Fordjupa seg i lokal identitet: – Har lært masse
Det elevane på Ålvik skule ikkje veit om heimbygda no, er kanskje ikkje verdt å vita.
– Eg har lært at den gamle skulen var bygd i 1929, og den nye i 2017.
Det seier Tonje Dahle, ein av elevane som har vore med på prosjektarbeidet «Ålvik før og no» dei siste vekene. Hennar hovudoppgåve har vore å finna informasjon om og presentera skulen. Mellom anna har elevane teke 360-gradersbilete av han.
Skulen er nemleg er eit av mange bygg som er del av ei digital vandring. Ved å skanna QR-kodar kan ålvikarane mellom anna finna informasjon om, sjå bilete av og lytta til opptak av intervju om ymse stader og eigedomar i bygda.
– Me har ynskt å læra meir om bygda me veks opp i og kva som har skjedd her før. Ekstra spesiell er den digitale vandringa, som engasjerer bygdefolk til å vandra rundt i Ålvik, seier lærar Kristin Holst.
Viste alt fram
«Ålvik før og no» er tittelen på prosjektet heile skulen arbeidde med i tre veker før haustferien. Resultatet av arbeidet fekk familie og bygdefolk sjå før skuleklokka ringde ferien inn fredag. Attåt utstillinga med ymse element – tidsline, kart, film, kunst, framtidstunnel, favorittplassvegg og lokalt inspirert Minecraft-bygging – for å nemna noko – kunne gjestene handla kaker, saft og kaffi.
Theodor Gjelseng var ein av fleire som var kledde i bjølvefossbunaden – gul og blå reflekskjeledress – i høve den store dagen. Det skulle kanskje berre mangla om ikkje hjørnesteinsverksemda fekk litt gratisreklame; utan henne hadde Ålvik mest truleg ikkje vore stort å snakka om.
For, som Gjelseng seier, bygda var ein gong ikkje meir enn ein «bondeplass» med jordlappar. Som fylgje av kraftressursane byrja ei storstila industrisatsing i starten av det 20. hundreåret. Og sjølv om verksemda målt i arbeidsplassar er monaleg mindre i dag enn i stordomstida i førre hundreår, er ho framleis den soleklart største og viktigaste arbeidsplassen i Ålvik.
Gjelseng synest det har vore interessant å få vera med på prosjektet og læra om fortida. Ikkje minst gjorde det godt å gjera noko anna enn «berre fag», seier han.
– Eg har sett korleis ting var før. No ser ein ikkje ungar som syklar rundt med post, men det var populært før, seier han.
På raud løpar
Også Holst framhevar avvekslinga frå kvardagen, og det gode i å koma seg vekk frå bøkene, skapa og finna ut av ting.
Skulen la vekt på å gjera litt ekstra stas på utstillinga. Dei som kom på utstillinga, fekk æra av å gå på raud løpar. Elevane song «Vestlandet», og Theodor Gjelseng var ein av dei som var med og ynskte gjestene velkomne losa gjestene gjennom programmet.
– Me har hatt det veldig kjekt med ein sprudlande og positiv gjeng med mykje kreativitet. Foreldra fortel oss at ungane fortel dei ting dei ikkje visste, seier læraren.
– Eg har lært mykje sjølv, seier ho.
Holst seier at målet med prosjektet var å byggja identitet og kjensler for kvar elevane kjem frå, og å få fram kva som gjer det bra å bu i Ålvik.
Du kan sjå fleire bilete frå utstillinga her:
Du kan sjå ein video frå utstillinga her: