Frå gardsbruk til hyttefelt
Det kjem eit stort hyttefelt i Røyrli om reguleringsplanen vert godkjend. Bård Røyrli rydda i si tid garden «Røyrlid» på 1900-talet.
Den føreslegne reguleringsplanen for «Røyrlitunet» på Kvamskogen inneber ei utviding av det eksisterande hyttefeltet i Røyrli, eit par steinkast frå «Naf-en» eller landhandelen. Planen opnar for inntil 36 nye einingar.
Utvidinga er i tråd med kommunedelplanen for Kvamskogen frå 2011. Kommunedelplanen for Kvamskogen opnar for å byggja 60 nye hytter i det aktuelle området med tett utnytting HT09.
Geoplan AS har utarbeidd reguleringsplanen på vegner av Erik Halland og Marie Steine, som er grunneigarar.
Føremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for fortetting, nye fritidsbustadar og tilhøyrande infrastruktur. Planen er sentrert kring den gamle garden på eigedomen, som tidlegare vart kalla «Røyrlid» – altså med d på slutten. Grunneigarane ynskjer å riva bygga på bruket, som er i svært dårleg stand, men det kjem an på kva verdi kulturminnestyresmaktene ser i dei.
Reguleringsplanen føreslår 16 nye tomter for frittliggjande fritidsbustadar, i tillegg til utvikling av 4 eksisterande tomter. Det er også regulert 5 tomter for konsentrerte fritidsbustadar med plass til 17–20 einingar. Totalt kan det bli bygd 36 nye einingar.
Onsdag 5. februar skal planutvalet ta stilling til om planframlegget kan sendast på høyring.
Innspel frå fleire hald
Det kom ei rekkje innspel då det vart kunngjort at planarbeidet vart sett i gang:
• Vestland fylkeskommune oppmodar Kvam herad om å leggja tydelege og detaljerte føringar som ikkje opnar for tolking. Fylkeskommunen skriv at det bør nyttast «skal»-formuleringar for viktige tiltak. Reguleringsplanen må ta omsyn til friluftsområde, skiløyper og turstiar, meiner fylkeskommunen.
• Statsforvaltaren i Vestland skriv at inngrep og nedbygging av myr og skog må hindrast, for å ta vare på naturmangfald og dempa effekten av klimaendringane. Friluftsområde og friluftsinteresser bør bli varetekne, og utbygginga må tilpassast landskap og terreng, med vekt på å minimera inngrepa. Det er viktig å ta vare på samanhengande grønstrukturar i byggjeområda, ifylgje innspelet.
• Fleire av naboane har hevda at skiløypetraseen ikkje er i samsvar med dagens trasé i felten. Frode og Kristin Haugland Olsen lurar på kvifor den preparerte løypa er teikna på ein stad ho aldri har gått. Tom Halland Kristiansen skriv at han for nokre år sidan vart merksam på at tomta var hans var bandlagt av eit «imaginært skispor», slik at eigedomen hans brått vart ubrukeleg og verdilaus.
• Linda Telle og Sturle Riple, og Anne Kristin Telle og Ståle Fjeld, meiner at hytteeigarar med vegrett må sikrast tilkomst på ein veg som kan brukast med bil. Samstundes ynskjer dei ikkje meir trafikk
– Vart teikna slik
Geoplan påpeikar i kommentarane til merknadene at skiløypetraseen vart vedteken og teikna inn i kommunedelplanen i 2011. I planen er løypa teikna på ein stad ho ikkje har vore preparert.
Geoplan minner om at kommunedelplanen for Kvamskogen er i ferd med å verta rullert, og at skiløypetraseane såleis vil verta vurderte på nytt. Føretaket skriv at traseen har vore vurdert i reguleringsarbeidet.
Plankonsulenten opplyser at den gamle gardsvegen er tenkt som køyrbar tilkomst til eigedomane med vegrett, men påpeikar at vegen til dei eksisterande hyttene er regulert som turveg.
