarestriksjonar» i 2022, medan periodar i 2021 var sterkt prega av tiltak og «nedstenging».

– Det skulle vore meir normalt med tanke på korona i år, sa Helland i dialogmøtet.

Statistikken til og med oktober syner ein samla auke på 3.866 i talet på gjester i 2022. Dei tre siste månadene før november vitja færre gjester anlegget enn i fjor. Talet på «medlemer» hadde auka i det siste, men minka monaleg sidan starten.

Tala for november og desember – og dimed også samla tal for året – var onsdag ikkje offentleggjorde enno.

Prognosen tilseier ein vekst i besøket frå koronaåret 2021 til det nær restriksjonslause året 2022.

– Langt til balanse

Prognosen for besøket i 2022 var 44.700, som er nær 5.000 fleire enn dei 39.036 registrerte vitjingane i 2021. I 2023 budsjetterer Hardangerbadet med 47.501 gjester og 6,9 millionar kroner i billettinntekter, eit snitt på 145 kroner per billett.

Det besøket vil vera langt frå det som er naudsynt for å gå i balanse, gjeve at kostnadene vert som budsjetterte og utan den no vedtekne auken i det kommunale tilskotet. Ifylgje Helland trengst truleg om lag 66.500 gjester, eller 1.600 fleire i månaden, for at rekneskapen skal gå i null utan kommunal ekstrahjelp.

Då heradsstyrefleirtalet vedtok å delta i prosjektet i desember 2017, bygde det på eit budsjett med eit besøk på 61.500 selde enkeltbillettar pluss det besøket eigarane av 750 årskort utgjer. Sistnemnde vart aldri talfesta, så det budsjetterte samla besøkstalet er ikkje kjent.

– Inntektssida er svakare og kostnadene høgare enn i føresetnadene. Dei har ikkje heilt slege til, konstaterte ordførar Torgeir Næss (Ap) i dialogmøtet.

Kva kan gjerast?

Med samarbeidsavtalen i botnen har Kvammabadet ikkje hatt anna å gjera enn å krevja inn pengar frå kausjonistar, men heradsstyret har i tillegg gjeve ekstra løyvingar til drifta i to år.

Helland spår at slik ville det ha halde fram om ikkje føresetnadene for drifta hadde vorte justerte. Han skisserte i dialogmøtet fleire mogelege løysingar:

• For å betra likviditeten i Hardangerbadet, kan Kvammabadet låna éin million kroner av Kvam herad som vert betala ut i løpet av året. I ettertid kan føretaket henta inn pengane frå kausjonistane, slik at heradet ikkje kjem negativt ut or det eller utset seg for risiko gjennom uteståande pengar. Ordninga føreset ein avtale med Kvam herad.

• Hardangerbadet kan få tilgang til kommersiell drift og dimed potensielt auka inntekter i delar av den tida som i dag er sett av til skulebading. Vel å merka kan det koma i konflikt med føresetnader for offentlege ytingar til anlegget, noko som må vurderast før eventuelle endringar.

• Drifts- og samarbeidsavtalen kan endrast, slik at det kommunale bidraget vert større enn den kalkulerte innsparinga på nedlegging av tre basseng. Denne løysinga valde altså heradsstyrefleirtalet.

I tillegg, påpeika varaordførar Frode Nygård (Frp), vil det letta situasjonen noko om Kvammabadet vert drive billegast mogeleg. Kostnaden med drift av føretaket skal nemleg dekkjast med bidraget frå Kvam herad. Dei er i 2023-budsjettet meir enn halverte samanlikna med 2021. Fråtrekt desse kostnadene er det kommunale bidraget i 2023 i praksis 648.000 kroner, pluss dei 1,5 millionar ekstra kronene.

Aukar løyvinga på vilkår

Før 2023-budsjettet hadde ikkje politikarane føreteke seg noko for å gripa inn, anna enn å gje ekstra løyvingar på førespurnad. Det har dei folkevalde altså fått nok av. I heradsstyremøtet 8. desember tok både Sp og fleirtalskonstellasjonen til orde for å auka den kommunale løyvinga til drifta.

