Då Sarifa Moola-Nernæs flytta til Noreg, fekk ho god hjelp. No gjer ho det ho kan for å hjelpa andre. – Me snakkar gjerne om «pay it forward» – det å kunna gje noko tilbake. Det er slik me byggjer eit sterk samfunn, seier ho.

– Dette er ein samfunnsdugnad

Grannehjelpa vil starta eit nytt prosjekt for å førebyggja utanforskap og å inkludera framandspråklege familiar i heradet.

Publisert

I 2016 utvikla og gjennomførte Stiftinga Grannehjelpa, Frivilligsentralen i Kvam, inkluderingsprosjektet «Kvammakompis». Prosjektet var ei form for fadderordning, der målet var å kopla saman vaksne personar innanfor ei bestemt ramme. No er Grannehjelpa i gang med å utvikla eit liknande konsept, som vert kalla «Venefamiliar».

– Det er utruleg viktig at dei som kjem til Kvam, skal føla seg trygge og ha tilhøyrsle, seier Sarifa Moola-Nernæs.

Relasjonar og nettverk

Moola-Nernæs vart tilsett i Grannehjelpa i august og er prosjektleiar for «Venefamiliar». Ho ynskjer å nå både foreldre og born og å skapa trygge koplingar mellom familiar, fortel ho.

Prosjektet skal bidra til at kvemmingar med norsk bakgrunn og kvemmingar med innvandrarbakgrunn får nye relasjonar og byggjer nettverk som kan føra til varig inkludering på tvers av kulturar og samfunnslag, forklarar Moola-Nernæs. Det skal også sikra at born av innvandrarar i større grad deltek på fritidsarenaer.

– Dersom innvandrarar og flyktningar vert betre kjende med dei som er i Kvam, og får eit nettverk, er det mykje større sjanse for at dei vert verande, seier Moola-Nernæs.

I prosjektskildringa vert det vektlagt at flyktningar og innvandrarar som ikkje vert godt nok inkluderte i samfunnet, kan falla utanfor og verta einsame. Det kan ha negative konsekvensar, som til dømes sosial uro og psykisk vanhelse, og påverka både enkeltpersonar, familiar og samfunnet, står det.

Ifylgje tal frå Grannehjelpa kjem 8.525 av innbyggjarane i Kvam frå over 60 ulike nasjonar. Prosjektleiaren meiner at det er naudsynt med målretta inkluderingstiltak for å sikra at samfunnet skal vera eit «me», og ikkje eit «dei og oss».

Ynskjer mangfald

Etter planen skal prosjektet starta så snart Grannehjelpa har skaffa nok deltakarar til å danna fem familiepar. Alle skal delta på ei introduksjonssamling for å få helsa på kvarandre og få naudsynt informasjon. Vidare ventar tre møte som familiepara styrer sjølve, før det heile vert runda av med eit felles møte. Kvart av møta skal vara i minimum éin time, og familiane bestemmer sjølve innhaldet, forklarar Moola-Nernæs.

Ifylgje prosjektleiaren er ynsket å rekruttera yrkesaktive kvemmingar med både norsk bakgrunn og innvandrarbakgrunn. På denne måten kan ein sikra ei gruppe som har nettverk i arbeidslivet og som engasjerer seg i frivillige lag og organisasjonar, seier ho.

Dessutan var det viktig å rekruttera kvemmingar med flyktningbakgrunn til å vera venefamiliar. Desse vil vera ein ressurs, då dei har vore gjennom liknande reiser og truleg har større forståing for behova og forventingane til nye kvemmingar, meiner Moola-Nernæs.

– Har lukkast før

Prosjektleiaren starta rekrutteringsarbeidet i august. Ho har mellom anna delteke på foreldremøte i skulane og kontakta flyktningtenesta i Kvam. Dessutan har ho vore innom vaksenopplæringa for å informera og be om tilbakemeldingar.

– Det er viktig at dei som eventuelt skal delta i prosjektet, får eiga det. Det skal ikkje vera eit program der me i Grannehjelpa styrer alt, seier ho.

Moola-Nernæs har tidlegare jobba i flyktningtenesta i gamle Fusa kommune. Der har det vore gjennomført eit liknande inkluderingstiltak, fortel ho. Både prosjektet i Fusa og «Kvammakompis» skal ifylgje Moola-Nernæs ha vore vellukka.

– Me har sett kor me har lukkast. I Fusa såg me at fleire valde å busetja seg i kommunen. I Kvam har fleire av dei som var ein del av Kvammakompis, framleis godt kontakt. Det er kjekt å sjå, seier ho.

– Ein samfunnsdugnad

Moola-Nernæs er sjølv tilflyttar til Kvam. Ho kjem opphavleg frå Sør-Afrika, men har budd på Mundheim saman med ektemannen, Peder Nernæs, sidan 2008. I Kvam vart ho godt teken imot av Nernæs-familien.

– Det tok litt tid før eg fekk eit eige nettverk, men eg vart tidleg inkludert i familien til Peder, og eg har fått god støtte og hjelp. Eg har alltid sagt eg er heldig, seier ho.

Sjølv om ho vart godt teken imot på Mundheim, veit Moola-Nernæs kor vanskeleg det kan vera når ein har flytta til ein ny stad. Ho vonar at «Venefamiliar» vil vera til hjelp for innvandrarar og flyktningar som kjem til Kvam, og at flest mogleg vil bidra i prosjektet.

– Dette er ein samfunnsdugnad. Me må gjera det me kan for at folk skal trivast. Når me lukkast, lukkast dei. Då vil dei verta verande, seier Moola-Nernæs.

Laga med Labrador CMS