Stort sett nøgd og samd
Rådmannen meiner dei folkevalde trygt kan vedta å leggja planframlegget ut til offentleg ettersyn.
I saksutgreiinga skriv ho at tiltaka i reguleringsplanen er konsentrerte og knyter seg til eksisterande strukturar i og utanfor området. Planen inneber at 69 prosent av planområdet vert utan inngrep, og han er slik med på å vareta natur, kulturlandskap og friluftsaktivitetar på Kvamskogen. Planlegginga av skiløypene er koordinert med komande framlegg til ny kommunedelplan for Kvamskogen for å sikra gode trasear, skriv rådmannen.
Vegstrukturen er forenkla og redusert samanlikna med kommunedelplanen, noko som reduserer ressursbruken og gjev betre tilpassing til terreng og klimatiske forhold, skriv rådmannen.
Byggjeområda er plasserte med tanke på å redusera terrenginngrepa og ta vare på natur og eit grønt preg. Utbygginga er også trekt vekk frå myr og vassdrag. Byggjeområda ligg i direkte tilknyting til urørte friluftsområde og lokale skiløyper, noko som gjev god tilgang til natur og fritidsaktivitetar. Området er i tråd med intensjonen om tett utnytting, heiter det i sakspapira.
Ein kar som stod på
Planomtalen og boka «Kvamskogen», sistnemnde skriven av Svein Oldervoll Aadland, skildrar livet til Bård Røyrli på garden som snart kan verta bygd ut med fritidsbustader. Det kan sjå ut til at han sjølv ikkje hadde all verda med fritid.
I planomtalen står det at bruket på «Røyrlid» vart skilt frå garden Lid i Steinsdalen i 1903. Bård og Anna Røyrli kom attende frå Amerika i 1905 og overtok bruket. Dei rydda området og reiste eit bustadhus og ei løe.
Bård Røyrli vert skildra som ein skikkeleg arbeidskar. Bård var 40 år gamal då han tok fatt på arbeidet med garden. Han stod gjerne opp klokka fire om morgonen for å få gjort mest mogleg. Han kunne arbeida i 18 timar i strekk, og alt vart gjort med rein handmakt, skriv Aadland.
Då Bård tok over bruket, eigna meir enn hundre mål seg til dyrking. Han laga ein plan for å dyrka dei tretti fyrste måla, og byrja med arbeidet, skriv Aadland.
Bård grov 3,5 kilometer med grøft med handmakt. Så hadde han mura grøftene, meter for meter. Grøftene inneheld store, flate steinar i botnen, steinar på kvar side og steinheller over som «tak». To tusen hestelass med stein vart køyrde vekk, skriv Aadland.
Det aller meste av jorda på dei fyrste tretti måla vart snudd for hand med spade som reiskap, skriv Aadland. Ifølgje Aadland dyrka Røyrli om lag femti mål jord, stort sett for hand.
Arva av familien
Aadland skriv at son til Bård, Amund, overtok bruket i 1934. Samtidig bygde Anna, dottera til Bård, og mannen hennar seg hus ved hovudvegen over Kvamskogen. Ekteparet opna kafé og pensjonat. Bård budde på garden til han døydde i 1952, 86 år gamal.
Ifylgje Aadland overtok Anna og mannen hennar bruket etter at Amund og kona hans flytta til Nord-Trøndelag. Anna fekk tre born. Eit av dei var Bernt.
Bernt overtok garden i 1964. I 1966 vart garden pakta vekk. Etter samanhengande drift i nesten 75 år vart drifta på garden stoppa i 1979. Bustadhuset vart nytta som fritidseigedom av Bernt Halland fram til 2003. No er det sonen Erik som har overteke eigedomen, ifylgje planomtalen frå Geoplan.
Bygningane på bruket står til forfall, og jorda har ikkje vore driven på over førti år, går det fram av planomtalen.