Frp: – Staten må trø til
Skal Tokagjelet delfinansierast med bompengar, vil taksten verta 150–200 kroner, hevdar Frp. Ordføraren åtvarar mot å stilla seg slik at pengane til tunnelen forsvinn.
Ein takst på til dømes 25 kroner vil ikkje mona, meiner varaordførar Frode Nygård (Frp). Han trur det framleis vil mangla 700–800 millionar kroner som i dag ikkje er finansierte for å betala tunnelen, som er grovt kostnadsrekna til 2,2–2,7 milliardar kroner.
Same dag som fleirtalet sa ja til å betala bompengar 9. februar, utan å vita kor mykje, hadde han stortingsrepresentant Helge André Njåstad og fylkesleiar Gustav Bahus på vitjing i Kvam. Nygård vonar Njåstad vil ta saka opp i Stortinget.
– «Statleg» veg
– Staten må ta ansvar når fylket ikkje klarar å handtera rassikringsprosjekta på fylkesvegane, seier Nygård.
– Kor ofte betalar staten for utbetring av ein fylkesveg?
– Det skjer ikkje ofte, men det har skjedd. Staten gjekk til dømes inn med toppfinansieringa av Jondalstunnelen, seier Nygård.
– Kvifor skal staten finansiera vegen?
– Fordi me meiner halvparten av vegen er staten sin, fordi han er omkøyringsveg for europaveg 16, samstundes som han hovudvegen mellom Bergen og E134. Dette er ein, i hermeteikn, statleg veg. Me ser på statleg finansiering som den einaste realistiske måten å få realisert dette på. I alle fall så lenge ikkje fylket er villig til å gå i banken og ta opp eit lån på den summen som manglar. Samfunnsøkonomisk meiner me lån er ei betre løysing enn å gå gjennom bompengar og gjerne betala om lag 30 prosent i innkrevjingskostnader og drift, seier Nygård, som åtvarar mot fylgjene for næringslivet, pendlarar og folk flest av bompengar.
– Kan berre pressa
– Kor kjend er saka på Stortinget?
– Det er ikkje så mange som snakkar om dette på Stortinget, men Frp har teke det opp fleire gonger fordi me har god dialog med varaordføraren. Behovet for vegar på Vestlandet snakkar eg ofte om. Behovet er stort, for me har ikkje fått så mykje dei siste åra. Oslo-gryta forsyner seg godt både av oppdrettspengane og kraftpengane til Kvam. Det skulle berre mangla at ikkje kvemmingane skal kunna køyra trygt til Bergen, seier Njåstad.
– Kva vil Frp gjera for å få staten til å ta ein større del av rekninga?
– No har ikkje Frp direkte makt. No kan me berre pressa på og lyfta dette fram, slik at samferdsleministeren forstår at det er eit behov. Me slit med ei regjering som kuttar i samferdslebudsjettet, og har ikkje store voner om at det skal skje noko med den regjeringa me har i dag, seier Njåstad.
Bahus meiner det ikkje burde vera naudsynt å bruka bompengar på skredsikring i verdas rikaste land.
– Her snakkar me om liv og helse. Kvifor skal me ha vegar som dett ned i hovudet på folk? spør Bahus.
Nygård meiner framdriftsplanen – godkjend reguleringsplan fyrst i 2025 – tilseier at ein har god tid til å arbeida med saka utan å gjera eit endeleg vedtak om bompengar.
– Same svar
Ordførar Torgeir Næss (Ap) viser til at lokal- og fylkespolitikarane i årevis har freista få staten til å finansiera tunnelen.
– Ynskjer me bompengar? Nei. Slepp me unna bompengar? Truleg ikkje. Samferdsleministrar frå ulike regjeringar kjem med same svar: Dette er ei sak der Vestland må prioritera ut frå dei midlane fylket har til rådvelde. Dette svaret var ikkje annleis då Frp sjølv hadde samferdsleministeren, skriv Næss til HF.
Han minner om at det allereie vert kravd inn bompengar mellom Kvam og Bergen. Slik sett er ikkje «prinsippet» nytt, påpeikar han.
– Og me seier ingenting om kva nivå me kan godta. Storleiken på eventuelle bompengar er avhengig av totalkostnaden på prosjektet – det får me eit langt meir presist overslag over når reguleringsplanen er klar. Fram til då er det vesentleg at me ikkje oppfører oss på ein måte som gjer at me risikerer at avsette midlar til Tokagjelet forsvinn til andre prosjekt, skriv Næss.