Ordførarane stilte seg i kø ved festkaka, fyrst for å fotografera og dinest for å eta henne. Nærast ser me Voss-ordførar Tonje Såkvitne (Sp) og Ullensvang-ordførar Roald Aga Haug (Ap).

Bortimot samstemt halleluja for Hardanger tingrett

Fem ordførarar samlast til ei frygdefull, men litt avmålt feiring etter at det var klart at regjeringa vil kveikja liv i miniatyrdomstolen på Lofthus.

Publisert Sist oppdatert

Sola skein frå ein mørkeblå maihimmel. Fruktblomane formeleg strutta. Snøfonner på fjelltoppane spegla seg i den stille vassyta på fjorden.

Likevel var det ikkje dei fysiske omgjevnadene som gjorde tysdag til ein perfekt dag for ordførarane som på kort varsel var samla på Lofthus. Dei strøymde til frå fleire retningar for å festa for gjennomslaget for ein lokal tingrett med eigen sorenskrivar. Som krydder på festkaka kjem Samnanger og Voss inn i det nye rettsdistriktet. Rettslokala vert på Lofthus, i Norheimsund, i Odda og på Voss.

Vel å merka er det så langt berre snakk om eit framlegg frå ei mindretalsregjering. Ho er med andre ord avhengig av støtte frå andre på Stortinget når revidert nasjonalbudsjett vert handsama i juni.

Difor: eplemost, ikkje sjampanje, på bordet i hagen i denne omgangen.

Rådsordførar Timo Knoch i Hardangerrådet får eit kakestykke av to av dei tilsette i Hardanger tingrett, fyrstekonsulentane Ann Helen Opedal og Hilde Opedal (t.h.). – Eg er nesten freista til å gjera lovbrot for å bli dømd her, sa Knoch om dei lekre omgjevnadene.

Politikk vog mykje

Endåtil ein statssekretær hadde teke turen ut or hovudstaden for å skåla i most med ordførarane. John-Erik Vika (Sp) seier til HF at reforma til Solberg-regjeringa i 2021, som fjerna heile 37 tingrettar, førte til mykje uro. Sidan har nokre samanslåingar gått seg til, medan reforma ikkje har fungert like godt andre stader. Mellom anna reiseavstand og tilhøyrsle har vore viktige faktorar i den nye vurderinga, seier han.

– Viktigast av alt er at me har hatt god kontakt med kommunane og ordførarane, som har gjeve tilbakemeldingar. I Hardanger har det vore tydelege tilbakemeldingar, seier Vika.

Fyrstekonsulentane Hilde (t.h.) og Ann Helen Opedal takka statssekretær John-Erik Vika hjarteleg for at dei vart høyrde. Dei tilsette skreiv i 2022 ei lang høyringsfråsegn der dei tok til orde for eigen tingrett.

Han seier til HF at saka har teke to år mellom anna av di det kom så mange som kring 450 høyringsinnspel. Dessutan er det teke ein del grep som regjeringa ville sjå resultatet av fyrst. Der det fungerer med nye strukturar, har ikkje regjeringa ynskt å riva dei ned att.

Ei spesifikk grunngjeving for valet om å gjenoppretta akkurat dei fem utvalde tingrettane i ei eller anna form får ikkje ålmenta tilgang til. Felles for dei fem er eit sterkt politisk ynske lokalt. Slike har også kome frå andre regionar, seier Vika, men justeringar har gjort resultatet av reforma betre og protestane færre ein del stader.

Dei tilsette hadde ikkje kasta det gamle skiltet, og henta det fram til markeringa tysdag.

– Kva veit de om korleis tingrettane har fungert før og etter reforma?

– Når det gjeld det fagmessige, som kor lang tid ein har bruka på saker, har me ikkje bruka mykje tid på det. Me skal driva politikk. Ei av dei viktigaste tinga er å tryggja arbeidsplassane og nærleiken til tingretten. Dei plassane me har plukka ut, tilfredsstiller desse krava.

Vika understrekar at strukturendringa berre er eitt av fleire tiltak som vert lanserte for å betra rettstryggleiken. Mellom anna vil regjeringa lovfesta rettsstadene, slik at det må eit stortingsfleirtal til for å endra strukturen. Dessutan skal kvar rettsstad ha minst to domarar. I tillegg vert rettssalane utstyrte med utstyr for lyd og bilete, og alle rettslokale vil verta vurderte med tanke på tryggleik for dei som gjennomfører rettsmøta.

