— Dataregistrering er naudsynt i skulen
Det er neppe mogleg å gjennomføra ei utdanning i Noreg utan å lata seg registrera i eit datasystem, trur IKT-leiar i Kvam herad, Hans Christian Berstad.
Ein føresett i Kvam har bede om at samtykket på vegner av eleven til innsamling av data vert inndrege straks, og ber å få stadfesta at «eleven sitt personnummer, personopplysingar og alle andre data og informasjon som er innhenta frå Microsoft og Feide, samt alle underleverandørar (og eventuelt leverandørar av systemtenester) blir øyeblikkelig og omfattande sletta for godt.»
Det statlege nettselskapet Uninett er leverandør av innloggingstenesta Feide (Felles elektronisk identitet) og samarbeider med Utdanningsdirektoratet (Udir) og Unit (Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking, red. merknad) om forvaltinga av tenesta.
Gjeld alle elevar
Leiar for informasjons- og kommunikasjonsteknologiavdelinga (IKT) i Kvam herad, Hans Christian Berstad, seier at Feide er ei nasjonal løysing for å administrera ei forenkla pålogging for elevar og lærarar. Ho gjeld frå borna er i 1. klasse til dei er vaksne og ferdige med universitet eller høgskule.
Feide-løysinga sikrar at det ikkje vert overført for mykje data frå det interne systemet i heradet til leverandørane.
Til dømes TV 2 eller It’s Learning er leverandørar til Feide. Feide lagrar berre nokre få data sjølv. Det er svært segregert — åtskilt — kvar data ligg, avhengig av leverandøren, opplyser Berstad.
Kvam herad har separat avtale med kring ti leverandørar av nettenester i skulen.
Vanskeleg utan IT
— Viss opplysingane om eleven skal slettast, tyder det at han eller ho ikkje får logga seg på nokon av tenestene til Feide eller data i det heile teke. Det gjeld også eksamen, når vedkomande kjem i ungdomsskulen, seier Berstad.
Udir har fleire tenester knytte til Feide.
— Det er vanskeleg å gjennomføra moderne undervising som ikkje er tilknytt Feide-løysinga, seier IKT-leiaren.
— Er det umogleg?
— Eg veit ikkje om det er umogleg, for eg har ikkje prøvt. Du får ikkje registrert karakterar, til dømes. Me prøver å finna ut av det, og har hatt ein dialog med Udir og Kunnskapsdepartementet for å finna ein eventuell heimel for å ta bort Feide for elevar.
— Sletting ville i prinsippet bety at me måtte nekta eleven å bruka datamaskin, seier Berstad.
— Går ikkje an
— Det går ikkje an å reservera seg mot at underleverandørar av nettenesta Feide samlar inn data om elevane. Det er Kvam herad som gjev desse løyva til underleverandørane på vegner av elevane, og ikkje kvar einskild føresett og elev.
Det var svaret då den føresette vende seg til IKT-avdelinga.
Leiar for skule i Kvam herad, Inga Lill Jensen Tolo, har i samband med førespurnaden spurt Uninett om føresette har rett til å reservera seg mot datainnsamling.
Uninett svara at heradet har godteke bruk av underleverandørar, og at dette ikkje er noko Feide kan vurdera. Vertsorganisasjonen eller den juridiske avdelinga i Udir må vurdera behandlingsgrunnlaget for undervising for eleven i lys av opplæringslova, svarar Uninett.
Tolo har difor bede den juridiske avdelinga hjå Udir om ei juridisk vurdering.
Heradet har ansvar
Når det gjeld sletting av opplysingar, svarar Uninett at dette er noko heradet eller juridisk avdeling i Udir må vurdera. Viss føresette har rett til å be om sletting, så har heradet ansvar for å senda spørsmålet til dømes til Feide eller Microsoft.
— Har føresette høve til å be om at desse opplysingane vert sletta? spør Tolo Udir.
Udir har enno ikkje svara på spørsmålet.
Tolo har dessutan bede om innsyn i risikoanalysane Feide har gjort av underleverandørane.
— Samlar data systematisk
Forelderen skriv til Tolo at det er stor skilnad på til dømes å føra eit register over elevar med personnummer og namn, og å lata kommersielle underleverandørar systematisk samla informasjon om elevane over mange år, og på mange sektorar, til og med av sensitiv karakter.
— Dette er ulovleg mellom anna etter personopplysingslova, uansett kva jusavdelinga i Udir måtte seia om saka. Det er ikkje nødvendigvis faren for at digitale opplysningar kjem på avvegar som er det verste, men den kommersielle informasjonsinnhentinga. Det er eit uhøyrt biprodukt av heildigitaliseringa av norsk skule, som ikkje berre bryt personopplysingslova, men som også er grunnlovsstridig etter retten til privatliv og som bryt med dei internasjonale menneskerettane, seier den føresette.
Det er foreldra som burde vera dei som samtykkjer til informasjonsinnhenting om eleven, skriv den føresette.
— Dette er ei viktig sak som foreldre burde henta informasjon om, seier vedkomande til HF.
— Burde tenkja over det
Informasjonsrådgjevar i Kvam herad, Øyvind Strømmen, ser på det som positivt med offentleg debatt om spørsmål knytte til personvernet. Det er eit viktig tema der mange problemstillingar er aktuelle i møte med digitaliseringa, påpeikar han i eit straumbrev til HF.
— Nokon kvar av oss burde kanskje tenkja meir over dette, i ei verd prega av digitale møte, sosiale medium og utstrekt bruk av digitale verktøy, skriv Strømmen.
Spørsmåla vert diskuterte i kommunesektoren. Kommunar og fylkeskommunar har til dømes gått saman om å styrkja arbeidet med personvern og informasjonstryggleik knytt til skulen gjennom prosjektet SkoleSec.
Når det gjeld systema kommunane nyttar, vert desse vurderte opp mot norsk og europeisk lov- og regelverk. Det må alle kommunar gjera.
Kvam herad arbeider også med å etterprøva nokre av leverandørane, og då særleg knytt til Feide, systemet som vert nytta til innlogging og datadeling innan utdanning og forsking.
— I desse vurderingane er me særskilt opptekne av at leverandøren leverer i tråd med GDPR-regelverket, at data vert sletta når avtala eller abonnementet opphøyrer og at også bruk av underleverandørar er lista opp og følgjer GDPR-reglane, skriv Strømmen.