Medan Sp ville venta til 1. tertialrapport og nøya seg med eit tilskot utan vilkår på 2,3 millionar kroner, gav fleirtalskonstellasjonen ein auke inntil på 1,5 og eit samla tilskot på inntil totalt 2,5 millionar. Men det var altså eit men i vedtaket: Hardangerbadet Eigedom må yta like mykje som auken.

Auken skal gjelda fram til drifts- og samarbeidsavtalen mellom Kvammabadet og Hardangerbadet skal tingast om på nytt, det vil seia innan fem år etter at han vart inngått.

Vedgår besøksbom

Næss seier at auken er ei erkjenning av at Hardangerbadet og dei folkevalde bomma i besøksprognosane som låg til grunn for vedtaket om kommunal deltaking i anlegget i 2017, og sidan for drifts- og samarbeidsavtalen.

Samstundes meiner han at det kommunale bidraget til anlegget ikkje vil vera høgt sjølv etter auken. Næss viser til at om ein ikkje hadde føreteke seg noko, ville det truleg ha kome ein årleg førespurnad om naudhjelp. Det ville ha vore negativt for både heradet og Hardangerbadet, meiner han.

Under pandemien vart det argumentert med at det ville ta tid før anlegget fekk ein normal driftssituasjon. Næss trur at ein framleis ikkje er komen dit, og viser til at krigen i Ukraina, høge prisar og dyrtid har skapa nye utfordringar. Likevel meiner han det er rett å auka ytinga frå Kvam herad allereie no.

– Me må prøva å gjera ei fornuftig tilpassing. Det er ei vanskeleg sak, men ho er der, seier han.

Ifylgje budsjettvedtaket skal den reviderte drifts- og samarbeidsavtalen leggjast fram for heradsstyret. Då han vart inngått fyrste gong, vart han ikkje ei politisk sak. Næss forklarar at årsaka er at det no truleg vil verta vilkår i avtalen som er i strid med føresetnadene i heradsstyrevedtaket i 2017 om kommunal deltaking.

Næss opplyser at han har jamlege møte med Hardangerbadet for å drøfta situasjonen og utveksla informasjon. Styreleiar Aksnes opplyser at han er godt nøgd med dialogen med heradet.

Misforstod løyving

Aksnes levde i den tru at det kommunale tilskotet vart auka til, ikkje med, 1,5 millionar kroner av heradsstyret inntil HF snakka med han onsdag. Ein slik auke ville vore på berre kring ein halv million kroner i året.

HF fekk stadfesta av ordføraren at summen er ein auke i tilskotet, ikkje det samla tilskotet. Han forstår ikkje korleis styret kan ha trudd noko anna. Aksnes opplyser at det private selskapet er nøgd med denne summen.

Medan styreleiar Dag Jarle Aksnes (t.v.) i Hardangerbadet AS er nøgd med å få ein auke inntil på 1,5 millionar kroner frå Kvam herad, meiner dagleg leiar Martin Vik og styreleiar Tor Brattebø (t.h.) at det ikkje er godt nok.

Hardangerbadet Eigedom har på si side fått med seg at auken er på 1,5 millionar kroner, men er korkje nøgd med summen eller vilkåret om at selskapet sjølv må yta like mykje. Styreleiar Tor Brattebø og dagleg leiar Martin Vik gjentek i eit brev til Kvam herad at fordelinga ikkje er i samsvar med ei tidlegare «avklart fordeling» av underskotet. Styret er villig til å yta inntil éin million kroner ekstra, ifylgje eit styrevedtak 15. desember.

Ordførar Næss avviser påstanden om at ei underskotsfordeling er avtala. Han viser til at drifts- og samarbeidsavtalen mellom partane ikkje seier noko om at Kvam herad skal dekkja tap. Han påpeikar i tillegg at det i dette tilfellet heller ikkje er snakk om eit oppnådd underskot som skal fordelast, men endring av den kommunale ytinga i framtidig drift.

Auken i tilskotet er ei av fleire saker på saklista til styremøtet i Kvammabadet KF torsdag 12. januar. Mellom dei andre er val av ny dagleg leiar i føretaket. Tilrådinga er å kjøpa tenestene frå Tom Rasmussen.

Laga med Labrador CMS