– Hadde forvitra

Rådsordførar i Hardangerrådet og Eidfjord-ordførar Timo Knoch (Ap) påpeikar at regionrådet har arbeidd med saka i fleire år. Den nye retten er meir ei nyskaping enn ei gjenoppretting, sidan dei nye kommunane i området aukar folketalet i nedslagsfeltet, framhevar han.

– Dette er viktig for kommunane, ikkje minst med tanke på rettstryggleiken og nærleiken til domstolen, seier Knoch, som representerer ein kommune som ikkje uttala seg i høyringa i 2022.

Seks kommunar med alt nær 40.000 innbyggjarar er i distriktet som kjem til å sokna til Hardanger tingrett om Stortinget stiller seg bak.

Ullensvang-ordførar Roald Aga Haug (Ap), som på eiga hand forfatta eit langt høyringsinnspel mot reforma i 2022, seier at hardangerpolitikarar har arbeidd intenst både for å hindra og sidan gjera om samanslåinga. Endringa er viktig for rekrutteringa og dei tilsette, meiner han.

– Om me hadde vore under Hordaland tingrett, er me redde for at rettsstaden vår ville ha forvitra. Å få tilbake sorenskrivar og få handa på rattet lokalt er veldig viktig, seier Haug.

Han ser ikkje ulemper med å gå frå éin til to tingrettar igjen. Han meiner at opprettinga har mykje å seia for innbyggjarane i dei aktuelle kommunane, men derimot lite å seia for Hordaland tingrett. Hardanger tingrett er uansett så ekstremt liten at han ikkje utgjer noko trugsmål som sjølvstendig tingrett, hevdar ordføraren.

Både Haug og ordførar Torgeir Næss (Ap) i Kvam meiner eit viktig poeng er at ein eigen tingrett med sorenskrivar gjer vegen til nedlegging mykje lengre. Haug trur at reforma i 2021 var det fyrste steget mot nedlegging.

– Me i Kvam er spesielt glade for at Samnanger sluttar seg til, og at samningane kjem til Norheimsund for å møta i retten, seier Næss.

Samningane, som sende eit helst likesælt høyringsinnspel i 2022, var ikkje til stades på Lofthus. Med Frp-ordførar – nærare bestemt Karl Kollbotn – er kommunen den einaste involverte med ei politisk leiing som ikkje representerer dagens regjeringsparti. HF har ikkje lukkast med å koma i kontakt med Kollbotn.

Statssekretær John Erik Vika og ordførar Roald Aga Haug i Ullensvang i passiar i tingrettshagen. Vika seier at massiv innsats og klare meldingar frå det politiske miljøet har medverka sterkt til avgjerda. Mellom andre Hardangerrådet kravde full revers.

Nøgd vossing

Endåtil vossingane, som ikkje brann for å gjera om domstolsreforma i høyringa våren 2022, glimra med sitt nærvær ved det flaggpynta kakebordet.

Ordførar Tonje Såkvitne (Sp) vedgår at heradet tidlegare var litt lunka, men at ho no er nøgd med utfallet. Det har vist seg at det i liten grad har vorte avvikla rettssaker på Voss etter reforma. Når det fyrst har skjedd, har det gjerne kome av at dei tilsette ved rettsstaden på Lofthus har kjempa for det, påpeikar ho.

– Då fell litt av argumentet vekk. Når dei i Bergen ikkje er interesserte i å finna løysingar på det, spelar det ei stor rolle, seier Såkvitne.

Ho ser fram til å få eit betre grunnlag for eit advokatfagleg miljø knytt til både Hardanger tingrett og den eksisterande jordskifteretten på Voss. Dessutan har det mykje å seia at retten kjem tettare på og gjev mindre belasting for alle partar, seier Såkvitne.

Einsam kritikar

– Eg vert aldri overraska over politiske avgjerder. Det som skjer, det skjer. Men dette er for så vidt ikkje avgjort enno, seier sorenskrivar Håkon Rastum i Hordaland tingrett.

Han rådde i fråsegna i høyringa i 2022 frå å splitta tingretten att, og meiner framleis at det «ikkje er ei god domstolsfagleg avgjerd».

