Havforskarar skulle i utgangspunktet finne ut kvar på laksen lusa treivst best, men fann òg ut det er skilnad på kor lenge hannlus og holus heng på laksekroppen.Foto: Marit Hommedal / NTB/ NPK

Havforskarane blei sjokkerte av lakselus-studiar

Havforskarar skulle i utgangspunktet finne ut kvar på laksen lusa treivst best, men fann òg ut det er skilnad på kor lenge hannlus og holus heng på laksekroppen.

Publisert Sist oppdatert

Det var sommaren 2018 at forskarar ved Havforskingsinstituttet hadde 1500 laks på omtrent 250 gram fordelte på tre merdar ved eit anlegg i Austevoll. Merdane hadde ikkje blitt avlusa på fleire månader og 100 fisk frå kvar merd blei merka, slik at forskarane kunne identifisere dei individuelt.

– Vi noterte ned kor mange lus dei hadde, kva lusestadium dei var på og kor på kroppen dei var, seier forskar Samantha Bui i ei sak på nettsidene til Havforskingsinstituttet.

15 dagar seinare gjorde dei same prosedyre ein gong til og gjorde fleire interessante funn, som nyleg blei publisert i Journal of Fish Diseases.

– Vi fann blant anna fleire lus på venstre side enn på høgre. Det er viktig å vite for dei som driv med automatisk visuell luseteljing, seier Bui.

41 prosent av lusa var på venstre side av fisken, 35 prosent på høgre side og 24 prosent på ryggen og buken.

Undersøkingane viste også at 53 prosent av hoene var på hovudet til fisken, medan dei fleste hann- og halvvaksne lusa blei funne på den bakre delen av ryggen til fisken.

– Det var litt overraskande, for tidlegare studiar har tyda på at hoene føretrekker halepartiet, seier Bui.

Den største overraskinga fekk forskarane då dei såg kva lus som hadde falle av vertsfisken.

På dei 15 dagane mellom dei to prøvetakingane, gjekk talet hannlus drastisk ned. Vaksne hannlus hadde 91 prosent risiko for å falle av laksen.

For holusa var det heilt motsett. I starten av forsøket talde forskarane 377 holus. På slutten talde dei 380.

– Det er heilt sprøtt. Vi såg at veldig få hoer fall av, og at dei som fall av blei erstatta av yngre holus, seier Bui.

– Dette er eit augneblinksbilde av oppførselen til lusa, så vi treng fleire studiar for å sjå korleis dette endrar seg med andre årstider eller fiskestorleikar, seier Bui.

Laga med Labrador CMS