Utstyret må berast opp i fjellveggen. Her er Svein Rune Rykkje i gang med å utbetra klatrefeltet i Ålvik.

Har laga lettare klatreløyper

Kvam Klatre Klubb har oppgradert Seianeset klatrefelt i Ålvik.

Publisert

Klubben fekk i april tildelt 30.000 kommunale kroner i kulturtilskot til nærmiljøtiltak til å utvikla klatrefeltet. Feltet ligg mellom fylkesvegen og fjorden, mellom Ålvik sentrum og Kjepso. I feltet er det fleire klatreruter, men ingen var tilpassa dei yngste. Det ynskte klatreklubben å gjera noko med.

I ein rapport om utviklinga som er send til Kvam herad, står det at klubben ynskjer å vera inkluderande og leggja til rette for alle grupper.

Olav Mikal Fykse er styremedlem i klatreklubben og har forfatta søknaden og rapporten. Han seier at det ikkje er organisert klatring i Ålvik, men at klatreklubben nyttar feltet. Alle kan nytta det, men for å sikra, må ein ha «brattkort», eit nasjonalt bevis på at ein har kompetanse til å sikra.

Fem nye ruter

Styret i klatreklubben ynskjer at fleire born og familiar skal kunna nytta feltet. Difor har klubben kjøpt inn utstyr og hatt fleire dugnadar i sommar. Ifylgje rapporten vart det rydda skog, stein og vegetasjon over klatrerutene, og det vart fjerna mose og lausmassar frå veggen.

Olav Mikal Fykse (t.v) og Svein Rune Rykkje er to av dei som har bidrege med dugnadsarbeid i klatrefeltet på Seianeset i Ålvik.

Dei fyrste sju løypene i klatrefeltet er frå 2015. Fykse seier at løypene er krevjande og at få av dei passar for nybyrjarar. Berre éi av dei gamle løypene er så enkel at klubben er trygg på at dei fleste kjem seg opp. Likevel er det ikkje alle som klarar det, seier Fykse. Dugnadsgjengen på åtte har laga fem nye ruter og eit øvingsfelt for å trena på å snu i toppfeste.

Fykse forklarer at når ein klatrar opp til eit toppfeste, må ein knyta seg inn i festet for å fira seg ned att og for å få alt utstyret med seg. Difor er løypene utstyrte med snufeste på toppen. Ifylgje Fykse er det på dette punktet det er størst risiko for at noko går gale.

Klubben har laga til eit felt der ein klatrar bortover og kan trena på det han kallar å knyta seg ut og inn igjen. Punktet er så lågt at ein annan person kan stå på bakken og hjelpa til, rettleia og kontrollera at klatraren gjer som han skal.

– Når ein kjem til toppen, kan ein ikkje få hjelp av andre, slik ein får i ein kameratsjekk på bakken. Då må ein vita korleis ein skal klara seg sjølv. Det er kjekkare å visa dette på bakken, før ein sender klatraren til topps, seier Fykse.

– Til glede for fleire

Rutene er blitt tryggare og enklare fordi det er sett inn fleire boltar, slik at det er fleire stadar å klipsa tauet, fortel Fykse. Ifylgje han er klatring ein sosial idrett der ein kan klatra i lag sjølv om ein ikkje er på same nivå. Han har klatra i 40 år.

– Etter 20 år vart det litt tryggare. Før den tida klatra eg utan tau og sikring.

Han seier ein alltid kan finna ei utfordring tilpassa eige nivå i ulike løyper.

– No kan fleire ha glede av feltet. Det er mange born som klatrar i klatreveggen i hallen i Øystese, men me har ikkje hatt dei med ute, seier Fykse.

Ifylgje Fykse har klatreklubben i Kvam om lag hundre medlemar. Han ser at miljøet har utvikla seg i takt med utvidinga av felta. Klubben har som mål å utdanna instruktørar i sportsklatring ute og arrangera organisert klatring i feltet i Ålvik.

Olav Mikal Fykse deltok både i dugnadsarbeidet i klatrefeltet og i namngjeving av løypene.

Det er ikkje tilfeldig at klatrefeltet er plassert i Ålvik. Fykse fortel at fjellet har dei rette eigenskapane. Om fjellet er for dårleg, er det vanskeleg å festa utstyret som krevst. Han har vore med på å laga til tre felt i Fyksesundet og eitt felt ved Skårsvatnet, som ikkje lenger er i bruk.

– Fjellet i Ålvik er knallhardt, nesten for hardt. Frå Ytre Ålvik og utover i resten av Kvam har det dårlegare kvalitet, seier Fykse.

Laga oversyn

Alle nye og gamle klatreruter i Ålvik er samla i ein klatreførar, ein brosjyre med informasjon om korleis ein kan finna fram, oversyn over rutene i feltet og kven dei passar for.

Klatreturane har fått namna Kluren, Skåre, Blaomandag, Dropaslag, Nobben, Snerten, Hugleiken, Revastrek, Klokkaren, Jadlen, Nåse og Sletteveggen.

Turid Froestad har hjelpt Fykse med namna, som tek utgangspunkt i noko som særpregar den enkelte ruta. Froestad og Fykse har late seg inspirera av formasjonar i fjellet, ei stilling i ruta eller ei kjensle ein kan få av å klatra henne. Nokre av namna er inspirerte av gamle ord og uttrykk frå Kvam, seier Fykse.

For å laga det hyggjelegare å sjå på klatrarane, har klubben mura opp ein bålplass og laga til benkar av tømmerstokkar til å sitja på, seier Fykse.

I rapporten konkluderer klubben med at feltet er utvikla på ein god måte.

– Feltet er allereie blitt meir populært blant medlemar og tilreisande, heiter det i rapporten.

Laga med Labrador CMS