Gravplass: Irene Selsvold i Hierapolis i 2011. På biletet driv ho med såkalla magnetometerundersøkingar (geofysiske undersøkingar av undergrunnen). I bakgrunnen kan ein sjå nokre av dei romerske gravene i gravplassen som vart undersøkte.Foto: Privat

Doktor i arkeologi frå Ålvik

Irene Selsvold frå Ålvik disputerte 13. september for doktorgraden i klassisk arkeologi ved Universitetet i Göteborg i Sverige.

På svensk heiter faget antikens kultur och samhällsliv, det vil seia den delen av arkeologien som tek føre seg dei greske og romerske sivilisasjonane.Avhandlinga til Selsvold spør kva som hende med heidensk materiell kultur i dei romerske byane under kristninga av romarriket om lag i år 350–620 etter Kristus. Kristne, skriftlege kjelder og lovverk frå denne tida skapar inntrykk av at greske og romerske tempel og statuar av gudane deira vart heilt øydelagde i stor skala av kristne på denne tida. Sidan det er nettopp dei skriftlege kjeldene tidlegare forsking har fokusert på, har det lenge vore trudd at svært mange tempel og statuar av romerske gudar vart utsette for religiøs vald.

Vil unngå svart-kvitt

– I avhandlinga mi undersøkte eg dei faktiske restane av tempel og statuar i romerske byar i Vesle-Asia. Eg såg òg på fleire andre typar materiale som kan forbindast med romersk religion, til dømes innskrifter som nemner gudar, seier Selsvold. Ho fann rett nok ut at noko vart øydelagt, men ikkje så mykje som ein tidlegare har trudd. Mykje vart teke vare på, men flytta og nytta til nye ting.– Det som var viktig, var å visa at heidenskapen tilhøyrde fortida. Eit anna viktig funn var at alle byane valde ulike strategiar for å kristna byane sine. Dette synest eg var eit interessant funn, fordi det syner at det var opp til lokalsamfunna å takla overgangen til ein ny religion, og at det ikkje fanst ein fast «kristningsmal» som vart overlevert frå keisaren. I eit større perspektiv har avhandlinga til Selsvold synt at ein må vera varsam med å tenkja svart-kvitt når ein forskar på møte mellom religionar, religiøs vald og religiøse konfliktar. Det er viktig å tenkja nyansar og sjå på fleire typar kjelder, fortel ho.

– Korleis har du samla inn opplysingar?– Fyrst og fremst har eg lese gjennom gamle og nye utgravingsrapportar. Byane eg har undersøkt, har vore under utgraving sidan seint på 1800-talet. Det har teke lang tid på mange bibliotek rundt om i Europa for å gå gjennom alle relevante rapportar. Eg har òg hatt høve til å forska på materiale eg sjølv har vore med og grave ut. Sist, men ikkje minst har eg besøkt byane Hierapolis, Efesos og Afrodisas for å sjølv sjå på materiale, dokumentera det og studera detaljar andre arkeologar kanskje hadde oversett.

Reiste i Tyrkia

Selsvold tok i fleire år del i utgravingar i byen Hierapolis, som ligg ved det moderne Pamukkale i Tyrkia, under og etter studia ved Universitetet i Oslo. Ei svært spennande utgraving som føregjekk medan ho var der, kunne skilta med grava til den kristne apostelen Filip og ein romersk heilagdom som inneheldt det ein meinte var ein inngang til underverda. I dei åra Selsvold dreiv med utgravingar, fekk ho fleire gonger høve til å reisa rundt og utforska Vesle-Asia, og ho reiste til arkeologisk interessante stader som ligg utanfor allfarveg.– Det var under desse reisene eg fann inspirasjon til skriva doktorgradsavhandlinga, seier Selsvold.

Håkon Norheimredaksjon@hf.no

Småplukk: Irene Selsvold i Hierapolis. På biletet sorterer ho beinfragment frå ei romersk grav i Hierapolis.Foto: Privat
Laga med Labrador CMS