– Spesielt med omsyn til Hardanger, Voss og Samnanger. For Bergen har det ikkje så mykje å seia, seier Rastum til HF.

Dagens struktur gjev etter hans syn betre og meir effektiv bruk av offentlege midlar enn to separate domstolar. Med éin tingrett er det mykje enklare å utnytta ressursane på ein god måte og på tvers av rettsstadene. «Dette inneber strengt tatt også tryggare arbeidsplassar på rettsstad Lofthus», skreiv Rastum i høyringsbrevet. Han påpeika elles at Hardanger tingrett hadde kort sakshandsamingstid og få saker per domar – altså overkapasitet på grunn av dårleg tilgang på saker – dei siste åra.

Sorenskrivar Håkon Rastum meiner ein sams domstol gjev betre utnytting av ressursane, til dømes ved å flytta på rettssaker og domarar internt i tingrettsområdet. Det positive med ein eigen tingrett i Hardanger er at dei tilsette får meir makt over eigen arbeidskvardag, meiner han.

Han meiner elles at fleire domarar gjev betre grunnlag for å sikra fagleg oppdatering.

– Når éin organisasjon fordeler den faglege utviklinga, vert det mykje betre enn om ein sit åleine. Sjølv om ein samarbeider, vert det ikkje det same. Det gjeld også på sakshandsamarsida, seier Rastum.

Han meiner det ikkje er ideelt å ha ein domarfullmektig som tingrettsdomar, slik stoda har vore i Hardanger. Den siste tida har ein tingrettsdomar frå Bergen vore omplassert til Hardanger, med skifte som fagområde, men slikt kostar, påpeikar Rastum. Han meiner at både to og tre embetsdomarar er for lite. Med fleire tilsette kan ein utvida fagfelta til dei tilsette og oppnå større fleksibilitet, påpeikar han.

Fleire drista seg til å meina at tingrettslokala på Lofthus er dei finaste i Noreg. Ramma for festen kunne vore verre.

Han nemner eit døme: Då ein domar vart sjuk før ei sak i Norheimsund ein måndag, sette Rastum i sving arbeid med å skaffa ein erstattar sundag kveld. Det hadde han aldri gjort om Hardanger tingrett var ein separat domstol, seier han.

– Eg er sorenskrivar i Hordaland. Det er prioritet éin. Er me ikkje saman, er Hardanger prioritet to eller tre. Det er alltid nok å gjera. Då må du prioritera det du har ansvar for, seier Rastum, som ikkje trur at rettsstaden på Lofthus er tryggare no enn då han var underlagd Hordaland tingrett.

– Kva slags lov er det?

Statssekretær Vika seier at regjeringa er klar over at ho får fagleg motstand frå enkelte sorenskrivarar, men også at ho har veldig god støtte frå andre og frå domarar. Det viktigaste er å skapa tryggleik og føreseielege vilkår, meiner han.

Her er ordførarane samla ved tingrettslokalet på Lofthus. Frå venstre: Jens Olav Holven i Ulvik, statssekretær John-Erik Vika, Torgeir Næss i Kvam, Tonje Såkvitne i Voss, Roald Aga Haug i Ullensvang og Timo Knoch i Eidfjord.

– Det store argumentet for samanslåing var at ein i ein rettskrins kunne bruka tilsette ved alle rettsstader og sjonglera på tvers. Kritikarane seier at no kan me ikkje det lenger. Men kva slags lov er det som seier at me ikkje kan samarbeida? I staden for at éin sorenskrivar fordeler saker på fire rettsstader, er det kanskje tre–fire som kan samarbeida. Og kvifor skulle dei ikkje kunna det? Om ein treng hjelp, kan ein snakka saman. I dag er det lettare enn for berre ti år sidan. Då var skotta mellom sorenskrivarane mykje tettare enn i dag. Det er ikkje anten–eller. Me har valt å ta til oss det politikarane, spesielt i Hardanger, har sagt, seier Vika.

Han og regjeringa har ikkje bønhøyrt berre hardangerkommunane og regionrådet. Både Hardanger politistasjonsdistrikt og Advokatfirma Romstad AS i Odda tok til orde for å gjera om reforma i høyring i 2022.

Tingretten på Lofthus hadde fire tilsette og var landets minste domstol. Rettsstad Bergen hadde om lag 22 gonger så mange i 2022, mellom dei 30 faste tingrettsdomarar.
Laga med Labrador CMS