Lajla-Margrethe Lindskog-Lund (Sp) oppmoda om ei samrøystes fråsegn som heng saman. Rådmannen og ordføraren fekk difor fullmakt til å redigera i sakspapira før fråsegna vert send til Noregs vassdrags- og energidirektorat.

– Ei viktig sak for oss i Jondal

Kommunestyret fjerna dei nye traséalternativa som rådmannen lanserte for kraftlina frå Sauda til Samnanger.

Publisert Sist oppdatert

Ingen av dei nye framlegga, som HF omtala nyleg, passerte gjennom det lokalpolitiske filteret i kommunestyret onsdag 18. desember. I staden vart heile punktet som gjeld alternative trasear, stroke. Dimed forsvann mellom anna eit nytt alternativ med ein trasé på sørsida av Torsnesvatnet.

Det hende etter at framlegg frå R, Ap og Sp i eit gruppemøte var sydde saman til ei fråsegn alle kunne stilla seg bak.

Lajla-Margrethe Lindskog-Lund (Sp) slo fast at saka er viktig for jondølingane, sidan ho handlar om korleis folk skal ha det rundt seg. Ho tok til orde for å sikra at kommunestyret stilte seg i samla flokk bak vedtaket.

Les også:

– Kan bli fiende

Fleire, ikkje minst R, tok til orde for å krevja kabel i staden for luftspenn. Styresmaktene har i den gjeldande politikken på feltet opna for bruk av kabel også i nett med spenning på 300 eller 420 kilovolt.

Det gjeld berre i heilt spesielle tilfelle «der luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som for eksempel i byer og ved kryssing av større sjøområder», eller «dersom ekstrakostnaden for kabling av en begrenset delstrekning kan forsvares med at det gir særlige miljøgevinster sammenliknet med luftledning og / eller en begrenset strekning med kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning»

Ordførar Roald Aga Haug (Ap) påpeika at eit for hardt og einsidig krav om kabel i staden for luftspenn kan straffa seg, og viste til saka om «monstermastene» på nordsida av Hardangerfjorden. Her hamna lina i mange av dei mest nytta turområda, etter at mange satsa alt på eit krav om sjøkabel.

– Det beste kan bli fienden til det gode, sa han.

Kommunestyret hoppa likevel ikkje heilt over kabelynsket, men skriv i fråsegna at «hovudbodskapen» er eit ynske om å nytta kabel i alle fall til fjordkryssing, men aller helst på heile strekninga frå Ænes til Ljones. Alternativt må ein sjå nærare på dagens trasé som ei fullgod løysing, ifylgje vedtaket.

Formuleringa er eit resultat av framlegg frå R og ordføraren vart kombinerte.

– Råkar meir

I tillegg til det nemnde punktet justerte og supplerte kommunestyret fleire andre punkt i fråsegna som rådmannen føreslo:

• Dei påpeika at dei føreslegne og lokalt uynskte traseane på Folgefonnhalvøya råkar ikkje berre natur, slik rådmannen skreiv i protestpunktet, men også miljø, friluftsliv og kulturminne. Framlegget kom frå R.

Den særeigne stølen Grønrimb, eller Kysnesstølen, er ein av dei som kan få kraftlina mykje nærare seg dersom Statnett får det som føretaket ynskjer.

• Kravet om betre utgreiing av eit tidlegare forkasta traséalternativ i området ved Juklavatnet vert droppa. Ordføraren stod bak framlegget.

• Kommunestyret krev ikkje berre å få vita kor mange rutemeter dei ulike traseane bandlegg, men også kor store samanhengande naturområde med urørt preg som vert råka. Ordføraren stod bak framlegget.

• Eit tidlegare innspel om leidning i tunnel frå Austrepollen til Odda, Åsen og vidare sørover må vurderast, og ein må sikra «redundans». Ordføraren stod bak framlegget, og argumenterte med betre forsyningstryggleik i Sørfjorden.

• Statnett må avklara om norske leverandørar med norske tariffavtalar skal byggja lina. R stod bak. Partiet viste til at underbetala kroatar skal ha reist «monstermastene».

• Statnett må gjera greie for kva tiltak krafta i lina skal brukast til og kva fylgjer lina vil ha for kraftkrevjande industri og anna næringsliv i dei råka kommunane.

Les også:

Laga med Labrador CMS