Haukås Skiløypelag har investert i ei trakkemaskin frå 2009. Styremedlem Knut Johan Tveitane seier maskina har fleire moglegheiter for å planera snøen og skal laga betre spor i hard snø.

Har kjøpt «ny» trakkemaskin

Kvar vintersesong har Knut Johan Tveitane 200–300 timar i trakkemaskina i skiløypene på Haukås i Strandebarm. I år får han betre komfort i den «nye» maskina.

Publisert

Eigentleg skulle han ta den fyrste turen med den nye maskina fredag. Men idet han starta maskina, rauk viftereima, og han fekk ikkje køyrt ein meter. Dermed måtte løypene trakkast med snøskuter denne helga.

– Eg tenkte at dette er «Murphys lov». Det var ikkje kjekt i det heile teke, seier Tveitane.

Ny viftereim er allereie bestilt, og han venta å få reima i maskina allereie måndag.

Gjer jobben på dugnad

Maskina «PistenBully 100» kan freista med sterkare motor og betre komfort. Ho er som ein bil, seier Tveitane. Seta er betre og maskina meir stillegåande. Det er ein fordel, for då høyrer han musikken betre. Han høyrer på alt frå rock til kristen musikk – utan å vera religiøs, poengterer han – når han er ute på trakketur.

Tveitane seier han treffer på mange hyggeleg folk når han preparerer skiløyper. Mange takkar og bukkar, seier han.

– Det er kjekt å gjera noko for andre, seier Tveitane.

Skjeret framme på den nye maskina er meir avansert. Med fleire funksjonar for å justera skjeret vert det lettare å planera snøen, seier Knut Johan Tveitane.

I 14 sesongar har han køyrt opp mil etter mil med løyper for hyttefolk og sambygdingar. Den erfarne løypetrakkaren fortel at han elskar å gå på ski. Han har selt mange tomter i eit hyttefelt nokre kilometer frå garden sin, og ynskte å gje noko tilbake til hyttefolka. Difor kjøpte han i 2010 ei eldgamal maskin og byrja å trakka løyper, og så balla det på seg, seier han.

Han tek ingenting for jobben.

– Nei, er du galen? spør Tveitane.

– Eg er litt sprø

Den fyrste maskina vart seinare bytt ut med ein modell frå 1996. For å nå over alle løypene treng Tveitane om lag fem timar. Det gjer han så ofte det trengst, og alltid til helgene når det er snø. Tveitane fortel at løypeprepareringa har kosta han mykje pengar.

– Eg er litt sprø, men så er det gøy òg, seier han.

10. desember vart den «nye» trakkemaskina levert.

Etter kvart innsåg han at drifta ikkje var berekraftig. Haukås Skiløypelag vart starta i 2019, for å kunna søkja om pengestønad, fortel Tveitane. Strandebarm Idrettslag er også med i skiløypelaget. Dersom skiløypelaget vert avvikla, får idrettslaget verdiane.

Skiløypelaget kjøpte for to år sidan maskina Tveitane hadde. Det er denne maskina som no er bytt ut. Den gamle trakkemaskina er seld, og vart i haust frakta til Zakopane i Polen.

– 130.000 kroner i året

Erik Falck, kasserar i skiløypelaget, fortel at det har teke tre år å samla inn nok pengar til trakkemaskina. Han seier at ei ny maskin kostar om lag tre millionar kroner. Den brukte maskina har laget betalt 875.000 kroner for.

Laget har fått stønad frå Kvam herad, Sparebankstiftinga Hardanger og Sparebanken Vest. I tillegg har laget fått inn pengar frå parkeringsavgift og frå medlemskontingent frå dei 101 medlemane. Også hyttelaget bidreg med pengar kvart år. Falck seier det er viktig for hytteeigarane at det vert trakka løyper. Utan løyper vil ikkje verdien på hyttene vera like høg, seier han.

– Laget er avhengig av at folk betalar for parkering, for elles er det ikkje pengar til å trakka løyper. Drift av trakkemaskina kostar om lag 130.000 kroner i året, seier Falck.

Når den nye trakkemaskina er reparert, skal ho syta for at skiløparane i Strandebarm har over 20 kilometer med løyper å boltra seg i.

Den «nye» maskina er ein 2009-modell. Det som tidlegare var manuelt, er no digitalt, seier Tveitane. Falck seier maskina er tilsvarande dei som vert brukte på Kvamskogen og i Eikedalen. Det gjer det lettare med tanke på eventuelle reparasjonar, seier han.

– Det er flott at Knut framleis vil køyra maskina på dugnad. Etter at skiløypelaget overtok maskina, har han iallfall ingen økonomisk risiko lenger, seier Falck.

Kasseraren trur 400–500 personar nyttar skiløypene kvar sesong.

– Me får mykje skryt for jobben me gjer, men eg trur ikkje folk er klar over kor mykje dugnad som krevst, seier Falck.

– Som på tv

Tveitane fortel at ein må vita kva ein gjer når ein skal trakka løyper. Sidan det meste av traseen går i natur der det ikkje er ein veg å fylgja, kan det lett gå gale. Ein gong hamna han i vatnet med maskina, og det heldt på å gå skikkeleg gale, seier han. Då måtte han hoppa uti vatnet og traska to timar i snøen for å koma heim. Maskina måtte bergast med spesialreiskap, fortel han. No har han lagt inn alle vatn og bekkar på GPS, slik at han unngår slike situasjonar.

70-åringen seier han får god mosjon og hjernetrim av å trakka løyper. Han er framleis aktiv i jobben i DNB Finans, og har planar om å jobba i to år til.

For å finna ut kvar løypene skal gå når vêret er dårleg og lyset er flatt, har sjåføren ofte med seg ein passasjer som kan gå opp løypene. Elles må han gå dei opp sjølv. Då tek han på seg skia og går ein kilometer, før han går attende, hentar maskina og trakkar løypa for andre.

Den gamle maskina var svært god i ulendt terreng, og Tveitane håpar den nye skal vera minst like god. Maskina har breiare belte og sporfres, fortel han.

– Viss det er hardt, freser du snøen der du skal køyra det klassiske sporet. Då får du eit heilt stroke spor. Det vert akkurat som du ser på tv i skikonkurransar, seier Tveitane.

70-åringen har ingen planar om å leggja løypetrakkinga til sides. Tveitane fortel at han har ein kompis på 76 år som trakkar løyper i Finnmark.

– Eg må vel klara å halda ut til eg er 80, trur du ikkje? spør Tveitane.

Les også:

Laga med Labrador CMS